Carl Størmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Størmer
Portrett av Carl Størmer (cropped).jpg
FødtFredrik Carl Mülertz Størmer
3. sep. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SkienRediger på Wikidata
Død13. aug. 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, astronom, universitetslærerRediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne (18981900)[5], Universitetet i Oslo (18921897)[5], Georg-August-Universität Göttingen (–1902)[5]Rediger på Wikidata
Barn Leif Størmer, Per StørmerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Royal Society (1951–), Det franske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Det russiske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1910), St. Olavs Orden, Janssen Medal (1922), utenlandsk medlem av Royal Society (1951)[6]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo (19021946)Rediger på Wikidata
FagfeltTallteori, polarlys
Kjent forStørmertall, Størmers teoremRediger på Wikidata

Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957) var en norsk matematiker, geofysiker, nordlysforsker og fotograf.[7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fredrik Carl Mülertz Størmer ble født 3. september 1874 i Skien og døde 13. august 1957 i Oslo.[7] Han ble utdannet cand.real. i 1898, ble universitetsstipendiat i 1899. Han studerte sin matematikk ikke bare ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania, men også ved Sorbonne i Paris (veiledere var Charles Émile Picard, Henri Poincaré, Paul Painlevé og andre) fra 1899 til 1900 og i Göttingen i Tyskland fra 1902.

Han ble gift med Adelaide (Ada) Clauson i 1900. De hadde fem barn. To av dem – Leif og Per – ble senere professorer ved Universitetet i Oslo; henholdsvis som paleontolog/geolog og botaniker.

Virke[rediger | rediger kilde]

Kristian Birkeland fotografert på Karl Johans gate i 1895.

Størmer var aktiv amatørfotograf som tok et stort antall fotografier av mennesker på Karl Johans gate i hovedstaden i 1890-årene. Mange av bildene er unike og av stor historisk interesse. Under jakken hadde han et skjult kamera, et «spionkamera» av merket C.P. Stirn også kalt Grays Vest Concealed etter oppfinneren. Kameraet hadde en rund glassplate med plass til seks eksponeringer og bildene ble runde. Fotografering på den tiden var som regel omstendelig og personer ble vanligvis fotografert pyntet og oppstilt hos profesjonell fotograf. Størmer fotografert folk i skjul ofte etter at han fikk deres oppmerksomhet ved å løfte på hatten og hilse høflig. Han tok blant annet et kjent bilde av Henrik Ibsen og en gammel og skrøpelig Ivar Aasen.[8] Han arrangerte egne fotoutstillinger i byen.

Carl Størmer og hans assistent Bernt Johannes Birkeland tar bilder av nordlyset i Alta

Han ble professor i matematikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet fra 1903, en stilling han forble i frem til 1946. Størmer arbeidet en periode som Kristian Birkelands assistent, og nordlysforskning opptok det meste av hans vitenskapelige karriere. Han utviklet i 1909 sammen med Ole Krogness et spesielt kamera for å fotografere nordlyset og dro da nytte av erfaringene som amatørfotograf. Kamera og film måtte være særlig lysfølsomt for å fange nordlyset. Han brukte blant annet to kamera med flere mils avstand mellom for å beregne høyden til nordlyset; over telefon ble det gitt beskjed når bildet skulle tas.[8]

Vitenskapelig produksjon[rediger | rediger kilde]

De fleste av hans matematiske arbeider handler om tallteori og funksjonsteori. Sine arbeider innen geofysikk delte han selv opp i følgende hovedgrupper:

  • Teoretiske arbeider om partikkeltrajektorier: 52 bidrag,
  • Nordlysobservasjoner: 70 avhandlinger,
  • Solbelyst nordlys: 7 avhandlinger Nattlysende skyer og perlemor skyer: 12 avhandlinger,
  • Meteorhaler, Lange ekko, avhandlinger om solen: 9 avhandlinger.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Fra verdensrommets dybder til atomens indre, 1923
  • On the Trajectories of Electric Particles in the Field of a Magnetic Dipole with Application to the Theory of Cosmic Radiation, seks deler, 1934–37
  • The Polar Aurora, Oxford, 1955

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Størmer var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. Han var æresdoktor ved University of Oxford, Københavns Universitet og ved Sorbonne-universitetet i Paris (1953). I 1902 mottok han Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1939 og fikk storkorset av samme orden i 1954.[7]

Film[rediger | rediger kilde]

  • Evald Otterstad (regi): Carl Størmer og hans detektivkamera, Norge, 2008, 20 minutter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Fredrik Stormer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fredrik-Stormer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fredrik Carl Mülertz Størmer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stormer-fredrik-carl-mulertz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Fredrik Carl Mülertz Størmer, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Størmer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 341[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Grøn, Øyvind (29. juni 2022). «Carl Størmer». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. august 2022. 
  8. ^ a b Fredriksen-Sylte, Alexander (11. juli 2021). «Snikfotograferte kjendiser på 1890-tallet». NRK. Besøkt 13. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]