Vis kilden til Global oppvarming

{{hattnotis|Artikkelen er om nåtidens endring av jordens klimasystem, [[klimaendring]] kan også bety endringer for klimaet i tidligere tider av jordens historie.}}
[[Fil:Global Temperature Anomaly.svg|mini|320px|lang=no|Global endring av gjennomsnittlig overflatetemperatur 1880–2021 med basisperiode 1951−1980. Den svarte linjen er den globale årsmiddel og den røde kurven er linjen for [[lokal regresjon]] over fem år. De blå [[usikkerhetsstolpe|usikkerhetsstolpene]] viser 95 %-konfidensintervallet.<ref>[http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS]</ref>]]

{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=320|lang=no
|image1=World map showing surface temperature trends between 1950 and 2014.png
|alt1= Kart over temperaturendringer over hele verden
|image2=Key to world map showing surface temperature trends between 1950 and 2014-no.svg
|caption2= Verdenskart som viser overflatetemperaturtrender (°C per tiår) mellom 1950 og 2014.<ref>16. januar 2015: [http://www.giss.nasa.gov/research/news/20150116/ NASA GISS: NASA GISS: NASA, NOAA Find 2014 Warmest Year in Modern Record], in: Research News. NASA Goddard Institute for Space Studies, New York, US. Besøkt 20. februar 2015</ref>
|image3=Global Warming Observed CO2 Emissions from fossil fuel burning vs IPCC scenarios-no.svg 
|caption3 = Utslipp av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) relatert til fossilt brensel sammenlignet med fem av IPCCs ''Special Report on Emissions Scenarios'' utslipps-scenarier, utgitt i 2000. Ujevnhetene er relatert til økonomiske nedgangstider. Bildekilde: Skeptical Science.|image5=TrendsGlobalEmissions-no.png|alt5=refer to caption | caption5 = Varmerelaterte utslipp av karbondioksid siden år 1900. Bildekilde: [[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]]
}}
'''Global oppvarming''' og [[klimaendring]]er er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere [[atmosfære]] og [[hav]]ene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at [[klima]]et, ofte omtalt som ''klimasystemet'', bestående av jordens atmosfære, [[hydrosfæren]], [[kryosfæren]], [[litosfæren]] og [[biosfæren]], blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i [[klimaproxy]]-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, [[iskjerneprøve]]r) som strekker seg over tusenvis av år.

[[FNs klimapanel]] (IPCC) fastslo i sin [[IPCCs femte hovedrapport|femte hovedrapport]] fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte [[Strålingspådriv|pådriv]] er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av [[fossilt brensel]], forbli i atmosfæren. Resten blir [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorbert]] av vegetasjon og hav. [[Global klimamodell|Globale klimamodeller]] anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7&nbsp;℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8&nbsp;℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]er. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.

Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av [[nedbør]]mønstre og ørkenspredning i [[Subtropisk klima|subtropene]]. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i [[Arktis]], med reduksjon av isbreer, [[permafrost]] og [[havis]]. Andre endringer kan bli hyppigere [[ekstremvær]], inkludert [[hetebølge]]r, [[tørke]], kraftig [[regn]] med oversvømmelser og kraftige [[snø]]fall, [[havforsuring]] og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt [[Miljøflyktning|avfolking av bebodde områder]] på grunn av [[Havnivå|stigende havnivå]]. Klimasystemet har stor «[[treghet]]», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.

Mulige tiltak mot global oppvarming er utslippsreduksjon, tilpasning til dens virkninger og mulig fremtidig manipulering av klimaet ved hjelp av menneskelige inngrep (engelsk: geo-engineering). De fleste land i verden har undertegnet [[Klimakonvensjonen|klimakonvensjonen (UNFCCC)]] og vedtatt en grense for oppvarming på godt under 2&nbsp;℃. Partene i klimakonvensjonen er enige om at store kutt i utslippene er nødvendig.

== Etymologi ==
[[Fil:James Hansen.jpg|mini|[[James Hansen]] var tidligere forsker ved [[NASA]], innenfor [[klimatologi]]. Han er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.]]

I 1950 antydet forskning økende temperaturer, og i 1952 rapporterte en avis om «klimaendringer». Dette begrepet dukket opp neste gang i november 1957 i avisen ''The Hammond Times,'' som beskrev [[Roger Revelle]]s forskning på effektene av økende menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp på [[drivhuseffekten]]: «en storskala global oppvarming, med radikale klimaendringer som følge». Begge betegnelser ble bare brukt sporadisk frem til 1975, da Wallace Smith Broecker publiserte en vitenskapelig artikkel om emnet, kalt «Climatic Change: Er vi på randen av en tydelig global oppvarming». Uttrykket begynte da å komme inn i vanlig bruk, og i 1976 sa den sovjetiske klimaforskeren Mikhail Budyko at «en global oppvarming har startet», noe som ble gjort viden kjent.<ref name="Weart 27">{{cite web | first=Spencer R. | last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart | title=The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change:  Suspicions of a Human-Caused Greenhouse (1956-1969) | website=American Institute of Physics | date=februar 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public.htm#S2 | accessdate=12. mai 2015 }}, and [http://www.aip.org/history/climate/public.htm#M_27_ footnote 27] {{Wayback|url=http://www.aip.org/history/climate/public.htm#M_27_ |date=20150516054057 }}</ref> Andre studier, for eksempel en rapport fra [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] i 1971, refererte til menneskelig påvirkning som «utilsiktet klimamodifikasjon», men en innflytelsesrik studie fra [[National Academy of Sciences]] fra 1979 ledet av Jule Charney etterfulgte Broecker i å bruke ''global oppvarming'' for stigende overflatetemperaturer, men beskrev de bredere virkningene av økt CO<sub>2</sub> som ''klimaendringer''.<ref name=nasacbaon>Erik Conway. [http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html «What's in a Name? Global Warming vs. Climate Change»] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html |date=20100809221926 }}, NASA, 5 December 2008</ref>

I 1986 og november 1987 ga klimaforsker [[James Hansen]] fra [[NASA]] vitnesbyrd i den amerikanske kongressen om global oppvarming. Det var økende hetebølger og tørkeproblemer sommeren 1988, og da Hansen vitnet i en høring i [[Senatet]] 23. juni, utløste han en verdensomspennende interesse for temaet.<ref name="Weart Hansen">{{cite web |first=Spencer R.|last= Weart | title= The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: The Summer of 1988 | website=American Institute of Physics | date=februar 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public2.htm#L_0575 | accessdate=12. mai 2015}}</ref> Han sa: «Global oppvarming har nådd et nivå slik at vi kan tillegge med en høy grad av tillit et årsak- og virkningsforhold mellom drivhuseffekten og den observerte oppvarmingen.»<ref>U.S. Senate, Committee on Energy and Natural Resources, «Greenhouse Effect and Global Climate Change, part 2» 100th Cong., 1st sess., 23 June 1988, p. 44.</ref> Den offentlige oppmerksomheten økte i løpet av sommeren, og ''global oppvarming'' ble den dominerende folkelige termen som vanligvis brukes både av media og i den offentlige debatten.<ref name=nasacbaon/>

I en artikkel fra NASA i 2008 om begrepsbruk har Erik M. Conway definert ''global oppvarming'' som «økningen i jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur på grunn av økende nivåer av klimagasser», mens ''klimaendringer'' er «en langsiktig endring i jordens klima, eller på en region av jorden.» Fordi effekter som for eksempel endrede nedbørmønstre og stigende havnivå sannsynligvis vil ha mer innflytelse enn temperaturen alene, mente han at ''globale klimaendringer'' var en mer vitenskapelig korrekt term, og i likhet med FNs klimapanel vil også NASAs nettside understreke denne bredere sammenhengen.<ref name=nasacbaon/>

== Observerte temperaturendringer ==
=== Klimaendringer før og nå ===
[[Fil:16-008-NASA-2015RecordWarmGlobalYearSince1880-20160120.png|mini|400px|Globale temperaturforskjeller for 2015, sammenlignet med gjennomsnittet for årene 1951–1980. 2015 var det varmeste året som er registrert globalt basert på NASA/NOAAs data fra de moderne målingene startet i 1880. Fargene indikerer temperaturforskjeller: Oransje farger representerer temperaturer som er varmere enn grunnlinjegjennomsnittet for 1951–1980, mens blå representerer temperaturer kaldere enn grunnlinjen. ([[NASA]]/[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]] - 20. januar 2016).<ref name="NASA-20160120">{{cite web |last1=Brown |first1=Dwayne |last2=Cabbage |first2=Michael |last3=McCarthy |first3=Leslie |last4=Norton | first4=Karen | tittel=NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015 |url=http://www.nasa.gov/press-release/nasa-noaa-analyses-reveal-record-shattering-global-warm-temperatures-in-2015 |dato =20. januar 2016 | work=[[NASA]] |accessdate=21. januar 2016 }}</ref>]]

[[Fil:Energy change inventory, 1971-2010-no.svg|mini|alt=refer to caption and image description | Jorden har hatt en ''[[strålingspådriv]]-<br />ubalanse'' i hvert fall siden 1970-årene, hvor mindre energi forlater [[jordens atmosfære|atmosfæren]] enn det som går inn. Mesteparten av denne ekstra energien er blitt [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorbert]] av havet.<ref>Rhein, M., ''et al''. (June 7, 2013): Box 3.1, in: [http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter03.pdf Chapter 3: Observations: Ocean (final draft accepted by IPCC Working Group I)], pp.11-12 (pp.14-15 of PDF chapter), in: {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}
</ref> Det er svært sannsynlig at menneskelige aktiviteter har bidratt vesentlig til denne økningen i varmeinnhold i havet.<ref>IPCC (November 11, 2013): D.3 Detection and Attribution of Climate Change, in: [http://www.climatechange2013.org/spm Summary for Policymakers (finalized version)], p.15, in: {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}</ref>]]

[[Fil:Temperature_reconstruction_last_two_millennia.svg|mini|alt=refer to caption and adjacent text| To årtusener med middels overflate. Temperaturer i henhold til ulike rekonstruksjoner fra [[Klimaproxy|klimaindikatorer]], med instrumentale temperaturmålinger overlagret med sort strek.]]

[[Fil:Temperature anomalies arranged by country 1900 - 2016.ogg|mini|[[Anomali|Anomaliteter]] for temperaturen i en del land i årene 1900–2016. Avvikene er vist som relativt til gjennomsnittstemperaturen for 1951–1980. Basert på GISTEMP-data (GISS Surface Temperature Analysis).]]

