Goryeos militærregime

Goryeos militærregime
Hangul		무신정권
Hanja		武臣政權
Revidert romanisering		Musin Jeonggwon
McCune-Reischauer		Musin Jŏnggwŏn

Goryeos militærregime (hangul: 무신정권, hanja: 武臣政權, rr: Musin Jeonggwon, mr: Musin Jŏnggwŏn) viser til perioden i det koreanske kongedømmet Goryeos historie, som startet med et militærkupp i 1170 og som varte til fredsavtalen med Mongolriket ble etablert i 1270 etter flere invasjoner og da Sambyeolcho-opprøret startet.

Utover 1100-tallet utviklet det seg en indre maktkamp i landets adelskap og aristokrati. Etter et mislykket kupp ledet av Yi Ja-gyeom i 1126 ble kongemakten svekket og den indre maktkampen utviklet seg. I 1135 argumenterte Myo Cheong for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens Pyongyang), noe som skapte splittelse. En del av landets ledende, ledet av Myo Cheong, støttet forslaget og ville dessuten ekspandere ekspandere riket inn i Mandsjuria. Den andre fraksjonen, ledet av Kim Bu-sik (forfatter av Samguk Sagi), ville beholde status quo. Etter å ha mislyktes i å få kongens støtte, gjorde Myo Cheong opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Men opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik og Myo Cheong ble drept.

Kong Uijong mislikte de militære og ofte tvang han de til å delta i kampsportkonkurranser for hans egen og embedsmennenes forlystelse. Han sørget også for at soldatene bare fikk symbolske landarealer når disse skulle fordeles. Kongen var ofte beruset, noe som også irriterte soldatene som stadig måtte se at de sivile embedsmennene fikk fordeler som de militære ikke fikk. De militære følte heller ikke at de fikk den anerkjennelse som de fortjente etter å ha slått tilbake flere invasjonsforsøk fra utenlandske armeer.

Til slutt fikk de militære nok av den evigvarende diskrimineringen. Høsten 1170 gjennomførte en gruppe militære, ledet av kommandør Jeong Jung-bu et militærkupp. Flere embedsmenn ble drept, kong Uijong ble avsatt og erstattet av Myeongjong.

De neste hundre åra ble Goryeo styrt at militære som Yi Ui-bang, Yi Ui-min og Gyeong Dae-seung og til slutt Choe Chungheon, som i sin periode (1196-1258) etablerte et personlig diktatur. De militære lederne overtok all politisk makt og landets økonomiske ressurser, særlig gjaldt dette Choe-familien. Kongeembedet ble beholdt men fikk bare symbolsk betydning. Ved hjelp av elitestyrken Tobang kontrollerte militærlederne hoffet og kongen.

I 1179 etablerte den unge general Gyeong Dae-seung seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon. Han døde i 1183 og ble etterfulgt av Yi Ui-min, som hadde slavebakgrunn. Men hans hemningsløse korrupsjon og brutalitet førte til et kupp ledet av general Choe Chungheon, som drepte Yi Ui-min og overtok makta i 1197.

Både bondestanden og slavene protesterte mot utnyttelsen de måtte utstå, mens slavene kjempet for sin frihet. Et opprør som fant sted i Kaesong i 1198 ble ledet av slaven Manjeok, og en viktig hendelse der den laveste sosiale klassen kjempet for å bli fri fra livegenskapet.

På 1200-tallet konsoliderte militærdiktaturet makta i landet. Klanen Ubong Choe ledet diktaturet mellom 1196 og 1258, en periode som er kjent som Choe-regimet. Choe Chungheon ble etterfulgt av sin sønn, Choe U, hans barnebarn Choe Hang og hans barnebarns barn Choe Ui. Choe Chungheon tvang Myeongjong til å abdisere og fikk han erstattet med keiser Sinjong, men etter at Sinjong døde, tvang han de neste to monarkene til å holde seg unna, inntil han fant den lettpåvirkelige keiser Gojong.

Da Mongolriket startet den første av i alt seks invasjoner av Korea i 1231 innvarslet dette starten på slutten på militærdiktaturet. Fredsavtalen med mongolene i 1270 satte endelig punktum. Deler av militærdiktaturets støttespillere aksepterte ikke betingelsene i fredsavtalen og fortsatte sin motstand i tre år til i Sambyeolcho-opprøret som først ble slått ned av et koreansk-mongolsk angrep mot opprørernes siste bastion på øya Jeju i april 1272 etter tre måneders kamper.

Goryeosa gir sin beskrivelse av perioden ved å beskrive en av Goryeo-kongene under militærregimet, Sonjong:

Sinjong ble satt på trona av Ch'oe Ch'ung-hŏn, og alle forhold knyttet til liv og død, beslutninger om å godta eller avvise, var i Ch'oes hender. Sinjong stod over sine undersåtter med tom autoritet. Han var intet annet enn en marionett.

Goryeosa

Militærstyrets ledere

Navn	Leder fra	Leder til	Monark	Merknader
Yi Ui-bang 이의방 / 李義方	1170	1174	Uijong Myeongjong	Ledet et vellykket kupp mot den sivile regjeringen og avsatte kong Uijong, innsatte Myeongjong som marionettkonge. Senere avsatt.
Jeong Jung-bu 정중뷰 / 鄭仲夫	1174	1179	Myeongjong	Deltok i 1170-kuppet, beordret attentatet mot Yi Ui-bang og kom selv til makta. Senere avsatt.
Gyeong Dae-seung 경대승 / 慶大升	1179	1183	Myeongjong	Tok livet av Jeong jung-bu og hans familie.
Yi Ui-min 이의민 / 李義旼	1183	1196	Myeongjong	Kom til makta etter Myeongjongs ønske etter Gyeongs død. Senere avsatt.
Choe-regimet
Choe Chung-heon 최충헌 / 崔忠獻	1196	1219	Myeongjong Sinjong Huijong Gangjong Gojong	Fikk avsatt det sittende krigsrådet og drepte Yi Ui-min.
Choe U 최우 / 崔瑀	1219	1249	Gojong	Sønn av Choe Chung-heon.
Choe Hang 최항 / 崔沆	1249	1257	Gojong	Sønn av Choe U.
Choe Ui 최의 / 崔竩	1257	1258	Gojong	Sønn av Choe Hang. Avsatt.
Senere ledere
Kim Jun 김준 / 金俊	1258	1268	Wonjong	Drepte Choe Ui. Avsatt.
Im Yeon 임연 / 林衍	1268	1270	Wonjong Yeongjong Wonjong	Drepte Kim Jun. Lyktes ikke med å innsette ny konge (Yeongjong, Wonjongs bror).
Im Yu-mu 임유무 / 林惟茂	1270	1270	Wonjong	Sønn av Im Yeon. Avsatt av Sambyeolcho beordret av Mongolriket. Militærregimet tok slutt, fortsatte i Sambyeolcho-opprøret (1270-1273).

Litteratur

• Schultz, E. J. (2000). Generals and Scholars: Military Rule in Medieval Korea. University of Hawaii Press. ISBN 9780824823245. 

Autoritetsdata