Georges Duhamel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges Duhamel
Født30. juni 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død13. apr. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Valmondois[6]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, romanforfatter, lege Rediger på Wikidata
Embete
  • Secrétaire perpétuel de l'Académie française (1944–1946)
  • president of the Société des gens de lettres (1936–1936)
  • president (Alliance française, 1947–1949)
  • stol nr. 30 i Académie française (1935–1966) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Buffon
EktefelleBlanche Albane
FarPierre-Émile Duhamel
BarnAntoine Duhamel[7]
Bernard Duhamel
Jean Duhamel
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Valmondois
Medlem avAcadémie française (1935–) (erstattet av: Maurice Druon, erstatter: G. Lenotre)
Académie des sciences morales et politiques
Académie nationale de médecine
Abbaye de Créteil[8]
UtmerkelserGoncourt-prisen (1918) (for: Civilization: 1914-1917)[9]
Storkors av Æreslegionen[10]
Croix de guerre 1914–1918[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[9]
Kommandør av Ordenen for folkehelse[10]
Signatur
Georges Duhamels signatur

Georges Duhamel (født 30. juni 1884 i Paris, død 13. april 1966 i Valmondois) var en fransk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Duhamel begynte å studere medisin i 1902 og utførte under første verdenskrig som kirurg mer ebn 1500 operasjoner.[trenger referanse]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Sammen med Charles Vildrac, Jules Romains med flere grunnla han det kunstneriske kollektivet L'Abbaye, hvis medlemmar kalte seg unanimiester etter Romains diktsamling La vie unanime. Kretsens kunstneriske program gikk først og fremst ut på å erstatte den individuelle psykologien med en kollektiv ved å skildre ikke det egenarted personlige, men den felles gruppebevissthet hos mennesket.[trenger referanse]

For Duhamel selv var imidlertid disse teorier et forbigående eksperiment, som knapt satte noen dypere spor i hans første diktsamlinger, Des legendes, des batailes (1907), L'himme en tête (1909), og Selon ma loi (1910).[trenger referanse] Etter et par skuespill, blant annet La lumière (1911), og noen litteraturkritiske essayer utgav han under krigen de to krigsbøker, som fremfor alt gjorde hans navn kjent: La vie des martyrs (1917, utgitt under pseudonymet Denis Thévenin) og Civilisation (1918, belønnet med Prix Goncourt). De inneholder korte novellistiske notater fra krigslasarettene og er i all sin knappe og nøktere tone en av de skarpeste og mest indignerte protester mot krigen som til da var skrevet.[trenger referanse]

Samme universelle menneskekjærlighet kom til å prege også Duhamels fortsatte liv og forfatterskap.[trenger referanse] Blant annet var han etter kriget en av de ivrigste forkjempere for å atter knytte åndelige forbindelsesbånd med de tidligere fiender.[trenger referanse]

Blant hans mange senere arbeider utmerkes fremst Confession de minuit (1920), Deux hommes (1924), og Journal de Salavin (1927). Blant øvrige verk og skrifter kan nevnes La possession du monde (1922), der han framla sin livsfilosofi, samfunnssatiren Lettres au Patagon (1926), romanen La pierre d'Horeb, og novellesamlingene Les hommes abandonnés (1919) og Les sept dernières plaies (1928).[11]

Han ble innvalgt i Det franske akademi i 1935. )

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sven Cederblad: Edouard Estaunié, Georges Duhamel: två nutida franska författare (Verdandi, 1931)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Duhamel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюамель Жорж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 6. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.tate.org.uk, besøkt 13. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.academie-francaise.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c www.academie-francaise.fr, besøkt 28. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]