Galaktose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Galaktose strukturer

Galaktose (CAS 26566-61-0), som mange[hvem?] også kjenner som «hjernesukker», er en monosakkarid som inngår som en bestanddel i disakkaridet laktose, men finnes ikke i fri form. Den kjemiske formelen for galaktose er C6H12O6.

Galaktose er mindre søt enn monosakkaridene glukose og fruktose. Smeltepunktet ligger på 167o celsius og molar massen er 180,08.

Galaktose finnes naturlig i melkeprodukter, sukkerbete (sukkerroe), kvaer og planteslim (et kleberig sekret som de fleste planter og noen mikroorganismer skiller ut). Det synteseres dessuten i kroppen, der det danner komponenter i glukolipider og glukoproteiner som finnes i en rekke vev. Galaktose brukes ofte som kunstig søtningsstoff, fordi det inneholder viktig energi som mange celler utnytter[omstridt ].

To studier indikerer at det kan finnes en sammenheng mellom galaktose i melk og kreft i eggstokkene (ovarialkreft).[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cramer D (1989). "Lactase persistence and milk consumption as determinants of ovarian cancer risk". Am J Epidemiol 130 (5): 904-10. PMID 2510499
  2. ^ Cramer D, Harlow B, Willett W, Welch W, Bell D, Scully R, Ng W, Knapp R (1989). "Galactose consumption and metabolism in relation to the risk of ovarian cancer". Lancet 2 (8654): 66-71. PMID 2567871