''Global oppvarming'' og ''klimaendringer'' er betegnelser som benyttes for den observerte økningen av gjennomsnittstemperaturen i jordens [[klima]]system (og effekter relatert til denne) i tiden siden [[Den industrielle revolusjon|den andre industrielle revolusjon]] (cirka 1880).<ref>[https://earthobservatory.nasa.gov/Features/GlobalWarming/page2.php «Global Warming»], på NASAs nettsted ''Earth Observatory''; besøkt 19. april 2017.</ref><ref name="NYT-20151128-jg">{{cite news |last=Gillis |first=Justin |tittel=Short Answers to Hard Questions About Climate Change |url=http://www.nytimes.com/interactive/2015/11/28/science/what-is-climate-change.html |date=28. november 2015 |work=[[The New York Times]] |accessdate=29. november 2015 }}</ref><ref>{{Cite book|tittel=Oxford English Dictionary|last=Simpson|first=John|sitat=(Global warming is a) gradual increase in the overall temperature of the earth’s atmosphere generally attributed to the greenhouse effect caused by increased levels of carbon dioxide, CFC’s, and other pollutants.|via=}}</ref> Det er flere vitenskapelige holdepunkter for at klimasystemet er under oppvarming.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere=Hartmann, D. L.; Klein Tank, A. M. G.; Rusticucci, M.| år=2013| url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_Chapter02_FINAL.pdf | side=198 |sitat=Evidence for a warming world comes from multiple independent climate indicators, from high up in the atmosphere to the depths of the oceans. They include changes in surface, atmospheric and oceanic temperatures; glaciers; snow cover; sea ice; sea level and atmospheric water vapour. Scientists from all over the world have independently verified this evidence many times.|tittel=IPCC WGI AR5, kapittel Observations: Atmosphere and Surface}}</ref><ref>{{cite web|tittel=Myth vs Facts....|url=http://epa.gov/climatechange/endangerment/myths-facts.html|publisher=EPA (US)|år=2013|title=Arkivert kopi|access-date=2017-02-04|archive-date=2011-12-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20111206110610/http://epa.gov/climatechange/endangerment/myths-facts.html|url-status=yes}}The U.S. Global Change Research Program, the National Academy of Sciences, and the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) have each independently concluded that warming of the climate system in recent decades is 'unequivocal'. This conclusion is not drawn from any one source of data but is based on multiple lines of evidence, including three worldwide temperature datasets showing nearly identical warming trends as well as numerous other independent indicators of global warming (e.g., rising sea levels, shrinking Arctic sea ice).</ref><ref name="AP-20151129">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |tittel=Earth is a wilder, warmer place since last climate deal made |url=http://apnews.excite.com/article/20151129/eu-climate-countdown-since-1997-edf9d62e51.html |date=29. november 2015 |accessdate=29. november 2015 }}</ref> For øvrig betegner klimasystem det svært komplekse systemet bestående av jordens atmosfære, [[hydrosfæren]], [[kryosfæren]], [[litosfæren]] og [[biosfæren]], og samspillet mellom disse. Dette systemet har sin egne indre dynamikk, i tillegg til at det påvirkes av ytre faktorer som solinnstråling og atmosfærens sammensetning av gasser.<ref name="IPCC glossary">[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/annexes.html AR4 SYR Synthesis Report Annexes]. Ipcc.ch. Besøkt 23. juni 2017.</ref>

Selv om økningen av den atmosfæriske temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming og mye omtalt i massemedia, har det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970, gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is og varmet opp kontinentene og [[atmosfære]]n<ref>{{kilde artikkel|kapittel=|forfatter1=Rhein, M.|forfatter2=Rintoul, S.R.|år=2013|url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_Chapter03_FINAL.pdf| side=257|sitat=Ocean warming dominates the global energy change inventory.  Warming of the ocean accounts for about 93% of the increase in the Earth's energy inventory between 1971 and 2010 (high confidence), with warming of the upper (0 to 700 m) ocean accounting for about 64% of the total. Melting ice (including Arctic sea ice, ice sheets and glaciers) and warming of the continents and atmosphere account for the remainder of the change in energy.|tittel=IPCC WGI AR5 Kapittel 3: Observations: Ocean}}</ref>{{efn|Vitenskapelige tidsskrifter bruker «global oppvarming» for å beskrive en økende global gjennomsnittstemperatur bare på jordens overflate, og de fleste av disse institusjonene begrenser ytterligere «global oppvarming» til slike økninger som følge av menneskelig aktivitet eller større mengder drivhusgasser i atmosfæren.}} Mange av de observerte endringer siden 1950-årene er enestående i løpet av de siste tusenvis til titusenvis av år.<ref>IPCC, Climate Change 2013: The Physical Science Basis - Summary for Policymakers, Observed Changes in the Climate System, [http://www.climatechange2013.org/spm p. 2], in {{Harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}. «Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are unprecedented over decades to millennia.»</ref>

Den gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen (land og hav) viser en oppvarming på 0,85&nbsp;°C i perioden 1880–2012, basert på flere uavhengig produserte datasett.<ref>{{cite web|work=WGI AR5|publisher=IPCC AR5|tittel=Climate Change 2013: The Physical Science Basis, IPCC Fifth Assessment Report (WGI AR5)|url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_ALL_FINAL.pdf|format=PDF|side=5|år=2013}}</ref> Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økte med 0,74 ±0,18&nbsp;°C i perioden 1906–2005. Raten for oppvarming er nesten doblet i siste halvdel av denne perioden (0,13 ±0,03&nbsp;°C per tiår, versus 0,07 ±0,02&nbsp;°C per tiår).<ref>{{cite web|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-es.html|tittel=Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis|år=2007|publisher=IPCC AR4}}</ref>

Den gjennomsnittlige temperaturen i den nedre [[troposfæren]] har økt mellom 0,13 og 0,22&nbsp;°C per tiår siden 1979, ifølge temperaturmålinger fra satellitt. [[Klimaproxy|Klimaproxyer]] (indirekte klimaindikatorer) viser at temperaturen har vært relativt stabil over ett eller to tusen år før 1850, med regionalt varierende svingninger som [[den varme perioden i middelalderen]] og [[den lille istid]].<ref>Jansen ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6.html Ch. 6, Palaeoclimate] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6.html |date=20131125074904 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6s6-6.html#6-6-1 Section 6.6.1.1: What Do Reconstructions Based on Palaeoclimatic Proxies Show?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6s6-6.html#6-6-1 |date=20150328093747 }}, [http://www.ipcc-wg1.unibe.ch/publications/wg1-ar4/ar4-wg1-chapter6.pdf pp. 466–478] {{Wayback|url=http://www.ipcc-wg1.unibe.ch/publications/wg1-ar4/ar4-wg1-chapter6.pdf |date=20100524082417 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref>

Den oppvarmingen som er tydelig i de instrumentelle måleseriene for temperatur, er forenlig med et bredt spekter av observasjoner, som også er dokumentert av mange uavhengige forskningsgrupper.<ref name="kennedy evidence for global warming">{{Cite journal | author=Kennedy, J.J.| år=2010 | tittel=How do we know the world has warmed? in: 2. Global Climate, in: State of the Climate in 2009 | url= http://www.ncdc.noaa.gov/bams-state-of-the-climate/2009.php | journal=Bull. Amer. Meteor. Soc. | volume=91 | issue=7 | page=26 | ref=harv|display-authors=etal}}</ref> Eksempler er havnivåstigning,<ref>{{Cite journal | author=Kennedy, C. | date=10. juli 2012 | title=ClimateWatch Magazine >> State of the Climate: 2011 Global Sea Level | url=http://www.climatewatch.noaa.gov/article/2012/2011-state-of-the-climate-sea-level | publisher=NOAA Climate Services Portal | ref=harv | accessdate=2017-02-04 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130512224731/http://www.climatewatch.noaa.gov/article/2012/2011-state-of-the-climate-sea-level | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.climatewatch.noaa.gov/article/2012/2011-state-of-the-climate-sea-level |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2013-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130512224731/http://www.climatewatch.noaa.gov/article/2012/2011-state-of-the-climate-sea-level |url-status=unfit }}</ref> omfattende smelting av snø og is på land,<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-direct-observations.html | title=Direct Observations of Recent Climate Change | chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html | ref=harv | access-date=2017-02-04 | archive-date=2016-05-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160516191232/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-direct-observations.html }}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> økt varmeinnhold i havene,<ref name="kennedy evidence for global warming"/> økt [[luftfuktighet]],<ref name="kennedy evidence for global warming"/> og tidligere [[vår]],<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/spmsspm-b.html|title= B. Current knowledge about observed impacts of climate change on the natural and human environment
 | chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/spm.html | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}</ref> som vises ved tidspunkt for blomstring.<ref>{{Cite book
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-3-5-1.html |title=Sec 1.3.5.1 Changes in phenology | author=Rosenzweig, C.| chapter=Ch 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007|p=99}}</ref> [[Sannsynlighet|Sannsynligheten]] for at disse endringene kunne ha skjedd ved en tilfeldighet, er tilnærmet lik null.<ref name="kennedy evidence for global warming"/>

=== Trender ===
Temperaturendringene som anses å følge av global oppvarming, varierer over hele kloden. Siden 1979 har landtemperaturene økt omtrent dobbelt så raskt som temperaturene målt i hav (0,25&nbsp;°C per tiår mot 0,13&nbsp;°C per tiår).<ref>Trenberth ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3.html Chap 3, Observations: Atmospheric Surface and Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3.html |date=20170924100014 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-es.html Executive Summary] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-es.html |date=20181102212635 }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter3.pdf p. 237] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter3.pdf |date=20171023052326 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Havtemperaturer øker saktere enn landtemperaturer på grunn av større effektiv [[varmekapasitet]] i havene og fordi havet mister mer varme ved fordampning.<ref>{{Cite journal|title=Land/sea warming ratio in response to climate change: IPCC AR4 model results and comparison with observations|author1=Rowan T. Sutton|author2=Buwen Dong|author3=Jonathan M. Gregory|journal=Geophysical Research Letters|volume=34|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2007/2006GL028164.shtml|doi=10.1029/2006GL028164|issue=2|pages=L02701|year=2007|accessdate=19. september 2007|bibcode=2007GeoRL..3402701S|ref=harv|archivedate=2012-09-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120923041910/http://www.agu.org/pubs/crossref/2007/2006GL028164.shtml|issn = 0094-8276}}</ref> Siden [[Den industrielle revolusjon|begynnelsen av industrialiseringen]] har temperaturforskjellen mellom jordens to halvkuler (nordlige og sørlige halvkule) økt på grunn av smelting av havis og snø i nord.<ref>{{cite journal|last=Feulner|first=Georg|author2=Rahmstorf, Stefan|author3=Levermann, Anders|author4=Volkwardt, Silvia |title=On the Origin of the Surface Air Temperature Difference Between the Hemispheres in Earth's Present-Day Climate|journal=Journal of Climate|date=mars 2013|doi=10.1175/JCLI-D-12-00636.1|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00636.1|accessdate=25. april 2013|pages=130325101629005|ref=harv|volume=26}}</ref> Gjennomsnittlige temperaturer i Arktis har økt nesten dobbelt så raskt som i resten av verden de siste 100 år, arktiske temperaturer er imidlertid også svært variable.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-3-1-2.html |tittel=TS.3.1.2 Spatial Distribution of Changes in Temperature, Circulation and Related Variables - AR4 WGI Technical Summary<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2017-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171011184755/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-3-1-2.html |url-status=død }}</ref> Selv om flere klimagasser slippes ut på den nordlige enn på den sørlige halvkule, bidrar dette ikke til forskjellen i oppvarmingen fordi de dominerende drivhusgasser har en levetid som er lang nok til å spres i atmosfæren over hele kloden.<ref>Ehhalt ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/127.htm Chapter 4: Atmospheric Chemistry and Greenhouse Gases] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/127.htm |date=20120123063256 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/139.htm#4231 Section 4.2.3.1: Carbon monoxide (CO) and hydrogen (H<sub>2</sub>)] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/139.htm#4231 |date=20120409122116 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/TAR-04.pdf p. 256] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/TAR-04.pdf |date=20120117054647 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>

Verdenshavenes termiske treghet og trege reaksjoner fra andre indirekte effekter gjør at klimaet kan bruke århundrer eller mer på å tilpasse seg endringer i [[strålingspådriv]]. En studie av klimaforpliktelser konkluderte med at hvis klimagasser ble stabilisert ved år 2000-nivå, ville overflatetemperaturene fortsatt øke med om lag en halv grad celsius,<ref>{{Cite journal|last=Meehl | first=Gerald A.|
|author2=Washington, Warren M. |author3=Collins, William D. |author4=Arblaster, Julie M. |author5=Hu, Aixue |author6=Buja, Lawrence E. |author7=Strand, Warren G. |author8=Teng, Haiyan
|date = 18. mars 2005|title = How Much More Global Warming and Sea Level Rise
|journal=Science|volume=307|issue=5716|pages =1769–1772|doi=10.1126/science.1106663
|url = http://science.sciencemag.org/content/307/5716/1769|format=PDF|accessdate =11. februar 2007|pmid=15774757| bibcode=2005Sci...307.1769M|ref=harv}}</ref> mens en annen studie viste at hvis klimagassene ble stabilisert på 2005-nivå, kan overflateoppvarmingen komme til å overstige en hel grad celsius. Noe av denne overflateoppvarmingen vil bli drevet av tidligere naturlige krefter som fortsatt søker seg mot [[Jordens strålingsbalanse|likevekt i klimasystemet]]. En studie ved hjelp av en svært forenklet klimamodell viser at disse akkumulerte klimagassene fra fortiden kan utgjøre så mye som 64&nbsp;% av bidragene til overflateoppvarming i 2050. Dermed vil deres påvirkning svekkes med tid i forhold til det menneskelige bidraget.<ref>{{cite web|title=The Climate Change Commitment|url=ftp://ftp.soest.hawaii.edu/coastal/Climate%20Articles/Wigley_2005%20Sea%20level%20commitment.pdf|author= T. M. L. Wigley|DOI=10.1126/science.1103934 |year= 2005 |quote= Even  if  atmospheric  composition  were  fixed  today,  global-mean  temperature and sea level rise would continue due to oceanic thermal inertia. These constant-composition (CC) commitments and their uncertainties are quantified. Constant-emissions (CE) commitments are also considered. The CC warming commitment could exceed 1C. The CE warming commitment is 2 to 6C by the year  2400." (...) "A breakdown of the natural and anthropogenic components of the CC commitment, together with uncertainties arising from ocean mixing (Kz) uncertainties, is given in table S1. Past natural forcing (inclusion of which is the default case here) has a marked effect. The natural forcing component is surprisingly large, 64% of the total commitment in 2050, reducing to 52% by 2400.}}</ref>

Global temperatur er gjenstand for kortsiktige svingninger som dekker langsiktige trender, og som midlertidig kan skjule disse. Den relative stabiliteten i overflatetemperatur i årene 2002–2009, som har blitt kalt den globale oppvarmingspausen av media og enkelte forskere,<ref>{{cite journal | title=Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus | author=England, Matthew | journal=Nature Climate Change |date=februar 2014  | doi=10.1038/nclimate2106 | volume=4 | pages=222–227|bibcode = 2014NatCC...4..222E }}</ref> passer med det vi forventer av en slik naturlig kuldeperiode.<ref>{{Cite journal |url=http://www.metoffice.gov.uk/media/pdf/j/j/global_temperatures_09.pdf |title=Do Global Temperature Trends Over the Last Decade Falsify Climate Predictions? [in "State of the Climate in 2008"] |first=J. |last=Knight |first2=J.J. |last2=Kenney |first3=C. |last3=Folland |first4=G. |last4=Harris |first5=G.S. |last5=Jones |first6=M. |last6=Palmer |first7=D. |last7=Parker |first8=A. |last8=Scaife |first9=P. |last9=Stott |work=Bull. Amer. Meteor. Soc. |volume=90 |issue=8 |pages=S75–S79 |date=august 2009 |format=PDF |accessdate=13. august 2011 |ref=harv |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111123102216/http://www.metoffice.gov.uk/media/pdf/j/j/global_temperatures_09.pdf |archivedate=2011-11-23 }} {{Kilde www |url=http://www.metoffice.gov.uk/media/pdf/j/j/global_temperatures_09.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2011-11-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111123102216/http://www.metoffice.gov.uk/media/pdf/j/j/global_temperatures_09.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Cite book | title = Global temperature slowdown&nbsp;– not an end to climate change|publisher=UK Met Office| url = http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http:/www.metoffice.gov.uk/climatechange/policymakers/policy/slowdown.html|accessdate =20. mars 2011}}</ref> Oppdateringer i 2015 som tok hensyn til ulike metoder for temperaturmålinger av havoverflaten, viste en positiv utvikling for det siste tiåret.<ref>{{cite web|url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/06/noaa-temperature-record-updates-and-the-hiatus/|title=NOAA temperature record updates and the ‘hiatus’|date=4. juni 2015|author=Gavin Schmidt}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.noaanews.noaa.gov/stories2015/noaa-analysis-journal-science-no-slowdown-in-global-warming-in-recent-years.html|author=NOAA|date=4. juni 2015|title=Science publishes new NOAA analysis: Data show no recent slowdown in global warming}}</ref>

=== De varmeste årene ===
16 av de 17 varmeste årene som er målt, er etter 2000.<ref>[https://www.washingtonpost.com/news/energy-environment/wp/2017/01/18/u-s-scientists-officially-declare-2016-the-hottest-year-on-record-that-makes-three-in-a-row/?utm_term=.cb42cba96765 «U.S. scientists officially declare 2016 the hottest year on record. That makes three in a row.»]</ref> Mens rekordårene får betydelig interesse i media, er enkeltår mindre viktig enn den generelle trenden. Noen klimaforskere har kritisert den oppmerksomheten som media gir til «varmeste års statistikk». Spesielt kan havets svingninger, slik som den sørlige oscillasjonen av [[El Niño]], føre til at temperaturene for et gitt år blir uvanlig høye eller lave av grunner som ikke er relatert til den generelle utviklingen i klimaendringer. Klimaforskeren Gavin Schmidt uttalte at «de langsiktige trender eller den forventede sekvensen av målingene er langt viktigere enn om et enkelt år er en rekord eller ikke».<ref name="Gavin Schmidt 201501">{{cite web |last=Schmidt |first=Gavin |authorlink=Gavin Schmidt | title=Thoughts on 2014 and ongoing temperature trends | website=RealClimate | date=22. januar 2015 | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/01/thoughts-on-2014-and-ongoing-temperature-trends/ | accessdate=4. september 2015}}</ref>

== Eksterne årsaker til temperaturendringer (pådriv) ==
{{Multiple image
| align = right
| direction = vertikal
| width = 200
| image1 = Greenhouse Effect-no.svg
| alt1 = refer to caption and adjacent text
| caption1 = Drivhuseffekten vist skjematisk med energiflyt mellom verdensrommet, atmosfæren og jordas overflate. Energiutvekslinger med tall er uttrykt i watt per kvadratmeter (W/m<sup>2</sup>).
| image2 = Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg
| alt2 = refer to caption and adjacent text
| caption2 = Denne grafen, kjent som [[Keeling-kurven]], dokumenterer økning av atmosfæriske [[karbondioksid]]konsentrasjoner 1958–2022. Månedlig CO<sub>2</sub>-målinger viser sesongsvingningene i en oppadgående trend: Hvert års maksimale verdi oppstår på den [[nordlige halvkule]] sent på våren og avtar i løpet av vekstsesongen ettersom planter fjerner noe atmosfærisk CO<sub>2</sub>.}}

=== Intern og ekstern påvirkning av klimasystemet ===
Klimaendringer som skyldes faktorer internt i klimasystemet, skjer ofte og kan ha effekter som varer noen år eller tiår. Ved slike klimavariasjoner er det ingen nettoendring av [[Varmekapasitet|varmemengden]] i systemet som helhet; det er bare transport av varme fra noen deler av systemet til andre ved hjelp av [[vind]] og [[havstrøm]]mer. Et typisk eksempel er [[El Niño]]-fenomenet. Ved større og mer langvarige endringer i klimasystemet skjer det endringer i den totale varmemengden, noe som har sin årsak i ytre faktorer (pådriv). Slike pådriv kan være naturlige og skyldes for eksempel endringer i mengden solstråling som når jorden, eller [[vulkan]]utbrudd. De siste 100–150 år har menneskehetens virksomhet skapt nye typer pådriv. For eksempel fører økte mengder [[drivhusgass]]er i atmosfæren til oppvarming (positivt pådriv), mens småpartikler som [[aerosol]]er reflekterer sollyset og fører til nedkjøling (negativt pådriv).<ref>{{Cite journal | author=Pew Center on Global Climate Change / Center for Climate and Energy Solutions | title=Science Brief 1: The Causes of Global Climate Change | url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | publisher=Center for Climate and Energy Solutions | location=Arlington, Virginia, USA | date=september 2006 | ref=harv | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | archivedate=2012-10-25 }} {{Kilde www |url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2012-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |url-status=yes }}, p.2</ref><ref>{{cite web | author=Group  | title=Forcings (filed under: Glossary) | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/11/forcings/ | publisher=RealClimate | date=28. november 2004}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Brown|first=Patrick T.|last2=Li|first2=Wenhong|last3=Jiang|first3=Jonathan H.|last4=Su|first4=Hui|date=2015-12-07|title=Unforced Surface Air Temperature Variability and Its Contrasting Relationship with the Anomalous TOA Energy Flux at Local and Global Spatial Scales|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0384.1|journal=Journal of Climate|volume=29|issue=3|pages=925–940|doi=10.1175/JCLI-D-15-0384.1|issn=0894-8755}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=9}}</ref> <ref name="Hegerl-2001">Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html Section 9.4.1.5: The Influence of Other Anthropogenic and Natural Forcings] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html |date=20140923040020 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=690–691}}. «Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings.» [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf p. 690] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf |date=20180508152907 }}</ref>

Den vitenskapelige forståelsen av den globale oppvarmingen øker.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). 

