Georges Duhamel
Georges Duhamel | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juni 1884[1][2][3][4] Paris[5][6] | ||
Død | 13. apr. 1966[1][2][3][7] (81 år) Valmondois[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, romanforfatter, lege, novelleforfatter | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Lycée Buffon | ||
Ektefelle | Blanche Albane | ||
Far | Pierre-Émile Duhamel | ||
Barn | Antoine Duhamel[8] Bernard Duhamel Jean Duhamel | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Valmondois[9] | ||
Medlem av | Académie française (1935–) (erstattet av: Maurice Druon, erstatter: G. Lenotre) Académie des sciences morales et politiques Académie nationale de médecine Abbaye de Créteil[10] Société des poètes français | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Goncourt-prisen (1918) (for verk: Civilization: 1914-1917)[11]
Storkors av Æreslegionen[12] Croix de guerre 1914–1918[12] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[11] Kommandør av Ordenen for folkehelse[12] Grand prix des Meilleurs romans du demi-siècle (for verk: Confession de Minuit)[13] | ||
Signatur | |||
Georges Duhamel (født 30. juni 1884 i Paris, død 13. april 1966 i Valmondois) var en fransk forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Duhamel begynte å studere medisin i 1902 og utførte under første verdenskrig som kirurg mer ebn 1500 operasjoner.[trenger referanse]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Sammen med Charles Vildrac, Jules Romains med flere grunnla han det kunstneriske kollektivet L'Abbaye, hvis medlemmar kalte seg unanimiester etter Romains diktsamling La vie unanime. Kretsens kunstneriske program gikk først og fremst ut på å erstatte den individuelle psykologien med en kollektiv ved å skildre ikke det egenarted personlige, men den felles gruppebevissthet hos mennesket.[trenger referanse]
For Duhamel selv var imidlertid disse teorier et forbigående eksperiment, som knapt satte noen dypere spor i hans første diktsamlinger, Des legendes, des batailes (1907), L'himme en tête (1909), og Selon ma loi (1910).[trenger referanse] Etter et par skuespill, blant annet La lumière (1911), og noen litteraturkritiske essayer utgav han under krigen de to krigsbøker, som fremfor alt gjorde hans navn kjent: La vie des martyrs (1917, utgitt under pseudonymet Denis Thévenin) og Civilisation (1918, belønnet med Prix Goncourt). De inneholder korte novellistiske notater fra krigslasarettene og er i all sin knappe og nøktere tone en av de skarpeste og mest indignerte protester mot krigen som til da var skrevet.[trenger referanse]
Samme universelle menneskekjærlighet kom til å prege også Duhamels fortsatte liv og forfatterskap.[trenger referanse] Blant annet var han etter kriget en av de ivrigste forkjempere for å atter knytte åndelige forbindelsesbånd med de tidligere fiender.[trenger referanse]
Blant hans mange senere arbeider utmerkes fremst Confession de minuit (1920), Deux hommes (1924), og Journal de Salavin (1927). Blant øvrige verk og skrifter kan nevnes La possession du monde (1922), der han framla sin livsfilosofi, samfunnssatiren Lettres au Patagon (1926), romanen La pierre d'Horeb, og novellesamlingene Les hommes abandonnés (1919) og Les sept dernières plaies (1928).[14]
Han ble innvalgt i Det franske akademi i 1935. )
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sven Cederblad: Edouard Estaunié, Georges Duhamel: två nutida franska författare (Verdandi, 1931)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Goncourtprisen 1918 for Civilisation
- Grand prix des Meilleurs romans du demi-siècle for Confession de minuit
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Duhamel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 113300, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюамель Жорж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Georges DUHAMEL, National Academy of Medicine (France) member ID 1170, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 138934804, besøkt 6. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 5. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tate.org.uk, besøkt 13. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b academie-francaise.fr, Académie française member ID georges-duhamel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c academie-francaise.fr, Académie française member ID georges-duhamel, besøkt 28. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Les "douze meilleurs romans français du demi-siècle"», utgitt 29. mai 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Georges Duhamel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Georges Duhamel på Internet Movie Database
- (en) Georges Duhamel på Discogs