Slaget ved Nowy Dwór

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Nowy Dwór
Konflikt: Karl X Gustavs polske krig

Slagtegning av Erik Dahlbergh
Dato20. september til 30. september 1655
StedNowy Dwór Mazowiecki
ResultatSvensk seier
Stridende parter
Sveriges flagg Sverige Polske masurere
Kommandanter og ledere
Sveriges flagg Gustaf Otto Stenbock Jan Kazimierz Krasiński
Styrker
8 000 soldater8 000 soldater
Tap
5 soldater døde300 soldater døde

Slaget ved Nowy Dwór fant sted fra 20. september til 30. september 1655 og var et feltslag mellom styrkene til det polsk-litauiske samveldet under ledelse av Jan Kazimierz Krasinski og de svenske styrkene under ledelse av Gustaf Otto Stenbock. Det endte med svensk seier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den 8. september 1655 kom de svenske styrkene til kong Karl X Gustav inn i Warszawa. Byen var forlatt av Jan Kazimierz den 18. august. Samtidig samlet masoviske folk seg i landsbyen Mogilno nær Zakroczym for å bekjempe inntrengerne. De ble ledet av Jan Kazimierz Krasinski. Svenske styrker, inkludert Jämtlands fältjägarregemente og Norrlands dragonregemente, ble sendt fra Warszawa for å treffe polakkene, og de bestemte seg for å krysse Narew nær Nowy Dwór Mazowiecki (datidens landsby Modlin).

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den 21. september nærmet svenskene seg Nowy Dwór. De polske styrkene hadde plassert seg på en forhøyning (30 moh.) som ligger der elva Narew møter Wisła. Svenske tropper inntok Nowy Dwór og begynte å bygge en bro over Wisła. Kommandanten Gustaf Otto Stenbock var klar over at de polske motstanderne tidligere hadde kapitulert uten kamp, og derfor oppfordret han polakkene til å overgi seg. Forslaget ble avvist 28. september. Så begynte en skuddveksling, og det svenske artilleriet hadde en fordel. De ble dekket av kanonild, og svenske ryttere krysset elva og fortsatte å bygge broa.

Om morgenen 30. september krysset Stenbocks hær elva og angrep de polske posisjonene. Slaget fant sted i området hvor dagens Modlin ligger. Svenskene tvang masurerne til å trekke seg nordover. De var raske til å forflytte seg, og dette reddet mange. Svenskene var trege og lite moblile. Det polske tapet omfattet 300 drepte soldater.

På neste dag gikk polakkene til motangrep, men uten å lykkes.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den svenske seieren åpnet veien mot storhertugdømmet Litauen og Livonia. I de påfølgende måneder ble det bygget en festning, kalt BugskansenBug er en elv som renner ut i elven Narew. Militærleiren hadde en firtakket stjerneform og var hovedforsyningsdepotet for den svenske hæren under slaget ved Warszawa.

I begynnelsen av det 19. århundre ble Modlin festning bygget der Bugskansen stod, og det er ikke noe igjen av festningen.

Kilder[rediger | rediger kilde]