Sveinung Vreim
- For musikkverket, se Sveinung Vreim (musikkverk)
| Sveinung Vreim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1605 Bø | ||
| Død | 1666 Bø | ||
| Beskjeftigelse | Bonde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sveinung Sveinungsson Vreim, også kalt Sølv-Sveinung, (født 1605 på Vreim, død 1666 på Vreim) var en storbonde fra Bø i Telemark som levde på 1600-tallet og som det er knyttet flere fortellinger til i folketradisjonen. Han er hovedperson i et sagn innsamlet av Magnus Brostrup Landstad, og er også særlig husket gjennom korverket Sveinung Vreim (1940) av Klaus Egge, et stort symfonisk epos for soli, kor og orkester, basert på en episk fortelling om Sveinung Vreim i diktverket Jonsoknatt (1933) av Hans Henrik Holm.
Sveinung Sveinungsson var fra storgården Vreim og var sønn av en av Bøs fremste storbønder i første del av 1600-tallet, Sveinung Gjermundsson Vreim, som var lensmann i Bø fra 1633 til 1640. I 1663 eide Sveinung Sveinungsson mellom 30 og 40 tønner land, og var distriktets rikeste. På høyden av sin rikdom eide Sveinung Vreim gårdene Vreim, Erikstein, Eikja, Vatnar, Folkestad, Stokland og Åse i Bø, og i tillegg en rekke gårder utenfor bygda (Norheim, Holte, Dale, Heljestad, Rui, Dalane, Garvik, Brekke, Utgarden, Sundbø).[1] Hans rikdom gav opphav til kallenavnet Sølv-Sveinung og det er knyttet en rik muntlig tradisjon til ham. Ifølge tradisjonen var det en hemmelig sølvgruve på eiendommen hans, og det ble sagt at det var trollene som hjalp ham til hans store rikdom.[2][3]
Holms litterære Sveinung Vreim er bare løst inspirert av virkelighetens Sveinung Vreim. I Holms Jonsoknatt er Sveinung Vreim en elgskytter og jentefut som lokkes av erotiske fantasier og blir forført av hulderen Gusi: «Det dypest menneskelige i Jonsok-natt er efter min mening den lange fortelling om Sveinung Vreim, og den eier en spennvidde som når fra den brutaleste sanselighet til den høieste religiøse ekstase», skrev professor i europeisk litteratur Harald Beyer.[4]
Sveinung Sveinungsson Vreim er også omtalt i romanen Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 av Dag Solstad, som en av forfatterens forfedre.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sølv-Sveinung regjerte på denne garden», Varden, 3. nov. 2017.
- ^ Magnus Brostrup Landstad (1995). «Sveinung Vreim». Mytiske sagn fra Telemark: etterlatte opptegnelser. [Porsgrunn]: Forl. Grenland. s. 71–73. ISBN 8290526172.
- ^ Olav Kvaalen (1979). Stubbar om telegubbar. Bø i Telemark. s. 18–51.
- ^ Hans Henrik Holm: dikting og gransking gjennom 25 år. Oslo: Sverre Kildahls boktrykkeri. 1958. s. 43.
- ^ Dag Solstad (2013). Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896. Oslo: Oktober. ISBN 9788249513222.