Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn
Født25. september 1903[1][2]
Død9. mars 2001[1][2] (97 år)
Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
Beskjeftigelse Kunstmaler, billedhugger
Nasjonalitet Norge

Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn (født 25. september 1903, død 9. mars 2001) var en norsk maler og billedhugger.

Han studerte hos André Lhote og Othon Friesz i Paris 1923–1924 (ble kjent med Giacometti) og hos Halfdan StrømKunstakademiet i Oslo 1925–28, der han også ble kjent med Christian Krohg og Axel Revold. Den første separatutstilling som maler avholdt han i 1929, og så sent som i 1994 stilte han ut (Galleri Bellman).[3] Som tegner debuterte han i 1934.[4] Han virket særlig som portrettmaler, flere ganger av Kong Haakon VII. Utover å henge på slottet finner man hans Kveld på Brunlanes i Nasjonalgalleriet.[5] I syv var han i Bildende Kunstneres Styre. Utover å sitte i Statens Kunstjury, var han formann for Norges Biennale-komité for Venezia og São Paulo.

Han var sønn av slektsgransker Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869–1953) og Margrethe Borchgrevink (1873–1963) av slekten Borchgrevink. Broren Jørgen Finne-Grønn (1905–1998) ble ambassadør. Hans døde tre uker etter kona Liv Friis Holler (1906–2001).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Hans Finne-Grønn, Hans_Finne-Grønn
  2. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Hans Finne-Grønn, b8a93d5a-ae3e-41c3-bff9-9f6d983c77b5
  3. ^ Annemor Møst, Den «siste» bohem i VG, 9. oktober 1994.
  4. ^ Arvid Møller, Hans Finne-Grønn, nekrolog i Aftenposten, 19. mars, 2001.
  5. ^ Hans Finne-Grønn i Store Norske.