«Kunnskapsgrunnlaget om klima har blitt vesentlig forbedret siden klimapanelets fjerde hovedrapport (2007). Vi vet blant annet mer om endringer av temperatur, havforsuring, smelting av is, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner og kan bedre forutsi hvordan klimaet vil endre seg i framtiden. Vi vet også mer om virkninger på mennesker og natur. Forskning på tiltak har beveget seg fra et teknologifokus til blant annet også å inkludere kunnskap om økosystemtjenester, institusjonelle og sosiale hensyn. I tillegg legges det større vekt på risikohåndtering og vurdering av avveininger (trade-offs) og barrierer.»</ref> [[FNs klimapanel]] (IPCC) fastslo i sin [[IPCCs femte hovedrapport|femte hovedrapport]] fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely»)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty">{{Cite web | quote=Følgende betegnelser har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten for et utfall eller resultat: så godt som sikkert 99-100&nbsp;% sannsynlighet, meget sannsynlig 90-100&nbsp;%, sannsynligvis 66-100&nbsp;%, omtrent like sannsynlig som ikke 33-66&nbsp;%, usannsynlig 0-33&nbsp;%, svært usannsynlig 0-10&nbsp;%, eksepsjonelt usannsynlig 0-1&nbsp;%. Ytterligere vilkår (ekstremt sannsynlig: 95-100&nbsp;%, mer sannsynlig enn ikke> 50-100%, mer usannsynlig enn sannsynlig 0- <50&nbsp;% og ekstremt usannsynlige 0-5&nbsp;%) kan også brukes når det er hensiktsmessig. | publisher=IPCC | url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf | title=CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers  | accessdate=1. november 2015}}</ref> at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). «Panelet sier at det er ekstremt sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av 1900-tallet.»</ref><ref>{{Cite book |publisher=The National Academies Press  |isbn=0-309-14588-0  |last=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council  |title=Advancing the Science of Climate Change  |location=Washington, D.C. 
 |year=2010  |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782  |quote=(p1) ... det er en sterk, troverdig mengde bevis, basert på flere linjer med forskning som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene er i stor grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å forstå, har kjernen i fenomen, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med alvorlig vitenskapelig debatt og nøye vurdering av alternative forklaringer. * * *  (p21-22) Noen vitenskapelige konklusjoner eller teorier har blitt så grundig undersøkt og testet, og støttes av så mange uavhengige observasjoner og resultater, at deres sannsynlighet for senere å bli funnet å være feil er forsvinnende liten. Slike konklusjoner og teorier er da regnet som etablerte fakta. Dette er tilfellet for de konklusjoner som jordsystemet er under oppvarming og at mye av denne oppvarmingen er svært sannsynlig på grunn av menneskelig aktivitet.  |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |archivedate=2014-05-29 }}</ref> Endringer i solenergi og naturlig intern [[variabilitet]] kan bare bidra marginalt til å forklare de observerte endringene i klimaet i løpet av det siste århundre, og det er ikke noe overbevisende bevis for at naturlige sykluser i observasjonsdataene kan forklare de observerte endringene i klimaet. (Svært høy konfidens).<ref>{{Kilde bok | forfatter=Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, B. DeAngelo, S. Doherty, K. Hayhoe, R. Horton, J.P. Kossin,P.C. Taylor, A.M. Waple, and C.P. Weaver | redaktør=  Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, D.J. Dokken, B.C. Stewart, og T.K. Maycock | utgivelsesår=  2017 | tittel=  Executive summary i Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I | side= 14 | utgivelsessted= Washington, DC, USA | forlag=  U.S. Global Change Research Program | doi = 10.7930/J0DJ5CTG | språk= engelsk | url= https://science2017.globalchange.gov/}}</ref>

Havene og jordens skoger og annen vegetasjon absorberer rundt halvparten av den karbondioksiden som frigjøres. Resten blir i atmosfæren og bidrar til forsterket drivhuseffekt og klimaendringer. Denne 50/50-fordelingen har holdt seg de siste 50–100 år, men det er usikkert i hvor stor grad hav og skoger kan fortsette å ta imot karbondioksid fra det stadig økende forbruket av [[fossilt brensel]], samtidig som [[Avskoging|skogarealet minker]].<ref name="NASA-20151112-ab" />

=== Klimagasser ===
{{Utdypende artikkel | Karbondioksid | Klimagass | Drivhuseffekt | Strålingspådriv | Jordens strålingsbalanse}} {{Se også | Liste over land etter karbondioksidutslipp }}

Drivhuseffekten er et resultat av at gasser i en planets [[atmosfære]] slipper inn mer [[solstråling]] enn det som stråles ut. Restenergien [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorberes]] av planetens overflate (land og hav) og av atmosfærens lavere lag, som derved blir varmere. Det var den franske fysikeren [[Joseph Fourier]] som i 1820-årene lanserte teorien om at atmosfæren kan virke isolerende, og han omtales ofte som «drivhuseffektens far».<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 30 f og side 41.</ref><ref>Fourier presenterte sin teori i artiklene «Remarques Générales Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Annales de Chimie et de Physique'' (1824). 27: 136–167 og «Mémoire Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Mémoires de l'Académie Royale des Sciences'' (1827) 7: 569–604.</ref> Teorien ble videreutviklet av iren [[John Tyndall]], som i 1860–1861 påviste at [[vanndamp]] er det vi i dag kaller en [[drivhusgass]].<ref>{{cite journal|last=Tyndall|first=John|title=On the Absorption and Radiation of Heat by Gases and Vapours, and on the Physical Connection of Radiation, Absorption, and Conduction|journal=Philosophical Magazine|year=1861|volume=22|series=4|pages=169–94, 273–85|url=http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/151/1.full.pdf+html|accessdate=8. mai 2013|ref=harv}}</ref>. 

Drivhuseffekten ble første gang undersøkt kvantitativt av den svenske fysikeren og kjemikeren [[Svante Arrhenius]] i 1896, som også påviste karbondioksidens betydning.<ref>{{cite web|title = The Carbon Dioxide Greenhouse Effect | work=The Discovery of Global Warming | url = http://history.aip.org/climate/co2.htm|accessdate =21. april 2009 | year=2008 | publisher=American Institute of Physics | first=Spencer|last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart}}</ref> Fra 1930-årene og utover ble nye modeller utviklet, blant annet av [[Guy Stewart Callendar]], som påviste betydningen av menneskets virksomhet.<ref>{{cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=616&MagazineID=39 |title= Behind the Inconvenient Truth |author= Rose Kahele |work= Hana Hou! vol. 10, No. 5, October/November 2007 |quote= }}</ref><ref>The Callendar Effect: the life and work of Guy Stewart Callendar (1898–1964) Amer Meteor Soc., Boston. ISBN 978-1-878220-76-9</ref> [[Charles David Keeling]] begynte i slutten av 1950-årene med systematiske målinger av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, blant annet på toppen av [[Mauna Loa]] på [[Hawaii]].<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 41.</ref> 

{{Multiple image | direction=vertical
| align=left
| image1=Annual greenhouse gas emissions by sector, in 2010 (color) png no.png
| alt1=refer to caption and image description
| image2= Percentage share of global cumulative energy-related carbon dioxide emissions between 1751 and 2012 across different regions no.png
| alt2=refer to caption and image description
| width=220
| caption1=Årlige globale klimagassutslipp i 2010 etter sektor. 
| caption2= Prosentvis andel av verdens samlede energirelaterte CO<sub>2</sub>-utslipp mellom 1751 og 2012 på tvers av ulike regioner.
}}

På jorden forårsaker de naturlig forekommende mengder klimagasser at lufttemperaturen nær overflaten blir 33&nbsp;°C varmere enn den ville vært uten disse.<ref>{{Cite book |author= Le Treut |chapter-url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch1.html |chapter= Chapter 1: Historical Overview of Climate Change Science |url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-1-2.html |title= FAQ 1.1 |ref= harv |display-authors= etal }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf p. 97] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf |date=20181126204443 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}:"To emit 240 W m–2, a surface would have to have a temperature of around -19&nbsp;°C. This is much colder than the conditions that actually exist at the Earth's surface (the global mean surface temperature is about 14&nbsp;°C). Instead, the necessary -19&nbsp;°C is found at an altitude about 5 km above the surface."</ref>{{efn|Drivhuseffekten gir en gjennomsnittlig global ''temperaturøkning'' på cirka 33 ºC i forhold til beregninger for et [[svart legeme]] uten noe drivhuseffekt, ikke en gjennomsnittlig ''overflatetemperatur'' på 33&nbsp;ºC. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen verden over er omtrent 14&nbsp;°C.}} Uten jordas atmosfære ville dens gjennomsnittstemperatur være godt under frysepunktet til vann.<ref name=Blue>{{cite news|last=Blue|first=Jessica|title=What is the Natural Greenhouse Effect?|url=http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|accessdate=1. januar 2015|newspaper=[[National Geographic]]|archivedate=2016-04-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160415195934/http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|url-status=yes}}</ref> De viktigste klimagassene er [[vanndamp]], som gir cirka 36–70&nbsp;% av drivhuseffekten; [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) bidrar til 9–26&nbsp;%; [[Metan]] (CH<sub>4</sub>) gir 4–9&nbsp;%; og [[ozon]] (O<sub>3</sub>) gir 3–7&nbsp;%.<ref>{{Cite journal| url = http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archiveurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archivedate = 24. juni 2008| title = Earth's Annual Global Mean Energy Budget| first = J.T.| last = Kiehl| first2 = K.E.| last2 = Trenberth| format = PDF| journal = Bulletin of the American Meteorological Society| pages = 197–208| volume = 78| issue = 2| year = 1997| accessdate = 21. april 2009| doi = 10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2| bibcode = 1997BAMS...78..197K| issn = 1520-0477| ref = harv| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2010-02-10| arkivurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| arkivdato = 2008-06-24| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2005-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050519080336/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web| url = http://www.realclimate.org/index.php?p=142|date=6. april 2005 | title = Water vapour: feedback or forcing?|first=Gavin | last=Schmidt | authorlink=Gavin Schmidt |publisher=[[RealClimate]]|accessdate =21. april 2009}}</ref><ref>{{cite web | first=Randy | last=Russell | publisher=[[University Corporation for Atmospheric Research]] Windows to the Universe | url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html&edu=high | title=The Greenhouse Effect & Greenhouse Gases | date=16. mai 2007 | accessdate=27. desember 2009 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-09 |arkiv-dato=2010-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |url-status=unfit }}</ref> Skyer påvirker også strålingsbalansen fordi de gir et drivhuslignende bidrag.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjon økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til økt [[strålingspådriv]] fra CO<sub>2</sub>, metan, ozon i troposfæren, [[klorfluorkarbon]]er og [[dinitrogenoksid]] (lystgass). Ifølge en studie publisert i 2007 har konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> og metan økt med henholdsvis 36&nbsp;% og 148&nbsp;% siden 1750.<ref>{{Cite web|url=http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |title=Recent Climate Change: Atmosphere Changes |last=EPA |year=2007 |website=Climate Change Science Program |publisher=United States Environmental Protection Agency |archive-url=https://web.archive.org/web/20090510053004/http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |archive-date=10. mai 2009 |url-status=dead |access-date=21. april 2009 }}</ref> Disse nivåene er høyere enn noen gang i løpet av de siste 800&nbsp;000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra [[iskjerneprøve]]r.<ref>{{Cite journal|last=Spahni|first=Renato|author2=Jérôme Chappellaz |author3=Thomas F. Stocker |author4=Laetitia Loulergue |author5=Gregor Hausammann |author6=Kenji Kawamura |author7=Jacqueline Flückiger |author8=Jakob Schwander |author9=Dominique Raynaud |author10=Valérie Masson-Delmotte |author11=Jean Jouzel|date = November 2005| title = Atmospheric Methane and Nitrous Oxide of the Late Pleistocene from Antarctic Ice Cores|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1317–1321|doi=10.1126/science.1120132|pmid=16311333|bibcode = 2005Sci...310.1317S|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Siegenthaler, Urs|date = November 2005| title = Stable Carbon Cycle–Climate Relationship During the Late Pleistocene|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1313–1317| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/310/5752/1313|format=PDF|doi=10.1126/science.1120130|accessdate =25. august 2010|pmid=16311332|bibcode = 2005Sci...310.1313S|ref=harv |display-authors=etal}}</ref><ref>{{Cite journal |author=Petit, J. R. |date=3. juni 1999 |title=Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica |journal=Nature |volume=399 |issue=6735 |pages=429–436 |url=http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |format=PDF |accessdate=27. desember 2009 |doi=10.1038/20859 |bibcode=1999Natur.399..429P |ref=harv |display-authors=etal |archiveurl=https://web.archive.org/web/20171117025013/http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Lüthi | first1 = D. | last2 = Le Floch | first2 = M. | last3 = Bereiter | first3 = B. | last4 = Blunier | first4 = T. | last5 = Barnola | first5 = J. M. | last6 = Siegenthaler | first6 = U. | last7 = Raynaud | first7 = D. | last8 = Jouzel | first8 = J. | last9 = Fischer | first9 = H. | last10 = Kawamura | first10 = K. | last11 = Stocker | first11 = T. F. | doi = 10.1038/nature06949 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379–382 | year = 2008 | pmid =  18480821|bibcode = 2008Natur.453..379L }}</ref> Mindre direkte geologiske bevis indikerer at CO<sub>2</sub>-verdier høyere enn dette har vært tilstede for rundt 20 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|journal=Nature | title = Atmospheric carbon dioxide concentrations over the past 60 million years|year=2000|volume=406|issue=6797| pages =695–699|doi=10.1038/35021000|pmid=10963587|last1=Pearson|first1=PN|last2=Palmer|first2=MR|ref=harv
}}</ref> Energiproduksjon av [[fossilt brensel]] står bak om lag tre fjerdedeler av økningen i CO<sub>2</sub> fra menneskelig aktivitet i løpet av de siste 20 årene. Resten av denne økningen skyldes hovedsakelig endringer i arealbruk, spesielt avskoging.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm |date=20160307220102 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm Concentrations of atmospheric greenhouse gases …] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm |date=20040118133758 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf p. 7]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf |date=20130113142303 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen betydelig kilde til menneskeskapt CO<sub>2</sub> som ikke er relatert til energibruk, er utslippene fra [[Kalkbrenning|brenning]] av [[kalkstein]] for [[Klinker (sement)|sementproduksjon]], en kjemisk prosess som frigjør CO<sub>2</sub>.<ref>IPCC (2007) AR4. Climate Change 2007: Working Group III: Mitigation of Climate Change, section 7.4.5.1. https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html {{Wayback|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html |date=20160525042327 }}</ref> Estimater for globale CO<sub>2</sub> -utslipp i 2011 fra forbrenning av fossilt brensel, herunder sementproduksjon og fakling av gass, var 34,8 milliarder tonn (9,5 ± 0,5 PgC), en økning på 54&nbsp;% av utslippene i 1990. Kull var ansvarlig for 43&nbsp;% av de totale utslippene, olje 34&nbsp;%, gass 18&nbsp;% , sement 4,9&nbsp;% og gassfakling 0,7&nbsp;%.<ref>{{cite journal|author1=Le Quéré, C.;|author2=Andres, R.J.|author3=Boden, T.|author4=Conway, T.|author5=Houghton, R.A.|author6=House, J.I.|author7=Marland, G.|author8=Peters, G.P.|author9=van der Werf, G.|author10=Ahlström, A.|author11=Andrew, R.M.|author12=Bopp, L.|author13=Canadell, J.G.|author14=Ciais, P.|author15=Doney, S.C.|author16=Enright, C.|author17=Friedlingstein, P.|author18=Huntingford, C.|author19=Jain, A.K.|author20=Jourdain, C.|author21=Kato, E.|author22=Keeling, R.F.|author23=Klein Goldewijk, K.|author24=Levis, S.|author25=Levy, P.|author26=Lomas, M.|author27=Poulter, B.|author28=Raupach, M.R.|author29=Schwinger, J.|author30=Sitch, S.|author31=Stocker, B.D.|author32=Viovy, N.|author33=Zaehle, S.|author34=Zeng, N.|title=The global carbon budget 1959–2011|journal=Earth System Science Data Discussions|date=2. desember 2012|volume=5|issue=2|pages=1107–1157|doi=10.5194/essdd-5-1107-2012|ref=harv|bibcode = 2012ESSDD...5.1107L }}</ref>

