Othon Friesz
Othon Friesz | |||
---|---|---|---|
Født | Achile-Émile Othon Friesz 6. feb. 1879[1][2][3][4] Le Havre[5] | ||
Død | 10. jan. 1949[1][4][6][7] (69 år) Paris[5] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lærer | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts École supérieure d'art et design Le Havre-Rouen | ||
Nasjonalitet | Frankrike[5][8] | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Utmerkelser | Æreslegionen[9] | ||
Othon Friesz, fullt navn Henri-Achille-Émile-Othon Friesz (født 6. februar 1879 i Le Havre i Frankrike, død 10. januar 1949 i Paris), var en fransk fauvistmaler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans forfedre var skipsbyggere og sjøkapteiner flere generasjoner bakover. På skolen ble han venn med Raoul Dufy. De gikk sammen på det lokale kunstakademi 1895-96 og dro til Paris, hvor de ble kjent med kretsen rundt Matisse (Albert Marquet og Georges Rouault, bl.a.) Da disse gjorde opprør mot akademikunsten slik Bonnat sto for den, ble han med i fauvistbevegelsen, og stilte ut bilder sammen med dem i 1907.
Kunstnerisk karriere, utstillinger
[rediger | rediger kilde]Hans første utstilling fant sted i 1900 i salongen arrangert av Société des artistes français i Paris. I 1904 fulgte deltakelser i Salon d'automne og i 1906 i Salon des indépendants.
Friesz reiste med sine kunstnervenner i 1911 og 1912 til Portugal og Belgien, såvel som til München og Düsseldorf.
Han dro på denne tiden hjem til Normandie igjen. Han følte at hans røtter der ville bety noe for ham som maler, og endret stilen til en mere tradisjonell.
Det fulgte deltakelser på utstillinger av Berliner Sezession i Tyskland, og i 1913 ved Armory Show i New York City og en utstilling i Chicago.
Fra 1912 til 1921 var han professor ved Académie Moderne i Paris, skjønt med et langt krigsavbrudd: Han ble innkalt til den franske hæren i 1914 og deltok i krigen til 1918. I 1919 kom han tilbake til Paris, hvor han ble til sin død, med bare korte turer til Toulon og Jurafjellene.
Fra 1925 var han professor ved Académie Scandinave og fra 1926 ved Académie de la Grande Chaumière. I 1937 gestaltet han (sammen med Raoul Dufy) Palais de Chaillot på verdensutstillingen i Paris.
Hans senere arbeider er mindre preget av livlige arabesker og lysende farger. Han malte mere likt det hans gamle lærer fra Le Havre hadde lært fra seg, med islett av inspirasjon fra idealer som Poussin, Chardin og Corot, med respekt for Cezannes tanker om logisk komposisjon, enkel fargetonalitet, soliditet og klart skille mellom flatene. Han kan også sies å ha en snev av noe barokt i strøkene som har gitt mere liv til landskaper, stilleben og figurkomposisjoner.
Han er gravlagt i Cimetière du Montparnasse i Paris.
Senere utstillinger
[rediger | rediger kilde]- Braque-Friesz, musée de Lodève, 2005
- Émile-Othon Friesz, le Fauve baroque, Roubaix, La Piscine, Musée d'Art et d'Industrie, 2007
- Othon Friesz, Le Fauve baroque, musée d'art moderne de Céret du 24 juin au 30 septembre 2007
- Othon Friesz, le Fauve baroque, Le Havre, musée d'art moderne André-Malraux, du 20 octobre 2007 au 27 janvier 2008
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118703285, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Othon Henri Achille Emile Friesz», Léonore 19800035/799/90441[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Achille Emile Othon Friesz», RKD kunstner-ID 29525[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118703285, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 129479767, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 7688, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 29525, rkd.nl, besøkt 7. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Othon Friesz på Artcyclopedia med mange lenker
- (en) Othon Friesz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons