Glukose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Glucose)
Hopp til navigering Hopp til søk
Glukose

Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose er den forbindelsen plantene fremstiller i fotosyntesen. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under celleåndingen. Glukose er et monosakkarid (mono = én), og er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Glukose og fruktose er byggesteiner i sukrose (sakkarose), som er et disakkarid (di = to). Sukrose er det sukkeret vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose inngår videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som cellulose og stivelse.

Alle karbohydrater, unntatt kostfiber (cellulose), blir omdannet til glukose i kroppen. Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller galaktose). Denne prosessen begynner allerede i munnen og fortsetter i tynntarmen. Når karbohydratene er brutt ned går de med blodet til leveren og omdannes der til glukose. Derfra går glukosen ut i blodbanen, og føres rundt til alle cellene ved hjelp av blodårene, og fraktes så inn i cellene ved hjelp av hormonet insulin. Noe av glukosen blir lagret i lever og muskler som stoffet glykogen, og er en reservekilde når vi trenger det.

Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer å dele dem opp til monomerer, for så å ta dem opp. Som regel klarer kroppen å bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi. Cellulose er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt peristaltikk (bevegelse) i tarmene.

Et unntak fra regelen er laktose som består av glukose og galaktose bundet sammen med en beta (1,4)-binding, men som nesten alle barn og de fleste voksne i Europa, Midtøsten og India likevel kan spalte via enzymet laktase. Voksne personer som helt eller delvis mangler dette enzymet får det som kalles laktoseintoleranse. I ur-amerikanske (99%), østasiatiske (>90%) og afrikanske folkeslag (20%-90%) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2%-20%).