Hopp til innhold

Gustaf Otto Stenbock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustaf Otto Stenbock
Født7. sep. 1614[1]Rediger på Wikidata
Torpa stenhus i Tranemo kommune i Västergötland, Sverige
Død24. sep. 1685[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Stockholm
BeskjeftigelsePolitiker, grunneier Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle1: Brita Horn
2: Christina Catharine De la Gardie
FarGustav Eriksson Stenbock[1]
MorBeata Brahe[1]
SøskenErik Stenbock
Fredrik Gustavsson Stenbock
Barn
6 oppføringer
Magnus Stenbock[2]
Beata Margareta Stenbock[2]
Erik Gustaf Stenbock[2]
Hedvig Eleonora Stenbock[2]
Christina Catharina Stenbock
Birgitta Stenbock[3]
Nasjonalitetsvensk
GravlagtSträngnäs domkirke
TroskapSverige
Militær gradKrigsråd

Gustaf Otto Stenbock (født 7. september 1614 i Torpa stenhus i Tranemo kommune i Västergötland, Sverige, død 24. september 1685 i Stockholm) var en svensk soldat og politiker.

Gustaf Otto Stenbocks foreldre var friherre Gustav Eriksson Stenbock (1575–1629) og Beata Margareta Brahe (1583–1645). Han valgte tidlig å bli soldat. I 1631 ble han rytter og i 1632 ble han kornett ved det Småländska rytteri. Nitten år gammel ble han med i den tyske krigen. Han utmerket seg på alle felt og gjorde stor fremgang, slik at på ti år (1633-1643) gikk han fra fenrik til generalmajor i infanteriet.

Da den danske krigen brøt ut i 1644 ble han kalt hjem for å forsvare Värmland. I 1645 giftet han seg med Brita Horn. Den tyske krigen endte med freden i Westfalen i 1648, og da var Stenbock blitt general, kun 34 år gammel. I 1651 ble han valgt til riksråd og ble forfremmet til greve, og året etter ble han riksråd og dommer over Ingermanland. Fra 1654 hadde han kommando over den største delen av den svenske hæren i Polen, og i 1655 slo han de overlegne fiendene ved slaget ved Nowy Dwór.

Så ble han sendt hjem til Sverige i 1657 for å forsvare grensen i sør mot danskene. Etter freden i Roskilde i 1658 ble han utnevnt til generalguvernør over Skåne, Halland og Blekinge. Samme år giftet han seg med Kristina Katarina De la Gardie, datter av feltmarskalk Jacob De la Gardie og bror til Magnus Gabriel De la Gardie.

Så brøt det ut ny krig i 1659, og da kjempet han mot danskene på Fyn, men ble slått ved Nyborg. Hele troppen hans ble tatt til fange, mens han selv klarte å unnslippe. Etter freden i København styrte han over de nyerobrede områdene frem til han i 1664 ble utnevnt som riksadmiral.

I 1675 ble Stenbock dømt uskikket og suspendert fra sin stilling i sjøforsvaret, men fikk likevel beholde sin tittel. Han ble dømt til å betale 200 000 sølvmynter, senere redusert til 100 000 sølvmynter. Gustaf Otto Stenbock mistet alt gods ved Karl XI Gustavs reduksjon og inndragning av gods. Det eneste han fikk beholde var Torpa stenhus, som var arvegods. Tilbakebetalingene gjorde ham lutfattig.

Mellom årene 1666-1684 var han kansler for Lunds universitet.

Den 24. september 1685 døde han i Stockholm, en uke etter sin 71-årsdag. Han ble begravet på Stängnäs domkyrka.

Første ekteskap

22. juli 1645 giftet han seg med Brita Horn (død 16. juni 1653). De fikk disse barna:

  • Gustaf Stenbock (1646–1672)
  • Beata Stenbock (død 1648)
  • Sigrid Stenbock (død 1648)
  • Christina Katharina Stenbock (1649–1719), gift med Anders Torstenson
  • Magdalena Katharina Stenbock (1652–1676), gift med Gustaf Mauritz Lewenhaupt (1651–1700)
  • Carl Otto Stenbock (1653–1697), gift med Margareta Soop
Andre ekteskap

1. juni 1658 giftet han seg med Christina Catharine De la Gardie (1632–1704). De fikk disse barna:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, Svensk biografisk leksikon-ID 20070[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Statens historiska museer ID person/CB7B2A68-6A2B-40A2-90A3-F49752CD9AA2[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]