Halde
| Halde | |||
|---|---|---|---|
 Halde med det tidligere observatoriet | |||
| Andre navn | Háldi (nordsamisk) | ||
| Høyde | 1 149,1 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 614 m[1][a] | ||
| Sekundærfaktor | 37,3 km[2][b] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune(r) | Alta | ||
Posisjonskart   Halde Halde (Finnmark) | |||
 Haldde 69°55′45″N 22°48′30″Ø | |||
Halde (nordsamisk: Háldi, muligens «verneånd»)[4] er to fjelltopper i Alta kommune, Finnmark:
Store-Halde har en høyde på 1 149 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Finnmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i kommunen.
Lille-Halde (Haldetoppen) har en høyde på 904 meter over havet. Her lå tidligere et nordlysobservatorium.
Historie
[rediger | rediger kilde]Et magnetisk-meteorologisk observatorium ble bygget på Halde 904 moh. etter initiativ av professor Kristian Birkeland som så for seg at nordlyset kunne ha innflytelse på været. I 1899 fikk han Stortingets godkjennelse til å bygge observatorier på Halde. To provisoriske bygninger ble satt opp på toppene de kalte Sukkertoppen og Talviktoppen. Birkeland overvintret selv på Halde vinteren 1899-1900. Sem Sæland som senere ble den første rektor på Norges tekniske høgskole i Trondheim, hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen som ble oppgitt allerede etter den første sesongen. Birkelands avhandling om «Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Halde og det rene norske flagget (uten unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.
Fra 1910 bevilget staten midler til fast drift. I sin søknad om bevilgning til foretaket understreket han at observatoriet ville bli en gullgruve for vitenskapelige oppdagelser som særlig kunne komme meteorologien til gode, «og således ved sine værforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolket nordpå». Forslaget ble støtte av en universitetskomite bestående av professorene Mohn, Schiøtz, Geelmuyden, Størmer og Bjerknes. I deres begrunnelse heter det: «På grunn av de sterke temperaturmotsetninger, især om vinteren, mellom det varme Golfstrømvann utenfor og den sibirske kulde inne på Finnmarksvidden, opptrer de bevegende krefter i atmosfæren med usedvanlig voldsomhet, og gjør Finnmark til et av de stormfulleste steder på jorden og derfor til et usedvanlig gunstig sted for studiet av dynamisk meteorologi»[5]
En ny bygning sto ferdig i 1912 og utvidet i 1914-15. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Utenfor førte underjordiske ganger til akkumulatorrom, vaskehus og badstu. Det ble anlagt 9 km kjørevei, og om vinteren gikk det transport langs en taubane. På det meste bodde det 3 barnefamilier på Halde. Etter påbygging var deretter observatoriet fast bemannet i 15 år (1912–1926). Bestyrer fra 1912 var Ole Andreas Krogness (født 1886, død 1934). Senere flyttet Krogness til Tromsø, og svensken Hilding Köhler ble bestyrer (1918–26). Da Stortinget besluttet nedleggelse i 1926, var begrunnelsen de høye kostnadene. Virksomheten ble da flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Krogness er gravlagt i Nesttun med en støtte hentet fra Halde.
Den tyske okkupasjonsmakten brente bygningen i 1944. Bare murene sto tilbake.
I 1974 fikk Alta besøk av Olaf Devik som hadde ansvaret for de meteorologiske observasjonene på Halde observatorium fra 1915-1918. Han foreslo restaurering av bygningene, og det var slik Alta historielag kom i gang med restaureringen av Halde. Alta kulturutvalg fikk midler til restaureringen av kommunen, og Norsk kulturråd bevilget 150 000 kr til restaureringen i 1982. Alta historielag hadde ansvaret for restaureringen frem til 1985. Da overtok Alta Museum det faglige arbeidet. Alta historielag har fått gullmedalje for innsatsen ved Halde-restaureringen fra «Den internasjonale organisasjon for geomagnetisme og aeronomi».
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]I dag er Halde-toppen et yndet utfartssted for ivrige turgåere, og hvert år arrangeres Halde-marsjen i august av Glød, første gang gjennomført i 1984[6]. Drift av den øverste bygningen, Observatoriet, ble i 2017 overtatt av Alta og omegn turlag. Observatoriet driftes nå som en helårig ubetjent DNT-hytte med 6 soveplasser. DNTs standardnøkkel benyttes.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Referansesadelen ligger på vannskillet mellom Gironašjohka og Njárbesjohka, nærmere bestemt på myrdraget Galggosuotnju. Sadelhøyden er 535 moh.
- ^ Avstand til Øksfjordjøkelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 15. oktober 2015.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ «Sentralt stedsnavnregister».
- ^ Haldde, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07
- ^ Det norske meteorologiske institutt 1866-1966. Oslo. 1966.
- ^ «Halddemarsjen historikk». Besøkt 3. august 2017.