Gressmott

Gressmott
	Crambus perlella, en typisk gressmøll
	Nomenklatur
	Crambidae; Latraille, 1854
	Populærnavn
	Gressmott (gressmøll)
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Gruppe	Apoditrysia
	Økologi
Antall arter:	ca. 11 600, ; 100 i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler
Utbredelse:	alle verdensdeler utenom Antarktis
	Inndelt i
	Cathariinae; Crambinae; Cybalomiinae; Dichogamiinae; kålmott, (Evergestinae); Glaphyriinae; Heliothelinae; Linostinae; Midilinae; Musotiminae; Noordinae; Nymphulinae; Odontiinae; Pyraustinae; Schoenobiinae; Scopariinae; Spilomelinae; Wurthiinae;

Gressmott (Crambidae) er en artsrik familie av små til middelsstore sommerfugler. De er beslektet med mott (Pyralidae) og ble tidligere regnet som en undergruppe av denne familien, men det er nå vanlig å regne dem som en familie for seg. I likhet med mottene har de høreorganer på undersiden av bakkroppen, men disse er noe forskjellig oppbygd i de to gruppene. De er derfor blitt skilt i to familier. De fleste gressmøllene er brunlige eller gulaktige, men noen mer fargerike grupper finnes også. Flesteparten av artene har larver som borer inne i strå i gressfamilien (Poaceae), men det finnes en del unntak. Underfamilien kålmott (Evergestinae) lever på korsblomstfamilien (Brassicaceae). Underfamilien Nymphulinae omfatter de eneste sommerfugl-artene i vår fauna med larver som utvikler seg under vann.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gressmottene er små til mellomstore (vingespenn gjerne 15–40 mm) møll, vanligvis slankbygde, ofte blekt grålig fargede. Mange har en perlemorsaktig glans. Hodet er forholdsvis lite med runde, litt utstående fasettøyne, palpene er lange og fremoverrettede, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er velutviklet. Forvingene er mer eller mindre trekantede, ganske smale hos underfamilien Crambinae, gjerne bredere hos de andre underfamiliene. Bakvingene er brede, som oftest blekt fargede. Beina er middels lange, slanke, med markerte sporer. Bakkroppen er slank, mer eller mindre sylindrisk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mange av artene har larver som lever på gressfamilien (Poaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). Underfamiliene kålmott (Evergestinae) og Cybalomiinae er knyttet til korsblomstfamilien og Capparidaceae. Ellers lever noen arter på brennesler (Urtica spp.). Larvene til underfamilien Crambinae lever i silkerør ved roten av ulike slags gress, der de spiser inne i strået over eller under bakkenivå. Midliinae borer i palmer (Araceae), mens Musotiminae lever på bregner. Artene i underfamiliene Nymphulinae og Schoenobiinae er de eneste akvatiske sommerfuglene. Larvene til Nymphulinae ligner på vårfluelarver, og spinner som disse et hus av plantedeler som de bærer med seg. De lever under vann på forskjellige vann- og sumpplanter. Schoenobiinae borer i stenglene til ulike slags sump-gress. Hos slekten Acentria er hunnene vingeløse og lever under vann. De fleste generasjonene består bare av parthenogenetiske hunner, men om høsten blir det produsert en generasjon av vanlig kjønnede individer der hannene har vinger. De store underfamiliene Pyraustinae og Spilomelinae kan leve på mange ulike plantegrupper, mens Scopariinae spesialiserer seg på moser og kråkefotplanter. Noen gressmøll kan foreta lange vandringer, og en del arter som normalt bare formerer seg i Sør- og Mellom-Europa dukker av og til opp i Norge.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Gress er viktige kulturplanter, og det er derfor ikke overraskende at en artsrik familie der mange av artene lever på gress omfatter noen skadedyr. Den viktigste skadearten i tempererte områder er maispyralide Ostrinia nubilalis, som egentlig stammer fra Europa, men som har gjort seg mest bemerket som skadedyr i Nord-Amerika. Den kan angripe mange forskjellige planter, men gjør først og fremst skade på mais. I Norge er den bare funnet én gang, som en tilfeldig immigrant. I Afrika er arten Chilo partellus et viktig skadedyr på mais. Familien gjør ikke bare skade på gress. Det er også kjent angrep på blant andre bananer, palmer, gresskar, tomater, kaffe og bartrær.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Gruppen Apoditrysia
        Gruppen Obtectomera
        Overfamilien Pyraloidea
        Familien Gressmott, Crambidae
        Underfamilien Cathariinae
        
        Underfamilien Crambinae – 1800 arter, 36 i Norge
        Slekten Chilo Zincken, 1817 – én art i Norge
        Chilo phragmitella (Hübner, 1810)
        
        Chilo partellus
        
        dunkjevlenebbmott, Calamotropha paludella (Hübner, 1824) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter
        
        vandrenebbmott, Euchromius ocellea (Haworth, 1811)
        