[[Fil:Evidence CO2 NO.png|mini|alt=refer to caption and body text|Atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon fra 650 000 år til nær nåtid funnet ved iskjernemålinger og direkte målinger.]]

I mai 2013 ble det rapportert at avlesninger for CO<sub>2</sub> tatt på verdens primære referansested i [[Mauna Loa-observatoriet]] hadde nådd 400 [[Parts per million|ppm]]. Ifølge professor Brian Hoskins er dette trolig første gang CO<sub>2</sub>-nivået har vært så høyt på cirka 4,5 millioner år.<ref>{{cite news|url= http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-22486153
|title= Carbon dioxide passes symbolic mark|publisher= [[BBC]]|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref><ref>{{Cite news|url= http://www.ft.com/cms/s/0/e00ba374-b9a4-11e2-bc57-00144feabdc0.html|title= CO<sub>2</sub> at highest level for millions of years|work= [[Financial Times]]|author= Pilita Clark|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref> Månedlige globale CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/news/climate-scientists-discuss-future-of-their-field-1.17917|title = Climate scientists discuss future of their field|date = 7. juli 2015|website = }}</ref> Den 12. november 2015 rapporterte [[NASA|NASA-forskere]] at menneskeskapt karbondioksid fortsetter å øke over nivåer som ikke har vært oversteget på hundretusener av år: I dag blir omtrent halvparten av alt karbondioksid frigjort fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorbert av vegetasjon og hav, og dermed forblir det i atmosfæren.<ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref>

I løpet av de tre siste tiårene av 1900-tallet var [[bruttonasjonalprodukt]]et per innbygger og [[befolkningsvekst]] de viktigste driverne for økning i utslipp av klimagasser.<ref>Rogner, H.-H., ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chap. 1, Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html Section 1.3.1.2: Intensities] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html |date=20181103150934 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter å stige på grunn av forbrenning av fossilt brensel og arealbruksendringer.<ref name=nrc2008/><ref name=worldbank2010>{{cite book |year=2010 |author=World Bank |title=World Development Report 2010: Development and Climate Change |publisher=The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 1818 H Street NW, Washington, D.C. 20433 |url=http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0,,contentMDK:21969137~menuPK:5287816~pagePK:64167689~piPK:64167673~theSitePK:5287741,00.html |isbn=978-0-8213-7987-5 |doi=10.1596/978-0-8213-7987-5 |accessdate=6. april 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305081236/http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0%2C%2CcontentMDK%3A21969137~menuPK%3A5287816~pagePK%3A64167689~piPK%3A64167673~theSitePK%3A5287741%2C00.html |archivedate=2010-03-05 |url-status=dead }}</ref>{{Rp|71|date=november 2012}} Arealbruksendring gjelder blant annet torvmyrer, som på tross av at de bare dekker 3&nbsp;% av jordens landmasser inneholder 30&nbsp;% av alt karbon som er lagret i jordsmonn og planter, dobbelt så mye som alle verdens skoger som utgjør dekker 31&nbsp;% av kontinentene.<ref>{{kilde www | url=http://www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/sites/www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/files/English%20upland%20peatlands%20report%20Jun14%20Final_1.pdf | tittel=England's upland peatlands - IUCN UK Peatland Programme | språk=en | utgver=}}</ref><ref>[https://www.worldwildlife.org/threats/deforestation Deforestation | Threats | WWF - World Wildlife Fund]</ref> Utslippene kan tilskrives ulike regioner. Kalkulasjon av utslipp som følge av endringer i arealbruk er beheftet med betydelig usikkerhet.<ref>Banuri ''et al.'', Chapter 3: Equity and Social Considerations, Section 3.3.3: Patterns of greenhouse gas emissions, and Box 3.1, [http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf pp. 92–93] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf |date=20171011184935 }} in {{Harvnb|IPCC SAR WG3|1996}}.</ref><ref name=liverman/>{{Rp|289|date=november 2012}}

Scenarier for utslipp, det vil si anslag for endringer i fremtidige utslipp av klimagasser, har blitt utarbeidet, men er avhengig av usikre økonomiske, sosiologiske, teknologiske, og naturlige utviklinger.<ref>Fisher ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html Chapter 3: Issues related to mitigation in the long-term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html |date=20181116144321 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html Section 3.1: Emissions scenarios: Issues related to mitigation in the long term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html |date=20181118153224 }} in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> I de fleste scenarier fortsetter utslippene å stige i løpet av dette århundret, mens i andre blir utslippene redusert.<ref>Morita, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm Chapter 2: Greenhouse Gas Emission Mitigation Scenarios and Implications] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm |date=20130706010248 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm#2514 Section 2.5.1.4: Emissions and Other Results of the SRES Scenarios] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm |date=20160602233315 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref><ref>Rogner ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Ch. 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html Figure 1.7] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html |date=20181103100908 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Fossile energireserver finnes i rikt monn, dermed vil ikke tilgangen på disse begrense karbonutslippene i det 21. århundre.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm Summary for Policymakers]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm |date=20120117063129 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm Introduction, paragraph 6]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm |date=20060311001538 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref> Utslippsscenarier kombinert med modellering av [[karbonkretsløpet]] har blitt brukt til å utarbeide estimater for hvordan atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser kan endre seg i fremtiden. Anvendes de seks «markør»-scenarier fra IPCC ''Special Report on Emissions Scenarios'', antyder modellene at innen år 2100 vil den atmosfæriske konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> variere mellom 541 og 970 ppm.<ref>Prentence ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm Chapter 3: The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm |date=20111224074859 }} [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm Executive Summary]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm |date=20091207172617 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Dette er 90-250&nbsp;% over konsentrasjonen som var i år 1750.

Massemedia og allmennheten lar seg ofte forvirre av forskjellen mellom den globale oppvarmingen på den ene siden, og skader på [[ozonlaget]] på den andre. Det siste vil si nedbryting av [[ozon]] i [[stratosfæren]] forårsaket av [[klorfluorkarboner]].<ref>Newell, P.J., 2000: '' Climate for change: non-state actors and the global politics of greenhouse.'' Cambridge University Press, ISBN 0-521-63250-1.</ref><ref>{{cite web|author=Talk of the Nation |url=http://www.npr.org/2010/12/03/131785444/Americans-Fail-The-Climate-Quiz |title=Americans Fail the Climate Quiz |publisher=NPR |accessdate=27. desember 2011}}</ref> Selv om det er noen sammenhenger mellom nedbryting av ozonlaget og global oppvarming, er forholdet mellom de to mekanismene ikke sterke. Redusert stratosfærisk ozon har hatt en svak avkjølende effekt på jordens overflatetemperaturer, mens økt troposfærisk ozon har hatt en noe større oppvarmende effekt.<ref>{{Cite journal|doi=10.1029/2005JD006348 | title = Role of tropospheric ozone increases in 20th-century climate change|year=2006|author=Shindell, Drew|journal=Journal of Geophysical Research |volume=111|issue=D8| pages =D08302|last2=Faluvegi|first2=Greg|last3=Lacis|first3=Andrew|last4=Hansen|first4=James|last5=Ruedy|first5=Reto|last6=Aguilar|first6=Elliot|bibcode=2006JGRD..11108302S|ref=harv}}</ref>

=== Aerosoler og sot ===
[[Fil:ShipTracks MODIS 2005may11.jpg|left|mini|alt=Refer to caption|[[Skipsspor]] (forårsaket av havgående skip) kan sees som linjer i disse skyene over Atlanterhavet på østkysten av USA. Atmosfæriske partikler fra disse og andre kilder kan ha en stor effekt på klimaet gjennom indirekte effekt av [[aerosol]]er.]]

