Halvor Myrvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halvor Myrvoll
Halvor Anundsson som soldat i Hæren i 1920, kort før han begynte å delta i nasjonale skikonkurranser. Hans tydelige pasifistiske ståsted kommer blant annet til uttrykk i diktet «I kongens klær».
Født15. aug. 1901Rediger på Wikidata
Død7. apr. 1971Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseSkiløper, langrennsløper, kombinertløper Rediger på Wikidata
PartiSosialistisk Folkeparti
NasjonalitetNorge

Halvor Anundsson Myrvoll (født 15. august 1901 i , død 7. april 1971 i Bø; opprinnelig Halvor Anundsson Orebakken) var en norsk skiløper, gårdbruker, lokalpolitiker, pasifist og lyriker fra Bø i Telemark. Han var landskjent som skiløper (kombinert og langrenn) i 1920-årene og deltok i en rekke Norgesmesterskap.[1] Han markerte seg gjennom et livslangt fredsengasjement som blant annet kom til uttrykk i antikrigsdiktene «I kongens klær» og «Ein ungdom spør». Han ble i 1960-årene medlem av det nystiftede Sosialistisk Folkeparti.

Skiløper[rediger | rediger kilde]

Han var landskjent som skiløper innen kombinert og langrenn i 1920-årene og mottok samlet rundt 75 skipremier. Han kom blant annet på førsteplass i klasse B i landsrennet (tilsvarende NM) på Rjukan i 1924, på andreplass i klasse A i 17-kilometeren i Holmenkollen i 1926, på andreplass i klasse A i landsrennet i Skien samme år og på andreplass i slalåm i landsrennet på Rjukan i 1929.[1]

Bureisning[rediger | rediger kilde]

Han reiste fra 1930 bureisingsbruket Myrvoll. Myrvoll ble skilt ut fra en av Folkestadgårdene samme år og kjøpt av Halvor Orebakken. «Det var da bare myr, skog og utmark, og Halvor tok straks fatt på arbeidet med å bryte opp dette.»[2] Myrvoll ble omtalt som et mønsterbruk av lokalhistorikeren Knut H. Nordbø, som skrev at «særlig [Halvor A. Orebakken] har paa sit bureisningsbruk Myrvoll utført et arbeide der vekker almindelig beundring».[3] For dette fikk han bl.a. Telemark Landbruksselskaps premie i 1935.[4] I 1937 fikk han også en påskjønnelse fra kommunestyret for bureisingsarbeidet, etter initiativ fra advokat, industrimann og filantrop Eivind Eckbo som også finansierte gaven;[5] Eckbo hadde nylig bosatt seg i Bø og kjøpt storgården Borgja. Ved bevilling fra Justisdepartementet tok han navnet Myrvoll etter sitt eget bureisingsbruk i 1935.[6] Han arvet senere også farsgården Orebakken.

Diktning og politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Myrvoll markerte seg gjennom et livslangt fredsengasjement som blant annet kom til uttrykk i antikrigsdiktene «I kongens klær» og «Ein ungdom spør». Han skrev også dikt med mer lokale motiver, som delvis ble trykket i aviser og bøker. Blant disse er «Bø song»[7] og «Skihopparvise» (Norsk Barneblad 1959).[8] Han hadde flere offentlige verv i Bø fra 1935: Han var medlem av skolestyret,[9] fattigstyret,[10] jordstyret og småbruk- og bustadnemnda,[11] varamedlem av overlikningsnemnda og nemnda for trygdekassa,[12] og medlem av formannskapet.[13] Han ble i 1960-årene medlem av Sosialistisk Folkeparti og var blant undertegnerne av oppropet «Stans krigen i Vietnam» som ble trykket i flere norske aviser i 1966.[14]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var gift med Margit Olavsdotter Haugen (1902–1997), datter av mangeårig Venstrepolitiker i Bø, Olav Olavsson Haugen. Halvor Myrvoll var etterkommer i mannslinjen av capitaine des armes Ole Pedersen (1677–1726) fra Sjøbua i Sauherad og Aaste Sophie Scheidener (død 1798), datter av løytnant Christopher Gothard Scheidener (1673–1737) og Anna Margretha von Hollen (f. ca. 1680), som skal være fra Livland. Han var også etterkommer av de kjente storbøndene Sveinung Vreim, Halvor Borgja og Olav Folkestad gjennom en rekke slektslinjer.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Myrvoll (tidl. Orebakken), Halvor». Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind: Telemark – Sørlandet – Vestlandet. Oslo: Skiforlaget. 1957. s. 189. 
  2. ^ Bø-soga; Gards- og ættesoga, bd. 4, s. 445–447
  3. ^ Knut H. Nordbø (1991). Trekk frå folkelivet i Bø i eldre tider. [Bø i Telemark]: Bø lokalhistoriske arkiv : Bø bygdemuseum. s. 50. ISBN 8291041016. 
  4. ^ Telemark Arbeiderblad 25. mai 1935 s. 1
  5. ^ «Gave til dugande nybrottsmann i Bø», Telemark Arbeiderblad 18. desember 1937 s. 1
  6. ^ Norsk Kundgjørelsestidende 5. oktober 1935
  7. ^ Jørgen Roheim, Hvor de gamle sier møtes, s. 119, Porsgrunn, 2007
  8. ^ Norsk Barneblad, 72. årgang, 1959, s. 36
  9. ^ Telemark Arbeiderblad, 10. mars 1937
  10. ^ Telemark Arbeiderblad 8. januar 1938 s. 1
  11. ^ Varden, 23. desember 1943
  12. ^ Varden, 29. november 1943
  13. ^ Fylkesavisen 26. januar 1945 s. 1
  14. ^ «Stans krigen i Vietnam», Dagbladet, 4. juli 1966, s. 13
  15. ^ Stian Henneseid og Gregar O. Nordbø (1986). Bø-soga II: Gards- og ættesoga IV. s. 445–447.