        Slekten Platytes Guenée, 1845 – to arter i Norge, blant andre:
        dvergnebbmott, Platytes cerussella (Denis & Schiffermuller, 1775) - Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Catoptria Hübner, 1825 – åtte arter i Norge, blant andre:
        sanddynenebbmott, Catoptria fulgidella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        glansnebbmott, Catoptria lythargyrella (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Pediasia Hübner, 1825 – fire arter i Norge, blant andre:
        rappnebbmott, Pediasia contaminella (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        stripenebbmott, Pediasia fascelinella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Agriphila Hübner, 1825 – åtte arter i Norge, blant andre:
        sandnebbmott, Agriphila latistria (Haworth, 1811) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        årenebbmott, Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Crambus Fabricius, 1798 – ti arter i Norge, blant andre:
        svart nebbmott, Crambus heringiellus Herrich-Schäffer, 1848 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        starrnebbmott, Crambus silvella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        sumpnebbmott, Crambus uliginosellus Zeller, 1850 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Underfamilien Cybalomiinae
        
        Underfamilien Dichogamiinae
        
        Underfamilien kålmott, Evergestinae – 140 arter, 5 i Norge
        Slekten Evergestis Hübner, 1825 – fem arter i Norge, bl.a.:
        vanlig kålmott, Evergestis forficalis (Linnaeus, 1758)
        
        Underfamilien Glaphyriinae
        
        Underfamilien Heliothelinae
        
        Underfamilien Linostinae
        
        Underfamilien Midilinae
        
        Underfamilien Musotiminae
        
        Underfamilien Noordinae
        
        Underfamilien Nymphulinae – 5 arter i Norge
        flekkdammott, Elophila nymphaeata (Linnaeus, 1758)
        
        hvit dammott, Acentria ephemerella (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Cataclysta lemnata (Linnaeus, 1758)
        
        vasspestdammott, Parapoynx strationata (Linnaeus, 1758) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        porselensdammott, Nymphula nitidulata (Hufnagel, 1767)
        
        Underfamilien Odontiinae – 2 arter i Norge
        Metaxmeste phrygialis (Hübner, 1796)
        
        Metaxmeste schrankiana (Hochenwarth, 1785)
        
        Underfamilien Pyraustinae – 1400 arter, 29 i Norge
        Slekten Udea Guenée, 1845 – åtte arter i Norge
        
        marimjelleengmott, Opsibotys fuscalis (Denis & Schiffermüller, 1775)
        
        Slekten Loxostege Hübner, 1825 – tre arter i Norge
        
        Slekten Pyrausta Schrank, 1802 – fem arter i Norge, blant andre:
        blodengmott, Pyrausta sanguinalis (Linnaeus, 1767)- Arten blir vurdert som Kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Sitochroa Hübner, 1825 – to arter i Norge
        grønn engmott, Sitochroa palealis (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Phlyctaenia Hübner, 1825 – to arter i Norge
        
        jordengmott, Algedonia terrealis (Treitschke, 1829)
        
        pudderengmott, Psammotis pulveralis (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        maispyralide, Ostrinia nubilalis (Hübner, 1796)
        
        flekkengmott, Ostrinia quadripunctalis (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        gullrisengmott, Anania funebris (Ström, 1768)
        
        nesleengmott, Anania hortulata (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Paratalanta Meyrick, 1890 – to arter i Norge
        knoppurtengmott, Paratalanta hyalinalis (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Paratalanta pandalis (Hübner, 1796)
        
        Underfamilien Schoenobiinae – 3 arter i Norge
        kjempesivmott, Schoenobius gigantella (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        flekksivmott, Donacaula forficella (Thunberg, 1794) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Donacaula mucronella (Denis & Schiffermuller, 1775)
        
        Underfamilien Scopariinae – 14 arter i Norge
        Slekten Scoparia Haworth, 1811 – fem arter i Norge, blant andre:
        rotstrekmosemott, Scoparia basistrigalis Knaggs, 1866 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Gesneria centuriella (Denis & Schiffermuller, 1775)
        
        Slekten Eudonia Billberg, 1820 – sju arter i Norge, blant andre:
        eikeskogsmosemott, Eudonia laetella (Zeller, 1846) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        blek mosemott, Witlesia pallida (Curtis, 1827) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Underfamilien Spilomelinae – 3800 arter, 5 i Norge
        kjempeengmott, Pleuroptya ruralis (Scopoli, 1763)
        
        Agrotera nemoralis (Scopoli, 1763)
        
        beiteengmott, Diasemia reticularis (Linnaeus, 1761) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Palpita vitrealis (Rossi, 1794)
        
        smalengmott, Nomophila noctuella (Denis & Schiffermuller, 1775)
        
        Underfamilien Wurthiinae

Kilder[rediger | rediger kilde]

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
Nettsiden Norges sommerfugler: [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) mott – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) mott i Encyclopedia of Life
(en) mott i Global Biodiversity Information Facility
(no) mott hos Artsdatabanken
(sv) mott hos Dyntaxa
(en) mott hos Fauna Europaea
(en) mott hos ITIS
(en) mott hos NCBI
(en) Kategori:Crambidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crambidae – detaljert informasjon på Wikispecies