[[Global dimming]] er en gradvis reduksjon i mengden av direkte global [[irradians|bestråling]] på jordens overflate. Fenomenet ble observert fra 1961 til minst 1990.<ref>{{Cite book| isbn = 978-0-521-88009-1
| title = Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis| year = 2007| editor-last = Solomon| editor-first = S| editor2 = D. Qin| editor3 = M. Manning| editor4 = Z. Chen| editor5 = M. Marquis| editor6 = K.B. Averyt| editor7 = M. Tignor| editor8 = H.L. Miller| chapter = 3.4.4.2 Surface Radiation| chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-4-4-2.html}}</ref> Luftbårne partikler kjent som ''[[aerosol]]er'' blir produsert av vulkaner og [[forurensning]], og antas å være den viktigste årsaken til dimming. De utøver en kjølende effekt ved å øke refleksjonen av innkommende sollys. Virkningene av forbrenningsproduktene fra energiproduksjon med fossilt brensel, som CO<sub>2</sub> og aerosoler, har delvis motvirket hverandre i de siste tiårene. Det betyr at netto oppvarming de siste tiårene har skjedd på grunn av økningen i andre klimagasser enn CO<sub>2</sub>, slik som metan.<ref name="pmid10944197">{{Cite journal |title = Global warming in the twenty-first century: an alternative scenario |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=97 |issue=18 |pages= 9875–80 |year= 2000 |last1=Hansen |first1=J |last2=Sato  |first2=M |last3=Ruedy |first3=R |last4=Lacis |first4=A |last5=Oinas |first5=V |doi=10.1073/pnas.170278997|pmid=10944197
 |pmc=27611|bibcode=2000PNAS...97.9875H |ref = harv}}</ref> 

Strålingspådrivet som skyldes aerosoler, er tidsmessig begrenset på grunn av de prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren. Fjerning som forårsakes av skyer og nedbør, gir troposfæriske aerosoler en levetid på bare én uke, mens [[stratosfæren|stratosfæriske]] aerosoler kan forbli i atmosfæren i noen år. Karbondioksid har en levetid på et århundre eller mer, og dermed vil endringer av innholdet av aerosoler bare forsinke klimaendringene på grunn av karbondioksid.<ref>{{cite journal
|last1=Ramanathan |first1=V.|last2=Carmichael |first2=G.|title = Global and regional climate changes due to black carbon|journal=Nature Geoscience|volume=1 |issue=4 | pages =221–227
|year=2008|doi=10.1038/ngeo156|bibcode = 2008NatGe...1..221R|ref=harv}}</ref> ''Svart karbon'' eller sot (fra engelsk: «black carbon») kommer på andreplass, etter karbondioksid, for sitt bidrag til den globale oppvarmingen.<ref>V. Ramanathan and G. Carmichael, ''supra'' note 1, at 221 («. . . emissions of black carbon are the second strongest contribution to current global warming, after carbon dioxide emissions.») Numerous scientists also calculate that black carbon may be second only to CO<sub>2</sub> in its contribution to climate change, including Tami C. Bond & Haolin Sun, ''Can Reducing Black Carbon Emissions Counteract Global Warming'', ENVIRON. SCI. TECHN. (2005), at 5921 («BC is the second or third largest individual warming agent, following carbon dioxide and methane.»); ''and'' J. Hansen, ''A Brighter Future'', 53 CLIMATE CHANGE 435 (2002), ''available at'' {{kilde www|url=http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111021155225/http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |arkivdato=2011-10-21 }} (calculating the climate forcing of BC at 1.0±0.5 W/m<sup>2</sup>).</ref>

I tillegg til sin direkte effekt på spredning og absorbering av solstråling, har aerosoler en indirekte virkninger på [[Jordens strålingsbalanse]]. Sulfataerosoler fungerer som [[kondensasjonskjerne]]r som dermed fører til at skyer får flere og mindre skydråper. Disse skyene reflekterer solstrålingen mer effektivt enn skyer med færre og større dråper, et fenomen kjent som ''Twomey-effekt''.<ref>{{Cite journal |author=Twomey, S.|year= 1977 |title = Influence of pollution on shortwave albedo of clouds
 |journal=J. Atmos. Sci.|volume=34 |issue=7 |pages= 1149–1152 |doi=10.1175/1520-0469(1977)034<1149:TIOPOT>2.0.CO;2 |bibcode=1977JAtS...34.1149T |issn= 1520-0469
 |ref=harv}}</ref> Denne effekten fører også til at dråper i skyer får mer ensartet størrelse, noe som reduserer veksten av regndråper og gjør skyen mer reflekterende med hensyn til innkommende sollys. Dette er kjent som ''Albrecht-effekt''.<ref>{{Cite journal |author= Albrecht, B. |year=1989
 |title = Aerosols, cloud microphysics, and fractional cloudiness |journal=Science |volume=245 |issue=4923 |pages =1227–1239 |doi=10.1126/science.245.4923.1227 |pmid=17747885 |bibcode=1989Sci...245.1227A |ref= harv}}</ref> Indirekte effekter er mest merkbare i marine [[stratus]]skyer, og har svært liten strålingseffekt på konvektive skyer. Indirekte effekter av aerosoler utgjør den største usikkerheten i strålingspådriv.<ref>IPCC, «[http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF Aerosols, their Direct and Indirect Effects] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF |date=20180922053556 }}», pp. 291–292 in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>

[[Sot]] kan både ha en kjølende og varmende effekt på jordens klimasystem, avhengig av om det er luftbårent eller om det avsettes. Atmosfærisk sot absorberer direkte solstråling, som da varmer opp atmosfæren og kjøler overflaten. I isolerte områder med høy produksjon av sot, for eksempel landsbygden i India, kan så mye som 50&nbsp;% av overflateoppvarmingen på grunn av klimagasser bli maskert av den såkalte ''asiatiske brune sky''.<ref>{{Cite journal| doi = 10.1073/pnas.0500656102| pmid = 15749818| last1 = Ramanathan | first1 = V.| last2 = Chung | first2 = C.| last3 = Kim | first3 = D.| last4 = Bettge | first4 = T.| last5 = Buja | first5 = L.| last6 = Kiehl | first6 = J. T.| last7 = Washington | first7 = W. M.
| last8 = Fu | first8 = Q.| last9 = Sikka | first9 = D. R.| last10 = Wild | first10 = M.| title = Atmospheric brown clouds: Impacts on South Asian climate and hydrological cycle| year = 2005
| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 102| pages = 5326–5333
| url = http://www.pnas.org/content/102/15/5326.full| format = Full free text| issue = 15| pmc = 552786|bibcode = 2005PNAS..102.5326R }}</ref> Når sot blir avsatt, spesielt på isbreer eller på isen i arktiske strøk, vil den nedre [[albedo|overflatealbedo]] også direkte varme overflaten.<ref>{{cite web |author=Ramanathan, V. |title=Report Summary |year=2008 |work=Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia |publisher=United Nations Environment Programme |url=http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |format=PDF |display-authors=etal |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110718201256/http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |archivedate=2011-07-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-16 }}</ref> Påvirkningen fra atmosfæriske partikler, inkludert sot, er størst i tropene og subtropene, spesielt i Asia, mens effektene av klimagasser er dominerende i områdene ved tropene og den sørlige halvkule.<ref>{{cite web
 |author          = Ramanathan, V.
 |title           = Part III: Global and Future Implications
 |year            = 2008
 |work            = Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia
 |publisher       = United Nations Environment Programme
 |url             = http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |format          = PDF
 |display-authors = etal
 |archiveurl      = https://web.archive.org/web/20110718201515/http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |archivedate     = 2011-07-18
 |url-status = død
}}</ref>

[[Fil:Changes in total solar irradiance and monthly sunspot numbers, 1975-2013 NO.png|mini|alt=Refer to caption and adjacent text|Endringer i total solinnstråling og månedlig antall [[solflekk]]er siden midten av 1970-årene.{{byline|Hansen J, Kharecha P, Sato M, Masson-Delmotte V, Ackerman F, et al.|type = Diagram av }}]]

[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|mini|alt=Refer to caption|Bidrag fra naturlige faktorer og menneskelige aktiviteter til [[strålingspådriv]] av klimaendringer med [[usikkerhetsstolpe]]r.<ref name="ipcc radiative forcing">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html Human and Natural Drivers of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html |date=20181102212113 }}, Figure SPM.2, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Verdiene for strålingspådriv er for 2005, og relativt til førindustriell tid (1750).<ref name="ipcc radiative forcing"/> Bidraget fra solinnstråling er 5&nbsp;% av verdien av det kombinerte strålingspådrivet som skyldes økninger i de atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, atmosfærisk metan og nitrogenoksid.<ref name="epa solar activity">{{cite book
 | year=2009 | contribution=3.2.2 Solar Irradiance | title=Volume 3: Attribution of Observed Climate Change | series=Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act. EPA's Response to Public Comments | publisher= US Environmental Protection Agency | author=US Environmental Protection Agency | url=http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html#2-2
 | accessdate=23. juni 2011| archiveurl= https://web.archive.org/web/20110616210216/http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html| archivedate=16. juni 2011 | url-status = live}}</ref> Svart karbon er det samme som [[sot]] fra [[forbrenning]]sprosesser. {{byline|Leland McInnes|type=Diagram}}]]

=== Solaktivitet ===
Siden 1978 har variasjoner i solinnstrålingen blitt målt av satellitter.<ref>
{{harvnb|US NRC|2008|p=6}}</ref> Disse målingene viser at solens strålingspådriv ikke har økt i denne perioden, slik at oppvarmingen de siste 40 årene ikke kan tilskrives en økning i solenergi som når jorden.

Klimamodeller har blitt brukt til å undersøke hvilken rolle solen har for de siste års klimaendringer.<ref>Hegerl, ''et al''.,[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html |date=20181120014906 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> Modellene er ikke i stand til å reprodusere den raske oppvarmingen som er observert de siste tiårene når de bare tar hensyn til variasjoner i solens energiproduksjon og vulkansk aktivitet. Modellene er imidlertid i stand til å simulere de observerte temperaturendringer gjennom 1900-tallet når de inkluderer alle de viktigste ytre drivkrefter, inkludert menneskelige påvirkninger og naturlig pådriv.

