Halfdan Gyth Dehli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halfdan Gyth Dehli
Halfdan Gyth Dehli ca. 1901
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen
Født15. juni 1881Rediger på Wikidata
Død1963Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBonde, flyger, offiser, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarOle Dehli
MorMaria Dehli
NasjonalitetNorge

Halfdan Gyth Dehli (født 15. juni 1881, død august 1963) var en norsk offiser og flypioner.

Han var sønn av høiesterettsadvokat Ole Dehli (1851-1924, grunnlegger av Coop i 1906) og Maria Dehli (f. Gyth, 1851-1926, sentral i Norske Kvinners Sanitetsforening). Etter å ha blitt sjøoffiser i 1901 tok han eksamen ved Sjøkrigsskolen i 1903, ble premieløytnant i 1904 og kaptein i 1911.[1] Med dragonløytnant Andvord deltok han den 29. februar 1912 med luftballongen «Norge» i en konkurranse der man skulle ta de 55 kilometerne fra Bislett og anbringe seg så nær opp til Eidsvollsbygningen som mulig. Det ble over ti ferder. Han ville så bli flyingeniør og mottok flysertifikat ved École supérieure d'aéronautique et de constructions mécaniques i Paris i 1912. Den 27. september 1912 fløy han fra Kjeller til Horten i en Maurice Farman III.

Sammen med Thomas Juel Thommessen som hadde studert til sitt sertifikat i Tyskland, var han landets første utdannede flygere. Begge startet hos Marinens Flygevåpen sommeren 1913, etter hvert for å lede den nyetablerte Marinens Flygeskole 1916-17. I perioden 1916-18 ledet han Marinens flyvebaatfabrikk og konstruerte de første fly derfra. Jobben som fabrikksjef ble overtatt av Hjalmar Riiser-Larsen i 1918, og Gyth Dehli ble teknisk direktør i Det Norske Luftfartsrederi 1918-23 der Wilhelm Keilhau var direktør. De opererte en rute mellom Kristiania og Haugesund 1920-23. Så var han gårdbruker i Stange, senere Lillehammer. Under den andre verdenskrig satt han arrestert ei uke i januar 1942.[2]

Fly[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Halfdan Gyth Dehli (1910). «Luftskibes og aeroplaners anvendelse under militære operationer». Norsk militært tidsskrift (11): 666-668. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bj. Keyser Barth (1930). Norske militære embedsmenn 1929. Hanche. 
  2. ^ Kristian Ottosen (1995). Nordmenn i fangenskap 1940-45. Universitetsforlaget.