Amin Maalouf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amin Maalouf
Amin Maalouf.jpg
Født25. februar 1949[1][2][3][4] (70 år)
Beirut
Utdannet ved Collège Notre Dame de Jamhour, Université Saint-Joseph
Beskjeftigelse Forfatter, journalist
Nasjonalitet Libanon
SpråkFransk
Medlem av Académie française (2011–)
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1999)[6], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Goncourt-prisen (1993), Premis Internacionals Terenci Moix (2005), Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (2010), Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999), storbånd av Sedertreordenen (2013)[7], Prix de l'amitié franco-arabe (1986), Prix Maison de la Presse (1988), æresdoktor ved Université catholique de Louvain, kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[8], Premio Nonino (1998), Officer of the Order of Cultural Merit (2014)[9], Ridder av første klasse av Finlands løves orden
SjangerRomaner, historie

Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 25. februar 1949 i Beirut i Libanon) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[10] Han har levd i Frankrike siden 1976.[11] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[12]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[13]

For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.[14]

Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturwr i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.

Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.[15]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
  • Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
  • Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
  • Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
  • Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
  • Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
  • Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
  • Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)
Sakprosa
  • Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
  • Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
  • Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
  • Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
  • Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
Operalibretti

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Amin Maalouf, maalouf-amin
  2. ^ NooSFere, 9. okt. 2017, Amin MAALOUF, -44526
  3. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Amin Maalouf, 25234
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Amin Maalouf, 1230357
  5. ^ http://www.persee.fr/authority/63363, 4. jan. 2019
  6. ^ Journal Officiel de la République Française, 10480, 161, https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000577164, 14. jul. 1999, 20. mai 2019, PREX9903628D
  7. ^ https://www.lorientlejour.com/article/841317/limmortel-amine-maalouf-grand-cordon-de-lordre-du-cedre.html, 20. mai 2019
  8. ^ Journal Officiel de la République Française, 8034, 112, https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000028933511, 15. mai 2014, 20. mai 2019, PREX1409874D
  9. ^ Journal de Monaco, 2659, https://journaldemonaco.gouv.mc/Journaux/2014/Journal-8200/Ordonnance-Souveraine-n-5.048-du-18-novembre-2014-portant-promotions-ou-nominations-dans-l-Ordre-du-Merite-Culturel, 21. nov. 2014, 20. mai 2019, 8200
  10. ^ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014. 
  12. ^ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
  13. ^ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
  14. ^ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
  15. ^ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]