Othon Friesz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Othon Friesz
Othon Friesz, c.1930.jpg
Født Achille-Émile Othon Friesz
6. februar 1879
Le Havre
Død 10. januar 1949
Paris
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Utdannelse École nationale supérieure des Beaux-Arts, École supérieure d'art et design Le Havre-Rouen
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Æreslegionen

Othon Friesz hadde atelier i rue Notre-Dame-des Champs i Paris fra 1914 til 1949

Othon Friesz, fullt navn Henri-Achille-Émile-Othon Friesz (født 6. februar 1879 i Le Havre i Frankrike, død 10. januar 1949 i Paris), var en fransk fauvistmaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans forfedre var skipsbyggere og sjøkapteiner flere generasjoner bakover. På skolen ble han venn med Raoul Dufy. De gikk sammen på det lokale kunstakademi 1895-96 og dro til Paris, hvor de ble kjent med kretsen rundt Matisse (Albert Marquet og Georges Rouault, bl.a.) Da disse gjorde opprør mot akademikunsten slik Bonnat sto for den, ble han med i fauvistbevegelsen, og stilte ut bilder sammen med dem i 1907.

Kunstnerisk karriere, utstillinger[rediger | rediger kilde]

Hans første utstilling fant sted i 1900 i salongen arrangert av Société des artistes français i Paris. I 1904 fulgte deltakelser i Salon d'automne og i 1906 i Salon des indépendants.

Friesz reiste med sine kunstnervenner i 1911 og 1912 til Portugal og Belgien, såvel som til München og Düsseldorf.

Han dro på denne tiden hjem til Normandie igjen. Han følte at hans røtter der ville bety noe for ham som maler, og endret stilen til en mere tradisjonell.

Det fulgte deltakelser på utstillinger av Berliner Sezession i Tyskland, og i 1913 ved Armory Show i New York City og en utstilling i Chicago.

Fra 1912 til 1921 var han professor ved Académie Moderne i Paris, skjønt med et langt krigsavbrudd: Han ble innkalt til den franske hæren i 1914 og deltok i krigen til 1918. I 1919 kom han tilbake til Paris, hvor han ble til sin død, med bare korte turer til Toulon og Jurafjellene.

Fra 1925 var han professor ved Académie Scandinave og fra 1926 ved Académie de la Grande Chaumière. I 1937 gestaltet han (sammen med Raoul Dufy) Palais de Chaillot på verdensutstillingen i Paris.

Hans senere arbeider er mindre preget av livlige arabesker og lysende farger. Han malte mere likt det hans gamle lærer fra Le Havre hadde lært fra seg, med islett av inspirasjon fra idealer som Poussin, Chardin og Corot, med respekt for Cezannes tanker om logisk komposisjon, enkel fargetonalitet, soliditet og klart skille mellom flatene. Han kan også sies å ha en snev av noe barokt i strøkene som har gitt mere liv til landskaper, stilleben og figurkomposisjoner.

Han er gravlagt i Cimetière du Montparnasse i Paris.

Senere utstillinger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]