Hopp til innhold

Hans Albers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Albers
FødtHans Philipp August Albers
22. sep. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5]
Død24. juli 1960[6][7][3][8]Rediger på Wikidata (68 år)
Berg
BeskjeftigelseSanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, musiker Rediger på Wikidata
EktefelleClaire Dux
Partner(e)Hansi Burg
NasjonalitetTyskland
GravlagtOhlsdorf gravlund[7]
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960)
Såretmerket
Cross of Honour for Combatants, with Swords (ukjent)
Signatur
Hans Albersʼ signatur

Hans Philipp August Albers (1891–1960) var en tysk skuespiller og sanger.[9]

Albers ble født og vokste opp i Hamburg.[10] Etter første verdenskrig flyttet han til Berlin der han avanserte som skuespiller ved forskjellige scener og ved Komische Oper. Samtidig medvirket han i rundt hundre stumfilmer. Fra 1929 var han med i mange tyske lydfilmer, blant annet i Den blå engel (1930) med Marlene Dietrich og Emil Jannings. I 1934 spilte Albers tittelrollen i Fritz Wendhausens filmatisering av Ibsens skuespill Peer Gynt. Han hadde også hovedrollen i fargefilmen Münchhausen fra 1943.

Han døde på et sanatorium i Kempfenhausen ved Starnberger See i Oberbayern.[11]

Utmerkelser, priser og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Dekorasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Gullbjørnen (beste skuespiller) for Vor Sonnenuntergang (1956)

Hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]
  • Stjerne på Boulevard der Stars (2021)
  • Hans-Albers-Platz i bydelen St. Pauli er oppkalt etter ham
  • Statue av Albers, laget av Jörg Immendorff, på Hans-Albers-Platz[12]
  • Minneplakett på huset hvor han bodde i Schöneberger Ufer 61, Tiergarten
  • Et skip hos rederiet HADAG var oppkalt etter ham (1968, skipet har senere byttet navn og eierskap flere ganger)

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
  • Fjernsynsfilmen Die Liebe des Hans Albers fokuserer på Albers’ forhold til Hansi Burg, som han var gift med.[13] Burg var jødisk, og Albers ble presset til å skille seg fra henne i 1935, etter NSDAP tok makten.[14]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Stumfilm
  • 1917 Das Spitzentuch der Fürstin Wolkowska
  • 1917 Die Tochter der Gräfin Stachowska
  • 1918 Das Lied der Colombine
  • 1918 Der Mut zur Sünde
  • 1918 Am Scheidewege
  • 1918 Liebe und Leben
  • 1918 Leuchtende Punkte
  • 1918 Halkas Gelöbnis
  • 1918 Der Fluch des Nuri
  • 1919 Aus eines Mannes Mädchenjahren
  • 1920 Das Grand Hotel Babylon
  • 1920 Die 999. Nacht
  • 1921 Taschendiebe
  • 1921 Söhne der Nacht
  • 1922 Der böse Geist Lumpaci Vagabundus
  • 1922 Menschenopfer
  • 1922 Der falsche Dimitry
  • 1922 Lyda Ssanin
  • 1923 Irene d’Or
  • 1923 Fräulein Raffke
  • 1923 Inge Larsen
  • 1924 I skyggen av guillotinen
  • 1924 Auf Befehl der Pompadour
  • 1924 Gehetzte Menschen
  • 1925 Ein Sommernachtstraum
  • 1925 Halbseide
  • 1925 Der König und das kleine Mädchen
  • 1925 Vorderhaus und Hinterhaus
  • 1925 Das Mädchen mit der Protektion
  • 1926 Es blasen die Trompeten
  • 1926 Die Gesunkenen
  • 1926 Der Mann aus dem Jenseits
  • 1926 An der schönen blauen Donau
  • 1926 Livets variete
  • 1926 Die Warenhausprinzessin
  • 1926 Die versunkene Flotte
  • 1927 Rinaldo Rinaldini
  • 1927 En perfekt gentleman
  • 1927 Die Frau, die nicht nein sagen kann
  • 1927 Eine Dubarry von heute
  • 1927 Der größte Gauner des Jahrhunderts
  • 1927 Die Villa im Tiergarten
  • 1927 Primanerliebe
  • 1927 Üb’ immer Treu’ und Redlichkeit
  • 1927 Der goldene Abgrund / Schiffbrüchige des Lebens
  • 1928 Frauenarzt Dr. Schäfer
  • 1928 Herr Meister und Frau Meisterin
  • 1928 Prinzessin Olala
  • 1928 Saxophon-Susi
  • 1928 Weib in Flammen
  • 1929 Der rote Kreis
  • 1929 Asphalt
  • 1929 Mascottchen
  • 1929 Vererbte Triebe: Der Kampf ums neue Geschlecht
  • 1929 Drei machen ihr Glück
Lydfilm

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001479, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002142479, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Albers[Hentet fra Wikidata]
  5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118501402, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Find a Grave, besøkt 9. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. Autorités BnF, BNF-ID 14066575p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 18. januar 2018.
  10. Svendsen, Trond Olav (24. februar 2025). «Hans Albers». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025.
  11. Svendsen, Trond Olav (24. februar 2025). «Hans Albers». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2025.
  12. Uwe Bahnsen, Kerstin von Stürmer: Trümmer Träume Tor zur Welt. Die Geschichte Hamburgs von 1945 bis heute. Sutton Verlag, Erfurt 2012, ISBN 978-3-95400-050-0, S. 101.
  13. Carola Grosse-Wilde (6. januar 2021). «Die Liebe des Hans Albers» (på tysk). Jüdische Allgemeine. Besøkt 27. mai 2022.
  14. Michaela Krützen: Hans Albers. Eine deutsche Karriere. Beltz; Quadriga, Weinheim; Berlin 1996. ISBN 978-3-88679-252-8. S. 158 f., 286, 317

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]