Henri Barbusse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henri Barbusse
Анри Барбюс (1928).jpg
Født17. mai 1873
Asnières-sur-Seine
Død30. august 1935 (62 år)
Moskva
GravlagtPère Lachaise
Yrke
6 oppføringer
Skribent, journalist, esperantist, manusforfatter, biograf, romanforfatter
Parti Parti communiste français
NasjonalitetFrankrike
Språkfransk
Medlem avSovjetunionens vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser Goncourt-prisen

Henri Barbusse

Henri Barbusse (født 17. mai 1873 i Asnières ved Paris i Frankrike, død 30. august 1935 i Moskva) var en fransk forfatter, journalist og esperantist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Barbusses gfar var franskmann; moren var engelsk.[1] Han vokste opp i en småby, og flyttet til Paris i 1889, da han var 16 år gammel.

Barbusse studerte fransk litteratur og ble deretter ansatt ved det franske innenriksministeriet som pressekontakt. Kort etter giftet han seg og ble Catulle Mendès' svigersønn. I 1902 oppsa Barbusse sin sikre stilling og oabeidet til 1904 i et forlag og dessuten som journalist, blant annet for avisene Le Banquet og Petit Parisien.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Barbusse debuterte med en diktsamling Pleureuses i 1895. I 1903 utkom hans første roman Les supplicants. Blant øvrige tidlige verk kan nevnes L'enfer (1908) og Nous autres (1914). Barbusse var en av den franske venstrefløyens nøkkelpersoner under første verdenskrig og årene etter. Til tross for at han var pasifist deltok han som frivillig i første verdenskrig fra 1914. Frivillig var han ettersom han hadde friseddel på grunn av helsen og slapp derfor verneplikten.

Han ble dimittert ut av hæren tre ganger på grunn av sin svake helse, men tjenestegjorde sammenlagt i 17 måneder, til utgangen av 1915, da han ble permanent flyttet til en kontorjobb på grunn av helsen.

Litterært gjennombrudd: Krigens grufullhet skildrer han i Le Feu (1916; Ilden) som han fikk Goncourtprisen for i 1916. Boken gjorde stor suksess i hjemlandet. Senere kom også romanen Paroles d'un combattant (1920) og Les Judas de Jésus (1926).

Han var hengiven kommunist og i 1919 begynte han å utgi tidskriftet Clarté, og boken med samme nagn (1919; Klarhet) og disse la grunnlag for den internasjonale organisasjonen og arbeiderlitteratur, clarté, som han grunnla. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1923 og besøkte Sovjetunionen flere ganger.

Øvrige publikasjoner som kan nevnes er Russie (1930; Russland) og Staline (1935; Stalin) der han i begge verkene forsvarer den sovjetiske kommunismen.

Verk av ham ble brent på bokbål rundt om i Nazityskland i 1933.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Pleureuses (1895, réédité en 1920)
  • Les Suppliants (1903)
  • L'Enfer (1908)
  • Nous autres (1914)
  • Le Feu (Journal d'une escouade) (1916, prix Goncourt)
  • Carnets de guerre
  • Paroles d'un combattant. Articles et discours 1917-1920 (1917)
  • Clarté (1919)
  • L'Illusion (1919)
  • La Lueur dans l'abïme (1920)
  • Quelques coins du cœur (1921)
  • Le Couteau entre les dents (1921)
  • Les Enchaînements (1925)
Melding fra Barbusse til Abel Hermant.
  • Les Bourreaux (1926)
  • Force (Trois films) (1926)
  • Jésus (1927)
  • Les Judas de Jésus (1927)
  • Manifeste aux Intellectuels (1927)
  • Faits divers (1928)
  • Voici ce que l'on a fait de la Géorgie (1929)
  • Élévation (1930)
  • Ce qui fut sera (1930)
  • Russie (1930)
  • Zola (1932)
  • Staline. Un monde nouveau vu à travers un homme (1935)
  • Lénine et sa famille (1936)
  • Lettres de Henri Barbusse à sa femme 1914 - 1917 (1937)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Time Magazine, Monday, 9 September 1935

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Henri Barbusse – sitater