En annen rekke av bevis er ulik temperaturendring for ulike nivåer i jordens atmosfære.<ref>{{cite web
 |date=november 2009 |author1=Simmon, R.  |author2=D. Herring | title=Notes for slide number 7, titled "Satellite evidence also suggests greenhouse gas warming," in presentation, "Human contributions to global climate change" | url=http://www.climate.gov/#understandingClimate/presentationLibrary | publisher=Presentation library on the U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration's Climate Services website
 | accessdate=23. juni 2011| archiveurl=https://web.archive.org/web/20110703210729/http://www.climate.gov/| archivedate= 3. juli 2011 | url-status = live}}</ref> Grunnleggende fysiske lover krever at drivhuseffekten produserer oppvarming av den lavere atmosfæren (troposfæren), men kjøling av den øvre atmosfæren (stratosfæren).<ref>Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html |date=20181120014906 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. <!-- Hegerl --></ref><ref name=Randel2009>{{Cite journal|doi=10.1029/2008JD010421 | title = An update of observed stratospheric temperature trends|year=2009|author=Randel, William J.|journal=Journal of Geophysical Research|volume=114|issue=D2| pages =D02107|last2=Shine|first2=Keith P.|last3=Austin|first3=John|last4=Barnett|first4=John|last5=Claud|first5=Chantal|last6=Gillett|first6=Nathan P.|last7=Keckhut|first7=Philippe|last8=Langematz|first8=Ulrike|last9=Lin|first9=Roger|displayauthors=3|bibcode=2009JGRD..11402107R|ref=harv}}</ref> Nedbryting av ozonlaget på grunn av utslipp av [[kuldemedium|kuldemedier]] har også resultert i en sterk avkjølende effekt i stratosfæren. Hvis solens variasjoner var ansvarlige for den observerte oppvarmingen, skulle oppvarming av både troposfæren og stratosfæren kunne forventes.<ref>{{Harvnb|USGCRP|2009|p=20}}</ref>

=== Variasjoner i jordas bane ===
{{Hoved|Milanković-syklusene}}

Hellingen av jordaksen og formen på jordens bane rundt solen varierer noe over titusener av år. Dette endrer klimaet ved å endre årstider og fordelingen av innkommende [[Solinnstråling|solenergi]] etter breddegrad på jordoverflaten.<ref>{{Cite journal
|last1 = Kaufman | first1 = D. S.| last2 = Schneider | first2 = D. P.| last3 = McKay | first3 = N. P.| last4 = Ammann | first4 = C. M.| last5 = Bradley | first5 = R. S.| last6 = Briffa | first6 = K. R.| last7 = Miller | first7 = G. H.| last8 = Otto-Bliesner | first8 = B. L.| last9 = Overpeck | first9 = J. T.| last10 = Vinther | first10 = B. M.| author32 = Arctic Lakes 2k Project Members| last11 = Abbott | first11 = M.| last12 = Axford | first12 = M.| last13 = Bird | first13 = Y.| last14 = Birks | first14 = B.| last15 = Bjune | first15 = H. J. B.| last16 = Briner | first16 = A. E.| last17 = Cook | first17 = J.| last18 = Chipman | first18 = T.| last19 = Francus | first19 = M.| last20 = Gajewski | first20 = P.| last21 = Geirsdottir | first21 = K.| last22 = Hu | first22 = A.| last23 = Kutchko | first23 = F. S.| last24 = Lamoureux | first24 = B.| last25 = Loso | first25 = S.| last26 = MacDonald | first26 = M.| last27 = Peros | first27 = G.| last28 = Porinchu | first28 = M.| last29 = Schiff | first29 = D.| last30 = Seppa | first30 = C.| last31 = Seppa | first31 = H.| title = Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling| doi = 10.1126/science.1173983| journal = Science| volume = 325| issue = 5945| pages = 1236–1239| year = 2009| pmid =  19729653|bibcode = 2009Sci...325.1236K }}</ref><ref>{{cite web |title=Arctic Warming Overtakes 2,000 Years of Natural Cooling |url=http://www2.ucar.edu/news/846/arctic-warming-overtakes-2000-years-natural-cooling |publisher=UCAR |date=3. september 2009 |accessdate=8. juni 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110427235538/http://www2.ucar.edu/news/846/arctic-warming-overtakes-2000-years-natural-cooling |archivedate=2011-04-27 }}</ref><ref>{{Cite news | last =Bello | first = David | title = Global Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling | url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=global-warming-reverses-arctic-cooling | work=Scientific American | date = 4. september 2009 | accessdate =8. juni 2011}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Mann | first1 = M. E. | last2 = Zhang | first2 = Z. | last3 = Hughes | first3 = M. K. | last4 = Bradley | first4 = R. S. | last5 = Miller | first5 = S. K. | last6 = Rutherford | first6 = S. | last7 = Ni | first7 = F. | doi = 10.1073/pnas.0805721105 | title = Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 105 | issue = 36 | pages = 13252–7 | year = 2008 | pmid =  18765811| pmc = 2527990|bibcode = 2008PNAS..10513252M }}</ref> Banesykluser som er gunstig for å gi istid, er ikke ventet i løpet av de neste 50 000 årene.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1126/science.1076120| title = CLIMATE: An Exceptionally Long Interglacial Ahead?| journal = Science| volume = 297| issue = 5585| pages = 1287–8| year = 2002| last1 = Berger | first1 = A.| pmid=12193773}}</ref><ref>{{Cite book
|isbn=978-1-107-66182-0|title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|year=2013|publisher=Cambridge University Press|editors=Stocker T.F. |display-editors=etal
|chapter=Information from paleoclimate archives|author=Masson-Delmotte V.M.|pages=383–464
|display-authors=etal}}</ref>

== Tilbakekobling ==
{{Utdypende artikkel | Tilbakekoblingsmekanisme | Vippepunkt (klima)}}

[[Fil:Aerial view of the edge of the ice in Nunavut 2.jpg|mini|left|Havis, her fra i [[Nunavut]] i det nordlige Canada, reflekterer sollys, mens åpent hav absorberer sollys, noe som akselererer smeltingen.]]

Klimasystemet inneholder flere ''[[tilbakekobling]]smekanismer'' som endrer responsen til systemet ved forandringer av de ytre drivkreftene. Positiv tilbakekobling er økning av responsen til klimasystemet ved et begynnende pådrag, mens negative tilbakekoblinger reduserer dem.<ref name="Jackson feedbacks">{{Kilde artikkel |forfatter = Jackson, R. og Jenkins, A. | tittel=Vital signs of the planet: global climate change and global warming: uncertainties | dato=17. november 2012 | url=http://climate.nasa.gov/uncertainties | utgiver=Earth Science Communications Team at NASA's Jet Propulsion Laboratory / California Institute of Technology | ref=harv}}</ref>

Det finnes en rekke tilbakekoblingmekanismer i klimasystemet, slik som vanndamp, endringer av isens [[Albedo|albedoeffekt]] (utbredelse av snø- og isdekket påvirker hvor mye jordoverflaten absorberer og reflekterer av innkommende sollys), skyer, og endringer i jordens karbonkretsløp (for eksempel frigjøring av karbon fra [[jord]]smonnet).<ref>{{Cite journal | title=The Carbon Cycle: Feature Articles: Effects of Changing the Carbon Cycle | forfatter =Riebeek, H. | date=16. juni 2011 | url=http://www.earthobservatory.nasa.gov/Features/CarbonCycle/page5.php | utgiver=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office located at NASA Goddard Space Flight Center
 | ref=harv}}</ref> Den største negative tilbakekoblingen er energien som jordens overflate [[strålingsavkjøling|utstråler]] i verdensrommet som [[infrarød stråling]].<ref>{{Cite book
 | author=US National Research Council | year=2003 | title=Understanding Climate Change Feedbacks | chapter=Ch. 1 Introduction | url=http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=10850&page=19 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, p.19</ref> I henhold til [[Stefan-Boltzmanns lov]] vil en dobling av den [[Det absolutte nullpunkt|absolutte temperatur]] (målt i [[kelvin]]),{{efn|En temperaturstigning fra 10&nbsp;°C til 20&nbsp;°C er ikke en dobling av [[Det absolutte nullpunkt|absolutt temperatur]]. En økning fra (273 + 10) K {{=}} 283 K til (273 + 20) K {{=}} 293 K er en økning på (293-283)/283 {{=}} 3,5%.}} føre til at utstrålt energi øker med en faktor på 16 (fra 2. til 4. potens).<ref>{{Cite journal | author=Lindsey, R. | date=14. januar 2009 |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Features/EnergyBalance/page4.php | title=Earth's Energy Budget (p.4), in: Climate and Earth's Energy Budget: Feature Articles | publisher=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office, located at NASA Goddard Space Flight Center | ref=harv}}</ref>

Tilbakekoblinger er en viktig faktor for å bestemme hvor sensitivt klimasystemet er med hensyn til økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser. Om andre faktorer holdes like, vil en høyere ''[[klimafølsomhet]]'' bety større økning i temperatur for en gitt økning i klimagasspådraget.<ref>{{Cite book | author=US National Research Council | year=2006 | title=Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years | chapter=Ch. 1 Introduction to Technical Chapters | url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=26 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, pp.26-27</ref> Usikkerhet når det gjelder effekten av tilbakekoblinger, er en viktig grunn til at ulike klimamodeller gir forskjellige beregnede temperatureffekter i ett og samme scenario for økning av klimagasser. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvilken rolle skyer<ref name="Jackson feedbacks" /> og karbonsyklusens tilbakekoblinger har i klimaprojeksjoner.<ref>{{Cite journal | title=2012 American Meteorological Society (AMS) Information Statement on Climate Change | author=AMS Council | date=20. august 2012 | url=http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html | publisher=AMS | location=Boston, Massachusetts, USA | ref=harv | accessdate=2017-02-04 | archivedate=2018-04-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20180411014511/http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html }}</ref>

I forbindelse med tilbakekoblingsmekanismer snakker en også om [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]]. Dette er «komponenter eller fenomener i klimasystemet som vil ha potensial til å krysse kritiske terskelverdier (fra engelsk: ''critical thresholds'') eller vippepunkter (fra engelsk: ''tipping points''), der en plutselig eller ikke-lineær overgang til en annen tilstand inntrer». Dette kan forårsake store forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer», og flere av disse kan være irreversible.{{sfn|Stocker|2014|p=1114}}

Som eksempler på vippepunkter er konsekvensene av oppvarming av [[Arktis]] og [[Antarktis]] som kan gi mulige endringer av [[havstrøm]]mene, [[jetstrøm]]mene, tining av [[permafrost]] og utslipp av klimagasser både fra land og hav, samt økning av havnivået ved smelting av [[Isbre|breer]] og iskapper (for eksempel [[Grønlandsisen]]). Passering av slike vippepunkter kan altså få betydning for klimaet på hele jorden.<ref name=PI>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.npolar.no/en/themes/climate/climate-change/global-climate-change/the-climate-in-the-arctic-has-impact-worldwide.html | tittel= The climate in the Arctic has impact worldwide | besøksdato= 16. mars 2019 | utgiver= Norwegian Polar Institute | arkiv_url= | dato = }}</ref>

FNs klimapanels beregninger av utvalgte utslippsscenarier er klassifisert i intervallet for «sannsynlig» (større enn 66&nbsp;% sannsynlighet basert på ekspertvurderinger)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty"/>. Imidlertid gjenspeiler ikke klimapanelets projeksjoner hele spekteret av usikkerhet.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/> Den nedre ende av det «sannsynlige» intervallet synes å være bedre begrenset enn den øvre delen.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/>

