Amin Maalouf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amin Maalouf
Amin Maalouf par Claude Truong-Ngoc novembre 2013.jpg
Amin Maalouf, 2013
Født25. februar 1949 (72 år)
Beirut, Libanon
Beskjeftigelse Journalist (–1986), skribent[1], librettist, science fiction-forfatterRediger på Wikidata
Embete Seat 29 of the Académie françaiseRediger på Wikidata
Utdannet ved Collège Notre Dame de Jamhour, Université Saint-JosephRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
MorsmålArabisk
SpråkFransk
Medlem av Académie française (2011–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1999)[2], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Goncourt-prisen (1993), Premis Internacionals Terenci Moix (2005), Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2010), Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999), storbånd av Sedertreordenen (2013)[3], Prix de l'amitié franco-arabe (1986), Prix Maison de la Presse (1988), æresdoktor ved Université catholique de Louvain, kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[4], Premio Nonino (1998), offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2014)[5], ridder av første klasse av Finlands løves orden, Paul Flat Prize (1987), æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut, honorary doctor of the Rovira i Virgili UniversityRediger på Wikidata
Viktige verkLe Rocher de Tanios

Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 25. februar 1949 i Beirut i Libanon) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[6] Han har levd i Frankrike siden 1976.[7] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[9]

For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.[10]

Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturer i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.

Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
  • Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
  • Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
  • Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
  • Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
  • Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
  • Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
  • Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)
Sakprosa
  • Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
  • Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
  • Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
  • Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
  • Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
Operalibretti

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120011150, besøkt 1. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Journal officiel de la République française, side(r) 10480, hefte 161, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX9903628D, utgitt 14. juli 1999, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.lorientlejour.com, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Journal officiel de la République française, side(r) 8034, hefte 112, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1409874D, utgitt 15. mai 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Journal de Monaco, side(r) 2659, journaldemonaco.gouv.mc, hefte 8200, utgitt 21. november 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014. 
  8. ^ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
  9. ^ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
  10. ^ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
  11. ^ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.
  12. ^ «Emilie | Kaija Saariaho». www.wisemusicclassical.com (engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]