Yamit
| Yamit | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Egypt | ||
| Grunnlagt | 1973 | ||
 Yamit 31°16′32″N 34°10′02″Ø | |||
Yamit (hebraisk: ימיט) var en israelsk by med rundt 2.500 innbyggere på det meste[1] som bestod i perioden 1975 til 1982 på den nordlige delen av Sinaihalvøya i Egypt. Halvøya ble okkupert av Israel i forbindelse med Seksdagerskrigen.
Da Israel, etter fredsavtalen med Egypt fra 1979, returnerte den østlige delen av Sinai til Egypt i april 1982 og alle troppene forlot området, ble byen rasert og forlatt.
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
Forut for etableringen av Yamit bodde det i området beduiner, blant annet av stammen al-Ramilat.[2], som «pleide mandel-, fersken-, oliven- og lakseroljetrær og småflekker av hvete. Nær kystlinjen, der grunnvannet steg nesten til overflaten, dyrket de på en stripe på noen hundre meter bred som ga rikere avlinger. Besetninger med sauer og geiter tilkom. De var bosatte stammefolk, noen bodde i telt, men flere i tinnhytter og betonghus.».[3]
Tanken om å bosette det nordøstre Sinai ble aktivt fremmet av Moshe Dayan.[4] Ideen ble så fremlagt i et israelsk policydokument om de okkuperte territorier forfattet av Yisrael Galili, og var skrevet med det for øye å redusere savstandemn mellom hardliners og moderate i Det israelske arbeiderpartiet.[5]
Den 14. januar 1972, uten eksplisitte instrukser fra den israelske regjering, beordret Ariel Sharon bortvisning av beduinene på Rafahsletten, et omtrent 18 kvadratkolimeter stort område i det nordøstlige Sinai, sammen med raseringen av frukthagene deres og blokkeringen av vannbrønnene deres.[3] Stammesjeikene hevdet at 20.000 mennesker ble berørt av bortvisningen. Den israelske hærens statistikk viser at antallet utviste var 4.950. De med telt fikk én dag på seg til å fjerne dem. De som var i betonghus fikk en ekstra dag til å forlate dem, og hjemmene deres ble så redusert til grus.[6] Bulldosere, etter et kartdesign tegnet av Sharon, kjørte nedover et strøk som strakte seg ut flere titalls meter brede der beduinene holdt leir og knuste alt i veien for dem.[3]
Ifølge en israelsk kibbutznik som besøkte området rett etter bortvisningen:
- «A group of members from kibbutzim in the region, including me, started to investigate. We went out and toured the area, and were stunned by the dimensions of the wreckage, and by the number of persons who were expelled. The Israel Defense Forces (IDF) and the government denied the facts that we presented and claimed that they had merely evacuated a few nomads from state lands onto which the nomads had recently encroached.»[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Beslutningen om å bygge Yamit ble godkjent av den israelske regjeringen i september 1973.
En israelsk kraftig oppbygging av Yamit begynte i januar 1975 i et ørkenområde der en beduinstamme tidligere hadde bodd. Intensjonen var å bygge en by med 200.000 innbyggere som skulle være en buffersone mellom Gazastripen og Sinaihalvøya.
Da de første femti nybyggerne kom dit, var det verken bygninger, veier, strøm eller vann, alt måtte bygges fra bunnen av. Planene var ambisiøse og omfattet blant annet en havn, en mølle, en kanal til Dødehavet, et hotell og et universitet. Etter et år hadde befolkningen doblet seg og de hadde begynt å bygge en yeshiva.[7]
Innvandringen gikk sakte til tross for de billige boligene. Da fredsavtalen mellom Israel og Egypt ble signert i 1979 etter Camp David-avtalen, valgte mange innbyggere å forlate Yamit. Husene deres ble innløst av den israelske staten slik at de kunne bygge nye i andre byer.[7]
Yamit ble evakuert av israelsk militære den 23. april 1982 under protester. Noen av beboerne barrikaderte seg oppe på hustakene, og ble tatt ned og bragt bort med makt.[8] Forut for evakueringen (1982) var det ca. 1.200 innbyggere der.[9]
Etter evakueringen ble noen av husene flyttet til Israel, hvor de ble gjenoppbygd, og resten ble revet.
Avtalen mellom Israel og Egypt slo fast at Egypt skulle betale 80 millioner dollar for byens boliger og infrastruktur. Til syvende og sist bestemte imidlertid Israels statsminister Menachem Begin seg for å ødelegge bosetningen i siste liten i stedet. I følge den daværende israelske ambassadøren til Egypt, Moshe Sasson, fryktet Begin at de israelske nybyggerne i hemmelighet ville vende tilbake til hjemmene sine og dermed forårsake spenninger med Egypt. Beslutningen om å rive bosetningene forårsaket betydelig protest blant den egyptiske offentligheten.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gorenberg, Gershom (2006). The Accidental Empire: Israel and the Birth of the Settlements, 1967–1977. Henry Holt & Company.
- Shlaim, Avi (2001). The Iron Wall: Israel and the Arab World. Penguin Books.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7875134.stm.
- ^ a b Amira Hass (16. april 2012). «From Yamit to the Jordan Valley, the IDF continues to force Arabs from their homes». Haaretz.
- ^ a b c Weizman, Eyal (2012). Hollow Land: Israel's Architecture of Occupation. Verso Books. s. 98.
- ^ Gorenberg 2006, s. 222.
- ^ Shlaim 2001, s. 317.
- ^ Gorenberg 2006, s. 220–222.
- ^ a b https://m.jpost.com/Features/Personal-Encounter-The-meatman-of-Yamit.
- ^ https://www.jewishvirtuallibrary.org/the-yamit-evacuation.
- ^ H. Eichler u. A. Scheuerbrandt (1983). Yamit - Planung, Aufstieg und Ende einer israelischen Stadt. Frankfurt/M. s. 222–231.