Jørgen Finne-Grønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørgen Finne-Grønn
Født30. juli 1905
Død3. oktober 1998 (93 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Offiser av Kroneordenen, kommandør av St. Olavs Orden

Jørgen Magnus Finne-Grønn (født 30. juli 1905, død 3. oktober 1998) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent fra tiden i Tsjekkoslovakia da han oppdaget en spion.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jørgen Finne-Grønn var sønn av slektsgransker Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869–1953) og Margrethe Borchgrevink (1873–1963) av slekten Borchgrevink. Broren Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn (1903–2001) var en kunstmaler som portretterte både konger og statsledere.

Etter examen artium 1924 og cand.jur. 1931 ble han sekretær i Utenriksdepartementet.

Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]

Han ble stasjonert ved konsulatet i Marseille 1933 og ved legasjonen i Ankara 1934. Etter å ha tatt utenriksdepartementets aspirantkurs i 1936 reiste han året etter til konsulatet i New York City og var en tid. Fra 1941 var han ved legasjonen i London (i dag Norges ambassade i London) som legasjonssekretær. Etter noen år i Brussel fra 1946, ble han i 1948 byråsjef og i 1950 protokollsjef.

I 1947 giftet Jørgen seg med Margretha Christiansen (født 1918).[2]

Dernest var han ambassadør i Tsjekkoslovakia stasjonert ved Norges ambassade i Praha med sideakkreditering til Budapest, fra 1952 til 1958. I Grønne-Finns periode var det at den 41-årige tsjekkiske Vladimír Veselý i 1957 ble dømt til tjuefem års fengsel for å ha spionert for Norge via den fire år yngre kansellist Einar Nord Stenersen som fra 1955 var tilknyttet ambassaden for «å undersøke Legasjonens sikkerhetsforhold med henblikk på mulige forbedringer».[3] I ettertid ble det kjent at Stenersen fant nitten mikrofoner.[4]

Fra 1960 var han ambassadør til Chile, sideakkreditert til Lima og La Paz, og til sist ambassadør i Portugal fra 1966, stasjonert ved Norges ambassade i Lisboa. Han fikk St. Olavs Orden i 1967 og ga seg i Lisboa 1972, da han pensjonerte seg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finne-Grønn, Jørgen i Hvem er Hvem 1973.
  2. ^ Fødsels- og dødsår er hentet delvis fra gravferdsetaten i Oslo
  3. ^ Terje Englund, En norsk spiontragedie i Aftenpostens morgenutgave den 23. mars, 2005.
  4. ^ Arild M. Jonassen, Mange norske spioner. Få av dem ble avslørt i Aftenposten den 29. mars, 2005, online Agent var mikrofonjeger fra 29. mars 2005.