Halde
| Halde | |||
|---|---|---|---|
 Halde med det tidligere observatoriet | |||
| Andre navn | Háldi (nordsamisk) | ||
| Høyde | 1 149,54 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 614 m[2][a] | ||
| Sekundærfaktor | 37,3 km[2][b] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune(r) | Alta | ||
Posisjonskart   Halde Halde (Finnmark) | |||
 Haldde 69°55′45″N 22°48′30″Ø | |||
Halde (nordsamisk: Háldi, muligens «verneånd»)[4] er to fjelltopper i Alta kommune, Finnmark:
- Store-Halde (også kalt Talviktoppen) har en høyde på 1 149 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Finnmark. Fjellet er også det høyeste i kommunen.
- Lille-Halde (Haldetoppen, også kalt Sukkertoppen[5]), har en høyde på 904 meter over havet. Her lå tidligere et nordlysobservatorium.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kristian Birkelands observatorium
[rediger | rediger kilde]Et magnetisk-meteorologisk observatorium ble bygget på Halde 904 moh. etter initiativ av professor Kristian Birkeland som så for seg at nordlyset kunne ha innflytelse på været. I 1899 fikk han Stortingets godkjennelse til å bygge observatorier på Halde. To provisoriske bygninger ble satt opp på toppene de kalte «Sukkertoppen»[5] og «Talviktoppen».[6] Birkeland overvintret selv på Halde vinteren 1899-1900. Sem Sæland – som senere ble den første rektor på Norges tekniske høgskole i Trondheim – hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen, som ble oppgitt allerede etter den første sesongen. Birkelands avhandling om «Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Halde og det rene norske flagget (uten unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.
Fra 1910 bevilget staten midler til fast drift.[7] I sin søknad om bevilgning til foretaket understreket han at observatoriet ville bli en gullgruve for vitenskapelige oppdagelser som særlig kunne komme meteorologien til gode, «og således ved sine værforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolket nordpå». Forslaget ble støtte av en universitetskomité bestående av professorene Mohn, Schiøtz, Geelmuyden, Størmer og Bjerknes. I deres begrunnelse het det: «På grunn av de sterke temperaturmotsetninger, især om vinteren, mellom det varme Golfstrømvann utenfor og den sibirske kulde inne på Finnmarksvidden, opptrer de bevegende krefter i atmosfæren med usedvanlig voldsomhet, og gjør Finnmark til et av de stormfulleste steder på jorden og derfor til et usedvanlig gunstig sted for studiet av dynamisk meteorologi»[8]
1912: ny bygning innviet
[rediger | rediger kilde]En ny bygning sto ferdig i 1912; den ble utvidet i 1914/1915. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Utenfor førte underjordiske ganger til akkumulatorrom, vaskehus og badstu. Det ble anlagt 9 km kjørevei, og om vinteren gikk det transport langs en taubane. På det meste bodde det 3 barnefamilier på Halde. Etter påbygging var deretter observatoriet fast bemannet i 15 år, fra 1912 til 1926. Bestyrer fra 1912 var Ole Andreas Krogness (1886–1934). Senere flyttet Krogness til Tromsø, og svensken Hilding Köhler var bestyrer i perioden 1918–1926. Da Stortinget besluttet nedleggelse i 1926, var begrunnelsen de høye kostnadene. Virksomheten ble da flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Krogness er gravlagt i Nesttun med en støtte hentet fra Halde.
Nedbrent i 1944
[rediger | rediger kilde]Under nedbrenningen av Finnmark brente de tyske okkupasjonsmaktene bygningen i 1944. Bare murene sto tilbake.[9]
Restaurering
[rediger | rediger kilde]I 1974 fikk Alta besøk av Olaf Devik som hadde ansvaret for de meteorologiske observasjonene på Halde observatorium fra 1915 til 1918. Han foreslo restaurering av bygningene, og det var slik Alta historielag kom i gang med restaureringen av Halde. Alta kulturutvalg fikk midler til restaureringen av kommunen, og Norsk kulturråd bevilget 150 000 kr til restaureringen i 1982. Alta historielag hadde ansvaret for restaureringen frem til 1985. Da overtok Alta Museum det faglige arbeidet. Alta historielag har fått gullmedalje for innsatsen ved Halde-restaureringen fra «Den internasjonale organisasjon for geomagnetisme og aeronomi».
Foreninger og frivillig arbeid
[rediger | rediger kilde]- Haldetoppens venner er en ideell forening stiftet 14. juni 2024.[10] Foreningen arbeider for å bevare, dokumentere og formidle kultur- og vitenskapshistorien knyttet til Haldetoppen og Talviktoppen, med særlig vekt på nordlysforskningens historie og de fysiske sporene etter observatorievirksomheten.
Arbeidet omfatter dugnadsbasert vedlikehold, historisk dokumentasjon, digital formidling og utvikling av informasjonsmateriell, samt samarbeid med lokale og regionale aktører innen kulturminnevern, forskning og friluftsliv. Foreningen har også hatt fokus på tilgjengeliggjøring av historisk materiale gjennom nettbaserte løsninger og flerspråklig formidling.[11]
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]I dag er Haldetoppen et utfartssted for turgåere.
Drift av den øverste bygningen, Observatoriet, ble i 2017 overtatt av Alta og omegn turlag. Observatoriet driftes nå som en helårig ubetjent DNT-hytte med 6 soveplasser. DNTs standardnøkkel benyttes.
Hvert år siden 1984 har foreningen Glød arrangert den såkalte «Halde-marsjen» i august.[12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Referansesadelen ligger på vannskillet mellom Gironašjohka og Njárbesjohka, nærmere bestemt på myrdraget Galggosuotnju. Sadelhøyden er 535 moh.
- ^ Avstand til Øksfjordjøkelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025.
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ «Sentralt stedsnavnregister».
- ^ Haldde, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07
- ^ a b «Halde, det hellige fjellet». Visit Alta. Besøkt 9. februar 2026. «Halde betyr hellig fjell på samisk, mens Birkeland kalte fjellet for Sukkertoppen. I dag kjenner folk flest til toppen som Haldetoppen og den er godt synlig i store deler av sentral-Alta.»
- ^ Nielssen og Pettersen 1993, s. 18-19.
- ^ Nielssen og Pettersen 1993, s. 29-30.
- ^ Det norske meteorologiske institutt 1866-1966. Oslo. 1966.
- ^ Nielssen og Pettersen 1993, s. 11.
- ^ Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret): «Haldetoppens Venner» (org.nr. 933 740 943), stiftelsesdato 14.06.2024.
- ^ Haldetoppens Venner: «Organisasjonen» (halde.no).
- ^ «Halddemarsjen historikk». Besøkt 3. august 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Nielssen, Alf Ragnar; Pettersen, Arvid (1993). Nordlyspionerene: Menneskene og observatoriet på Halddetoppen i Alta. Oslo: Grøndahl og Dreyers.