Georges Duhamel

Georges Duhamel
Født	30. juni 1884; Paris
Død	13. apr. 1966 (81 år); Valmondois
Beskjeftigelse	Skribent, lyriker, romanforfatter, lege
Embete	Secrétaire perpétuel de l'Académie française (1944–1946); president of the Société des gens de lettres (1936–1936); president (Alliance française, 1947–1949); stol nr. 30 i Académie française (1935–1966) ;
Utdannet ved	Lycée Buffon
Ektefelle	Blanche Albane
Far	Pierre-Émile Duhamel
Barn	Antoine Duhamel; Bernard Duhamel; Jean Duhamel
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cimetière de Valmondois
Medlem av	Académie française (1935–) (erstattet av: Maurice Druon, erstatter: G. Lenotre); Académie des sciences morales et politiques; Académie nationale de médecine; Abbaye de Créteil
Utmerkelser	Goncourt-prisen (1918) (for: Civilization: 1914-1917); Storkors av Æreslegionen; Croix de guerre 1914–1918; Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres; Kommandør av Ordenen for folkehelse
	Signatur
	Georges Duhamel på Commons

Georges Duhamel (født 30. juni 1884 i Paris, død 13. april 1966 i Valmondois) var en fransk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Duhamel begynte å studere medisin i 1902 og utførte under første verdenskrig som kirurg mer ebn 1500 operasjoner.^{[trenger referanse]}

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Sammen med Charles Vildrac, Jules Romains med flere grunnla han det kunstneriske kollektivet L'Abbaye, hvis medlemmar kalte seg unanimiester etter Romains diktsamling La vie unanime. Kretsens kunstneriske program gikk først og fremst ut på å erstatte den individuelle psykologien med en kollektiv ved å skildre ikke det egenarted personlige, men den felles gruppebevissthet hos mennesket.^{[trenger referanse]}

For Duhamel selv var imidlertid disse teorier et forbigående eksperiment, som knapt satte noen dypere spor i hans første diktsamlinger, Des legendes, des batailes (1907), L'himme en tête (1909), og Selon ma loi (1910).^{[trenger referanse]} Etter et par skuespill, blant annet La lumière (1911), og noen litteraturkritiske essayer utgav han under krigen de to krigsbøker, som fremfor alt gjorde hans navn kjent: La vie des martyrs (1917, utgitt under pseudonymet Denis Thévenin) og Civilisation (1918, belønnet med Prix Goncourt). De inneholder korte novellistiske notater fra krigslasarettene og er i all sin knappe og nøktere tone en av de skarpeste og mest indignerte protester mot krigen som til da var skrevet.^{[trenger referanse]}

Samme universelle menneskekjærlighet kom til å prege også Duhamels fortsatte liv og forfatterskap.^{[trenger referanse]} Blant annet var han etter kriget en av de ivrigste forkjempere for å atter knytte åndelige forbindelsesbånd med de tidligere fiender.^{[trenger referanse]}

Blant hans mange senere arbeider utmerkes fremst Confession de minuit (1920), Deux hommes (1924), og Journal de Salavin (1927). Blant øvrige verk og skrifter kan nevnes La possession du monde (1922), der han framla sin livsfilosofi, samfunnssatiren Lettres au Patagon (1926), romanen La pierre d'Horeb, og novellesamlingene Les hommes abandonnés (1919) og Les sept dernières plaies (1928).^[11]

Han ble innvalgt i Det franske akademi i 1935. )

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sven Cederblad: Edouard Estaunié, Georges Duhamel: två nutida franska författare (Verdandi, 1931)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Goncourtprisen 1918 for Civilisation
Grand prix des Meilleurs romans du demi-siècle for Confession de minuit

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Duhamel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001891, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюамель Жорж, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 6. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.tate.org.uk, besøkt 13. oktober 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.academie-francaise.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.academie-francaise.fr, besøkt 28. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Georges Duhamel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georges Duhamel på Internet Movie Database
(en) Georges Duhamel på Discogs

[hash-08600bd9b90b8c4068cce2a9cb5ae2df06c3ea96-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Duhamel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a5759b117102b502d1387544e140c00e80ca01b7-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d452865eb1fc664409dacd859fd001409da73944-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001891, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-589a97c688036badce43d17c5d043f9d7b93c1e8-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюамель Жорж, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f6fcb22e1a7e330773fc32197b9205f52d501e4-7] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 6. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4f61b38f4612c2f055c4ef980b5b017ecf5838cd-8] www.tate.org.uk, besøkt 13. oktober 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-89e2bf719eae68c875eac136f1b4b317dd0c80ec-9] www.academie-francaise.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-252f530cccf73180470ac83f529824d2d2e1cd0a-10] www.academie-francaise.fr, besøkt 28. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] Svensk uppslagsbok, Malmö 1931

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]