Halvor Fossum Lauritzsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvor Fossum Lauritzsen
Født1. mars 1959Rediger på Wikidata (62 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Humanitær hjelpearbeider, sykepleier, direktørRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, Université de Lausanne, Forsvarets høgskoleRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden (2006)Rediger på Wikidata

Halvor Fossum Lauritzsen (født 1. mars 1959 i Bærum) er en norsk sykepleier, nødhjelpsarbeider og administrerende direktør som har hatt stillingen som utenlandsjef i Norges Røde Kors. Han har blitt omtalt som en av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere.[1]

Lauritzsen er utdannet akuttsykepleier. I tillegg har han til en cand mag i sosiologi og kriminologi, en mastergrad i administrasjon og økonomi, og hovedkurs fra Forsvarets Høgskole.[2] Han arbeidet som ambulansesjåfør de første årene av yrkeskarrieren. Etter sykepleierutannelsen arbeidet han ved et sykhus i Bærum. I 1986 meldte han seg inn i Afghanistankomiteen og begynte samtidig å involverte seg i Røde Kors-arbeid. I 1988 reiste han til Kabul i Afghanistan for å delta i nødhjelpsarbeid på et feltsykehus.[3] Landets befolkning var på den tiden i stor nød etter nesten ti år med Sovjetisk okkupasjon.[3] I 1991 ble han som første ikke-sveitser delegasjonsleder for en utenlandsoperasjon i Røde Kors. Det skjedde i Etiopia i 1991. Lauritzsen har siden deltatt og ledet hjelpearbeidet i noen av de aller verste katastrofene i verden. Deriblant steder som Rwanda, Balkan, India, Kambodsja, Tyrkia, Sudan, Øst-Timor, Etiopia, Afghanistan, Nord-Korea, Irak og Gaza.[2] Lengst opphold har han hatt i Afghanistan. Her har han hatt kortere og lengre opphold både i 1988, 1989, 1990, 1991, 1995 og 2005. Han har hatt stillingen som katastrofesykepleier, nødhjelpskoordinator og utenlandssjef i Norges Røde Kors.

I 2005 ble han headhuntet til FN av Jan Egeland til et oppdrag som gikk ut på å finne ut av hvorfor verden ikke klarte å gi nok u-hjelp. Samtidig skulle han, som en av fire, se på den globale samkoordineringen av bistand og u-hjelp. Arbeidet ble avsluttet i 2006. I 2007 sluttet han jobben som utenlandssjef for å bli administrerende direktør i oljevernberedskap-selskapet RCG. I 2009 fikk han en lederstilling i kraftselskapet SN Power.[4][5]

I 2011 utgav han selvbiografien Å redde liv. Boka ble ført i pennen av Terje Svabø.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Lauritzsen utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han fikk den på bakgrunn av sin uvurderlige og utrettelige innsats gjennom Røde Kors for å hindre og lindre menneskelige lidelser.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Profesjonell pendler i nød og elendighet». NoradDev (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  2. ^ a b haga, tekst: sverre gunnar (24. januar 2004). «Kors på halsen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  3. ^ a b Å redde liv (norsk). Font Forlag AS. 11. november 2011. ISBN 978-82-8169-168-1. 
  4. ^ «Reisende i samfunnsansvar». www.statkraft.no (norsk). 31. august 2009. Besøkt 21. juni 2020. 
  5. ^ «Halvor Fossum Lauritzsen». SNPower (engelsk). Besøkt 5. oktober 2020. 
  6. ^ «Å redde liv - Halvor Fossum Lauritzsen | Terje Svabø | 9788281690820». Haugenbok.no (norwegian). Besøkt 21. juni 2020. 
  7. ^ «St. Olavs Orden til Halvor Fossum Lauritzen». www.bt.no. 2006. Besøkt 5. oktober 2020.