Jacob De la Gardie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob De la Gardie kan også henspille på Jacob De la Gardie (1768-1842).
Jacob De la Gardie
Jacob De la Gardie 1606.jpg
Jacob De la Gardie i 1606
Født20. juni 1583
Tallinn[1][2]
Død12. august 1652 (69 år)
Stockholm[1][3]
Ektefelle Ebba Magnusdotter Brahe (16181652)
Far Pontus De la Gardie
Mor Sofia Johansdotter
Søsken Johan De la Gardie, Brita De la Gardie
Barn Magnus Gabriel De la Gardie, Maria Sofia De la Gardie, Axel Julius De la Gardie, Jacob Casimir De la Gardie, Christina Catharina De la Gardie
Beskjeftigelse Politiker, grunneier, militær
Nasjonalitet Sverige
TroskapFlag of the Low Countries.svg De sytten nederlandske provinsene
Sverige Sverige
Våpenartinfanteri
Tjenestetid? - 1652
Militær gradFeltmarskalk
StillingLord High Constable of Sweden
Deltok iLivlandskrigen
Det nederlandske opprøret
Den ingermanlandske krigen

Ulriksdal sett fra vannet

Jakob Pontusson De la Gardie (født 20. juni 1583 i Reval, død 12. august 1652 i Stockholm), var en svensk feltherre, greve av Läckö. Han var sønn av Pontus De la Gardie og kong Johan IIIs uekte datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Moren døde i barsel da sønnen Jacob ble født, som foreldrenes tredje barn. Faren Pontus De la Gardie druknet i 1585 i nærheten av Narva.

De la Gardie ble gift 24. juni 1618 med Ebba Brahe, og paret bosatte seg i Västmanland. Paret fikk tilsammen 14 barn.

Offiser[rediger | rediger kilde]

Hans første krigserfaring var da han som en følge av Livlandskrigen deltok mot slutten av 1600 i ledelsen av den svenske beleiringen av festningen i Wolmar. Den svenske styrken holdt ut i tre måneder, men endte til slutt fire år i polsk fangenskap.

Han ble oberst allerede i 1601 og etter løslatelsen fra det polske fangenskapet tjenestegjorde han i årene 1606 til 1608 under Maurits av Nassau under opprører i Nederland, og De la Gardie tilegnet seg den militære, strategiske tenkningen fra ham, som han hadde suksess med senere.

Da han vendte tilbake til Sverige ble han generalløytnant.

Jakob De la Gardie hadde særlig en viktig rolle i Den ingermanlandske krigen, hvor han blant annet 23. juni 1610 inntok Moskva.

Han var Sveriges yngste feltmarskalk da han ble utnevnt til dette 26 år gammel.

I 1613 ble han utnevnt til riksråd og i 1621 var han generalguvernør over Livland. I 1623 ble han riksmarsk og leder for krigskollegiet, noe som i realiteten gjorde ham til øverstkommanderende for de svenske militære styrkene. I 1633 ble han medlem av dronning Christinas formynderregjering.

Han ble adlet til greve i 1615 og han bygde slottene Makalös og Ulriksdal. Hans hustru grunnla byen Jakobstad i Finland, som ble oppkalt etter ham.

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Pontus De la Gardie (Jakobsson) (1619–32)
  2. Kristina De la Gardie (Jakobsdotter) (1620–22)
  3. Sofia De la Gardie (Jakobsdotter) (1621–21)
  4. Magnus Gabriel De la Gardie (1622–1686)
  5. Brita De la Gardie (Jakobsdotter) (1624–24)
  6. Gustav Adolf De la Gardie (1626–30)
  7. Maria Sofia De la Gardie (Jakobsdotter) (1627–1694)
  8. Jakob Kasimir De la Gardie (1629–1658)
  9. Pontus Fredrik De la Gardie (1630–1692)
  10. Kristina Katarina De la Gardie (Jakobsdotter) (1632–1704)
  11. Johan Karl De la Gardie (1634–34)
  12. Birgitta Helena De la Gardie (Jakobsdotter) (1636–36)
  13. Axel Julius De la Gardie (1637–1710)
  14. Ebba Margareta De la Gardie (1638–1696) (Jakobsdotter)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]