Gressmott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gressmott
Crambus perlella, en typisk gressmøll
Crambus perlella, en typisk gressmøll
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crambidae
Norsk(e) navn: Gressmott (gressmøll)
Hører til: Pyraloidea, Obtectomera, Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 11 600,
100 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:
Gressmotten Anania funebris ble beskrevet av norske Hans Strøm i 1768.

Gressmott (Crambidae) er en artsrik familie av små til middelsstore sommerfugler. De er beslektet med mott (Pyralidae) og ble tidligere regnet som en undergruppe av denne familien, men det er nå vanlig å regne dem som en familie for seg. I likhet med mottene har de høreorganer på undersiden av bakkroppen, men disse er noe forskjellig oppbygd i de to gruppene. De er derfor blitt skilt i to familier. De fleste gressmøllene er brunlige eller gulaktige, men noen mer fargerike grupper finnes også. Flesteparten av artene har larver som borer inne i strå i gressfamilien (Poaceae), men det finnes en del unntak. Underfamilien kålmott (Evergestinae) lever på korsblomstfamilien (Brassicaceae). Underfamilien Nymphulinae omfatter de eneste sommerfugl-artene i vår fauna med larver som utvikler seg under vann.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gressmottene er små til mellomstore (vingespenn gjerne 15–40 mm) møll, vanligvis slankbygde, ofte blekt grålig fargede. Mange har en perlemorsaktig glans. Hodet er forholdsvis lite med runde, litt utstående fasettøyne, palpene er lange og fremoverrettede, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er velutviklet. Forvingene er mer eller mindre trekantede, ganske smale hos underfamilien Crambinae, gjerne bredere hos de andre underfamiliene. Bakvingene er brede, som oftest blekt fargede. Beina er middels lange, slanke, med markerte sporer. Bakkroppen er slank, mer eller mindre sylindrisk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mange av artene har larver som lever på gressfamilien (Poaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). Underfamiliene kålmott (Evergestinae) og Cybalomiinae er knyttet til korsblomstfamilien og Capparidaceae. Ellers lever noen arter på brennesler (Urtica spp.). Larvene til underfamilien Crambinae lever i silkerør ved roten av ulike slags gress, der de spiser inne i strået over eller under bakkenivå. Midliinae borer i palmer (Araceae), mens Musotiminae lever på bregner. Artene i underfamiliene Nymphulinae og Schoenobiinae er de eneste akvatiske sommerfuglene. Larvene til Nymphulinae ligner på vårfluelarver, og spinner som disse et hus av plantedeler som de bærer med seg. De lever under vann på forskjellige vann- og sumpplanter. Schoenobiinae borer i stenglene til ulike slags sump-gress. Hos slekten Acentria er hunnene vingeløse og lever under vann. De fleste generasjonene består bare av parthenogenetiske hunner, men om høsten blir det produsert en generasjon av vanlig kjønnede individer der hannene har vinger. De store underfamiliene Pyraustinae og Spilomelinae kan leve på mange ulike plantegrupper, mens Scopariinae spesialiserer seg på moser og kråkefotplanter. Noen gressmøll kan foreta lange vandringer, og en del arter som normalt bare formerer seg i Sør- og Mellom-Europa dukker av og til opp i Norge.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Gress er viktige kulturplanter, og det er derfor ikke overraskende at en artsrik familie der mange av artene lever på gress omfatter noen skadedyr. Den viktigste skadearten i tempererte områder er Ostrinia nubilalis, som egentlig stammer fra Europa, men som har gjort seg mest bemerket som skadedyr i Nord-Amerika. Den kan angripe mange forskjellige planter, men gjør først og fremst skade på mais. I Norge er den bare funnet én gang, som en tilfeldig immigrant. I Afrika er arten Chilo partellus et viktig skadedyr på mais. Familien gjør ikke bare skade på gress. Det er også kjent angrep på blant andre bananer, palmer, gresskar, tomater, kaffe og bartrær.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bildegalleri over Crambidae: [2]