Hallvard Gråtopp

Hallvard Gråtopp (trolig død 1438) var leder for et bondeopprør i Vestfold og i bygdene omkring Oslo i 1438. I Vestfold ble adelsgården Brunla herjet, og i Aker og Bærum forsøkte man å holde tilbake den skatten som skulle betales til Akershus slott. Opprøret er kjent gjennom en håndfull brev som er trykt i Diplomatarium Norvegicum, men brevene omtaler ikke opprøret direkte. Brevene forteller om erstatninger som de deltakende bøndene måtte betale til beboerne på Brunla, og om personer som beklager at de hadde fulgt «forræderen» Hallvard Gråtopp, men som nå lover troskap til kongen og hans menn. Brevene nevner ikke noen straff for Hallvard Gråtopp; ei heller nevnes det ettertrykkelig at han var i live da brevene ble skrevet. Det kan tyde på at han mistet livet i opprøret.

Brevene viser at bønder fra Telemark var med på herjingen av Brunla, og bøndene fra Gjerpen skipreide, Bamble skipreide og Ulefoss skipreide måtte bøte ei ku eller tre huder hver.

På denne bakgrunn knyttes Hallvard Gråtopp til Telemark. Fra Drangedal kommer tradisjonen om det opprøret bondehøvdingen Hallvard Gråtopp ledet rundt 1450. Professor i historie Ludvig L. Daae identifiserte ham i sin tid med «Herren Halvor», en sagnskikkelse som skal ha bodd på gården Vrålstad (Roaldstad) i bygda Tørdal i Drangedal kommune i Telemark. Dette har andre skribenter bygd videre på, bl.a. bygdebokforfatteren Olav Sannes i sin bygdebok for Drangedal og Tørdal fra 1924. Gjennom mer enn 100 år har Gråtopp-tradisjonen stått sterkt i Drangedal. I 1938, 500 år etter opprøret, fikk han sitt eget minnesmerke ved gården Vrålstad.

I 1988 publiserte professor i historie Claus Krag en artikkel i Telemark Historielags tidsskrift Telemarks historie hvor han kommenterte Daaes arbeid. Krag mente at plasseringen av Hallvard Gråtopp på Vrålstad var meget svakt fundert. Dersom opprørslederen hadde eid og bebodd Vrålstad, burde en forventet at kronen ville beslaglagt gården, men Vrålstad ser ut til å ha vært selveiergods gjennom hele 1400-tallet. Hallvard Gråtopp kan følgelig ikke med sikkerhet knyttes til noe bosted eller noen slekt.

«Gråtoppslottet»

Omkring 11 km sør for Vrålstad, ved gården Holte, finnes det rester etter en bygdeborg. Åsen heter i dag offisielt Gråtoppslottet. På 1870-tallet ble det tatt mye stein derfra til grunnmur på gården Holte og til veibygging. Borgen er trolig fra folkevandringstiden, ca. 400-600 e.Kr. På 1800-tallet ble bygdeborgen omtalt i Thelemarkiske Optegnelser av Conrad Nicolai Schwach, som kalte den «Gråtoppslottet». Senere litteratur brakte dette navnet videre, og det har vært spekulert i om Hallvard Gråtopp forskanset seg i bygdeborgen. Gjennom nyere litteratur kan man få inntrykk av at Gråtoppslottet er et navn med røtter tilbake til 1400-tallet, men Claus Krag mener at Gråtopp er et naturbeskrivende navn og at navnet Gråtoppslottet er en romantisk konstruksjon fra Schwachs side. Bygdeborga var etter all sannsynlighet en ruinhaug også på 1400-tallet, og kan vanskelig ha blitt brukt som forskansning på det tidspunktet ^{[trenger referanse]}.

«Herren Halvors kiste»

På gården Vrålstad i Drangedal finnes en liten smal jernbeslått kiste. Denne skal ha blitt funnet i muren på bygdeborgen da stein ble fjernet, og ble oppbevart på Vrålstad til slutten av 1800-tallet. Vrålstad-bøndene eide den sammen, og betraktet den som en helligdom. Den sto på hver gård et år av gangen, og ble flyttet til neste gård hver julaften. Kisten inneholdt flere gamle dokumenter som ikke ble oversatt før kista kom vekk på 1890-tallet.

I 1899 ble den oppdaget på en utstilling i Kragerø. Av de dokumentene som fantes i den, er 11 kommet til rette. Disse er fra både før og etter Hallvard Gråtopps tid, men ingen fra tiden omkring 1438. Dokumentene kan derfor ikke knytte Hallvard Gråtopp til Vrålstad.

Kilder

• Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga (1924) (faksimile 1974, ISBN 82-990370-1-8).
• Krag, Claus: «Gjensyn med Hallvard Gråtopp», i Telemark historie, nr. 9, 1988, s. 104-110.