Haakon Bjørklid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon Brynjulf Bjørklid
Født30. mai 1925 (93 år)
Oslo
Beskjeftigelse Skribent, maler, illustratør, grafiker
Nasjonalitet Norge
Utdannelse1945–1949:Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, bruksgrafisk linje.
1950–1951: Bjarne Engebrets malerskole
1952–1955: Statens kunstakademi (Per Krogh og Jean Heiberg).[1]
InnkjøptCorning Museum of Glass (ca. 1958)[2], Nasjonalgalleriet Oslo kommunes kunstsamlinger, Kunst i Skolen, Norsk Hydro, Norges Bank og Aalesunds Kunstforening
PriserKulturdepartementets billedbokpris 1969 og 1973

Haakon Brynjulf Bjørklid (født 30. mai 1925 i Oslo) er en norsk maler, illustratør, filmregissør, grafiker og forfatter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Haakon Bjørklid ble i to omganger (1974 og 1979) tildelt Statens treårige arbeidsstipend og mottok fra 1982 Statens garantiinntekt for kunstnere.[1] Han har siden 1971 vært medlem av Landsforeningen Norske Malere. Bjørklid har vært leder av tegnekontoret ved Christiania Glasmagasin og leder av kreative avdelinger i flere reklamebyråer.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Haakon Bjørklid har i Den store blå bukken (1969), Mons Matglad (1973), Hanen og høna (1977), og Mannen som skulle stelle hjemme (1982), gjenfortalt gamle og kjente eventyr og barneregler, samtidig som han har illustrert bøkene med egne tegninger. Bøkene er oversatt til en rekke språk, og han har fått flere priser for dem både i Norge og utlandet. Mange av de norske utgivelsene har kommet i flere opplag.[3]

Bjørklid mottok i 1969 Kulturdepartementets billedbokpris for Den store blå bukken. Han mottok Billedbokprisen også i 1973, denne gang for Mons matglad.

Illustrasjonsarbeider[rediger | rediger kilde]

SitatMed sine beskjedne malerier er Haakon Bjørklid et overraskende og gledelig bekjentskap. Han holder seg i en anti-akademisk folkelig tradisjon, men med vekt på det figurative, det fortellende og det farveglade. Slike bilder blir gjerne kalt naivistiske og Bjørklid stiller seg bevisst i søndagsmalernes rekker. Men naive er hans bilder minst av alt. Snarere er de meget subtile. Bjørklid har formell kunstutdannelse, men det er i arbeider med bokillustrasjoner og animasjonsfilm for barn at hans malerier har vokst frem. Han har valgt et klart og tydelig billedspråk, som viser seg å være svært anvendelig til hans stillferdige kommentarer til vår hverdag. Vi ser joggere som peser gjennom skogen uten å gripe vinterkveldens poesi, og vi møter katten, individualisten som ikke lar seg affisere av institusjonens regler. I det hele viser Bjørklids bilder at en ofte kan få sagt mer med stillferdige midlerSitat
Marit Lange[1]

Haakon Bjørklids produksjon omfatter illustrasjonsoppdrag for norske bokforlag og aviser, blant andre Aftenposten.[4]

Bokillustrasjoner[rediger | rediger kilde]

Animasjonsfilm- og TV-produksjoner[rediger | rediger kilde]

Haakon Bjørklid har laget animasjonsfilmer blant annet over egne barnebøker.[5] Bjørklids medvirkning til filmene omfatter både manus og dreiebok, animasjon og klipping.

  • 1974: Gjetergutten og ulven, tegnefilm.
  • 1974: Mons matglad, tegnefilm.
  • 1975: Hanen som falt i bryggekaret, tegnefilm.
  • 1976: Mannen som skulle stelle heime, tegnefilm.
  • 1976: Den store blå bukken, tegnefilm.
  • 1976: Busten og bestefar, tegnefilm.
  • 1978: Gutten og fuglen, cut-out animasjon.
  • 1979: Epletreet, tegnefilm.

Bjørklid hadde idéen til gjetteleken for barn kalt «No kan du gjette, no», sendt i seks programmer i NRK-TV i 1981. Barn helt ned til tre-årsalderen ble presentert for Bjørklids tegninger og skulle forklare hva de så. Programmet deltok på Prix Jeunesse International i München i 1982.[6]

Billedkunst og offentlig utsmykning[rediger | rediger kilde]

SitatHaakon Bjørklid maler nitide, klare naivistiske bilder. Han er konsekvent i denne uskolerte stilen, til tross for utdannelse fra så vel tegneskolen som kunstakademiet. I de fleste bildene har han noe på hjertet, og stiliserer samtidig frem en stillestående skjønnhet i dem. Megetsigende er det dystre bildet fra Akershus festning, hvor horisonten er dekket av norske flagg, med en rekke små grå fanger bevoktet av geværfolk med hjemmefrontalpeluer i forgrunnen.Sitat
Erik Egeland[1]

Haakon Bjørklid begynte som flere av sine samtidige å male i den abstrakte tradisjonen, men gikk senere over til det figurative maleri.[7] Han har deltatt på kollektivutstillinger og holdt separatutstillinger av sine malerier. Bjørklid har mottatt oppdrag om offentlig utsmykning og vunnet konkurranser om utformingen av norske jubileumsfrimerker.

Kollektivutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1966: Høstutstillingen.
  • 1982: Østlandsutstillingen.
  • 1982: Aalesunds kunstforening.
  • 1982: Unge Norske Kunstnere, galleri, Tønsberg.
  • 1984: Østlandsutstillingen.
  • 1988: Landsforeningen Norske Maleres 20-årsjubileumsutstilling.
  • 1991: Oslo Kunstforening, temautstilling
  • 1991: Unge Norske Kunstnere, galleri, Tønsberg.
  • 1992: Norsk Hydros mønstring av samtidskunst, Høvikodden.
  • 1993: Landsforeningen Norske Maleres 25-årsjubileumsutstilling.

Separatutstillinger[rediger | rediger kilde]

  • 1981: Kunstnerforbundet.
  • 1986: Kunstnerforbundet.
  • 1987: Aalesunds Kunstforening.
  • 1996: J. Aasens Galleri, Ålesund
  • 2005: J. Aasens Galleri, Ålesund
  • 2010: Galleri LNM, Oslo[7]

Offentlig utsmykninger og illustrasjoner[rediger | rediger kilde]

Haakon Bjørklid utførte i 1960 utsmykningsarbeid for Sandefjord sykehus, med en veggflate på 3x15m av sandblåst glass. Han utformet postverkets frimerke utgitt i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1965.[8] og senere frimerket utgitt ved Det norske lutherske Indremisjonsselskaps 100-årsjubileum i 1968.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]