== Klimamodeller ==
{{Hoved|Global klimamodell}}

{{Multiple image
|direction=vertikal
|align=right
|image1=Global Warming Predictions NO.png
|alt1=refer to caption
|image2=Projected change in annual mean surface air temperature from the late 20th century to the middle 21st century, based on SRES emissions scenario A1B.png| alt2=refer to caption and image description
|width=220
|caption1=Beregninger av global oppvarming utarbeidet i eller før 2001 fra en rekke klimamodeller definert i Special Report on Emissions Scenarios som utslippscenario «A2», som forutsetter at ingen tiltak iverksettes for å redusere utslipp og regionalt delt økonomisk utvikling.
|caption2=Anslått endring i årsmiddeloverflate-<br /> lufttemperatur fra slutten av 1900-tallet til midten av det 21. århundre, basert på et middels utslippsscenario (SRES A1B). 
<ref>
{{Cite journal
 | author=NOAA
 | date= januar 2007
 | work=GFDL Climate Modeling Research Highlights
 | title=Patterns of greenhouse warming
 | url=http://www.gfdl.noaa.gov/cms-filesystem-action/user_files/kd/pdf/gfdlhighlight_vol1n6.pdf
 | volume=1
 | issue=6
 | publisher=The National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL)
 | location=Princeton, New Jersey, USA
 | ref=harv
}}, revision 2 February 2007, 8:50.08 AM.
</ref> Dette scenarioet forutsetter at ingen fremtidig politikk er vedtatt for å begrense utslippene av klimagasser. {{byline|[[NOAA]] Geophysical Fluid Dynamics Laboratory|type=Diagrammer}}<ref>
{{Cite journal | url=http://www.gfdl.noaa.gov/patterns-of-greenhouse-warming-ar4
 | title=NOAA GFDL Climate Research Highlights Image Gallery: Patterns of Greenhouse Warming
 | publisher=NOAA GFDL | date=9. oktober 2012 | author=NOAA Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) | ref=harv}}</ref>}}

En [[klimamodell]] er en [[matematisk modell]] av de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som påvirker klimasystemet.<ref>IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/annexessglossary-a-d.html Glossary A-D] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/annexessglossary-a-d.html |date=20170613180712 }}: «Climate Model», in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Slike modeller er basert på vitenskapelige disipliner som [[fluiddynamikk]] og [[termodynamikk]], så vel som fysiske prosesser som [[stråling]]. Modellene kan brukes til å forutsi en rekke variabler som lokal luftbevegelse, temperatur, skyer, og andre atmosfæriske egenskaper, samt havtemperatur, [[Salinitet|saltinnhold]] og [[Havstrøm|sirkulasjon]], isdekke på land og sjø, overføring av varme og fuktighet fra jord og vegetasjon til atmosfæren, samt kjemiske og biologiske prosesser, i tillegg til flere andre.

Selv om forskerne forsøker å få med så mange prosesser som mulig, er forenklinger av selve klimasystemet uunngåelig på grunn av begrensninger av maskinkraft og kunnskap om klimasystemet. Resultater fra modellene kan også variere på grunn av ulike klimagassers konsentrasjon og modellens klimafølsomhet. For eksempel er usikkerheten i klimapanelets anslag fra 2007 forårsaket av for det første bruk av flere modeller<ref name="meehl 2007 global warming projections">{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-5-4-6.html | title=Sec 10.5.4.6 Synthesis of Projected Global Temperature at Year 2100] | author=Meehl, G.A. | chapter=Ch 10: Global Climate Projections | ref=harv | display-authors=etal | access-date=2017-02-04 | archive-date=2018-11-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20181104010653/https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-5-4-6.html }}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> med ulik følsomhet for klimagasskonsentrasjoner,<ref>{{Cite book
 |year            = 2009
 |title           = Global Climate Change Impacts in the United States
 |chapter         = Global Climate Change
 |url             = http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts/full-report/global-climate-change
 |editor          = Karl, TR
 |publisher       = Cambridge University Press
 |isbn            = 978-0-521-14407-0
 |ref             = harv
 |display-editors = etal
 |url-status      = dead
 |archiveurl      = https://web.archive.org/web/20120915115254/http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts/full-report/global-climate-change
 |archivedate     = 2012-09-15
}}</ref> for det andre bruk av ulike estimater for menneskelige fremtidige utslipp av klimagasser,<ref name="meehl 2007 global warming projections"/> og for det tredje eventuelle andre utslipp fra klimarelaterte tilbakekoblinger som ikke var inkludert i modellene klimapanelet brukte til å forberede sin rapport, det vil si klimagass frigjort fra permafrost.<ref name="NSDIC_permafrost_study">{{Cite journal |journal=Tellus Series B
|author1=KEVIN SCHAEFER |author2=TINGJUN ZHANG |author3=LORI BRUHWILER |author4=ANDREW P. BARRETT |title = Amount and timing of permafrost carbon release in response to climate warming|year=2011|volume=63|issue=2|pages= 165–180|doi=10.1111/j.1600-0889.2011.00527.x|bibcode = 2011TellB..63..165S |ref=harv}}</ref>

Modellene antar ikke at klimaet vil bli varmere på grunn av økende nivåer av klimagasser. I stedet forutsier modellene hvordan klimagasser vil samhandle med strålingspådriv og andre fysiske prosesser. Oppvarming eller kjøling er derfor et resultat, ikke en forutsetning i modellene.<ref>{{Cite book|last=Hansen |first=James|contribution= Climatic Change: Understanding Global Warming|title=One World: The Health & Survival of the Human Species in the 21st century|accessdate =18. august 2007|year=2000 |publisher=Health Press (New Mexico)  |editor=Robert Lanza|pages=173–190|isbn = 0-929173-33-3|url= https://books.google.com/?id=sx6DFr8rbpIC&dq=robert+lanza&printsec=frontcover}}</ref>

Skyer og deres effekt er spesielt vanskelig å forutse. Forbedrede modeller for representasjon av skyer er derfor et viktig tema i dagens forskning.<ref>Stocker ''et al.'',[http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/260.htm Chapter 7: Physical Climate Processes and Feedbacks]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/260.htm |date=20111224074830 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/271.htm Section 7.2.2: Cloud Processes and Feedbacks]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/271.htm |date=20050404064415 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen fremtredende problemstilling er å utvide og forbedre representasjoner av karbonkretsløpet.<ref>{{Cite journal|last=Torn|first=Margaret|author2=Harte, John|year=2006|title=Missing feedbacks, asymmetric uncertainties, and the underestimation of future warming|journal=Geophysical Research Letters|volume=33|issue=10|pages=L10703|url=http://www.webpages.uidaho.edu/envs501/downloads/Torn%20%26%20Harte%202006.pdf|accessdate=4. mars 2007|doi=10.1029/2005GL025540|bibcode=2006GeoRL..3310703T|ref=harv|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304191104/http://www.webpages.uidaho.edu/envs501/downloads/Torn%20%26%20Harte%202006.pdf|url-status=dead}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Harte|first=John|author2=Saleska, Scott |author3=Shih, Tiffany|year=2006|title = Shifts in plant dominance control carbon-cycle responses to experimental warming and widespread drought|journal=Environmental Research Letters|volume=1|issue=1|page =014001|accessdate =2. mai 2007|doi=10.1088/1748-9326/1/1/014001| bibcode=2006ERL.....1a4001H|url = http://www.iop.org/EJ/article/1748-9326/1/1/014001/erl6_1_014001.html|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Scheffer|first=Marten|author2=Brovkin, Victor|author3=Cox, Peter|title= Positive feedback between global warming and atmospheric CO<sub>2</sub> concentration inferred from past climate change
|journal=Geophysical Research Letters|volume=33|issue=10|year=2006|pages= L10702
|bibcode=2006GeoRL..3310702S|doi=10.1029/2005gl025044|accessdate =4. mai 2007
|url = http://www.pik-potsdam.de/~victor/recent/scheffer_etal_T_CO2_GRL_in_press.pdf|ref=harv
}}</ref>

Modeller brukes også til å undersøke årsakene til nylige klimaendringer ved å sammenligne de observerte endringene med dem som modellene bruker som grunnlag for naturlige og menneskeskapte effekter. Selv om disse modellene ikke entydig forklarer oppvarmingen som skjedde i årene rundt 1910–1945 til å enten skyldes naturlig variasjoner eller menneskelige effekter, tyder de på at oppvarmingen siden 1970 er dominert av utslipp av klimagasser som menneskeskapte.<ref name = "Hegerl-2001"/>

Modellenes fysiske realisme er testet ved å undersøke deres evne til å simulere dagens- eller tidligere tiders klima.<ref>Randall ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8.html Chapter 8, Climate Models and Their Evaluation] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8.html |date=20181102182326 }}, Sec. FAQ 8.1 in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Klimamodeller gir et godt samsvar med observasjoner av de globale temperaturendringer i forrige århundre, men simulerer ikke alle aspekter av klimaet.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf Technical Summary]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf |date=20130113142303 }}, p. 54, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Ikke alle virkninger av global oppvarming er nøyaktig slik FNs klimapanel sine klimamodeller forutsier. Reduksjonen av isen i Arktis har vært raskere enn forutsett.<ref>{{Cite journal|author=Stroeve, J.|title = Arctic sea ice decline: Faster than forecast|year=2007|journal=Geophysical Research Letters|volume=34|issue=9|pages= L09501|doi=10.1029/2007GL029703|bibcode=2007GeoRL..3409501S|ref=harv
|display-authors=etal}}</ref> Nedbør økte proporsjonalt med luftfuktigheten, og dermed betydelig raskere enn globale klimamodeller forutsier.<ref>{{Cite journal|author=Wentz,FJ|title = How Much More Rain Will Global Warming Bring?|year=2007|pages=233–5|issue=5835|volume=317
|journal=Science|doi=10.1126/science.1140746|pmid=17540863|bibcode = 2007Sci...317..233W
|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/317/5835/233|ref=harv|display-authors=etal}}</ref><ref>{{cite journal|last=Liepert|first=Beate G.|author2=Previdi, Michael|title=Do Models and Observations Disagree on the Rainfall Response to Global Warming?|journal=Journal of Climate|year=2009|pages=3156–3166|volume= 22|issue=11|doi=10.1175/2008JCLI2472.1|bibcode = 2009JCli...22.3156L
|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/2008JCLI2472.1|quote=Recently analyzed satellite-derived global precipitation datasets from 1987 to 2006 indicate an increase in global-mean precipitation of 1.1%–1.4% decade−1. This trend corresponds to a hydrological sensitivity (HS) of 7% K−1 of global warming, which is close to the Clausius–Clapeyron (CC) rate expected from the increase in saturation water vapor pressure with temperature. Analysis of two available global ocean evaporation datasets confirms this observed intensification of the atmospheric water cycle. The observed hydrological sensitivity over the past 20-yr period is higher by a factor of 5 than the average HS of 1.4% K−1 simulated in state-of-the-art coupled atmosphere–ocean climate models for the twentieth and twenty-first centuries.
|ref=harv
}}</ref> Siden 1990 har havnivået også økt betydelig raskere enn modellene forutså ville skje.<ref>{{cite journal|last1=Rahmstorf|first1=S.|last2=Cazenave|first2=A.|last3=Church|first3=J. A.|last4=Hansen|first4=J. E.|last5=Keeling|first5=R. F.|last6=Parker|first6=D. E.|last7=Somerville|first7=R. C. J.|title=Recent Climate Observations Compared to Projections|journal=Science|date=4. mai 2007|volume=316|issue=5825|pages=709–709|doi=10.1126/science.1136843|pmid=17272686|bibcode = 2007Sci...316..709R }}</ref>

== Observerte og forventede miljøeffekter ==
{{Hoved|Konsekvenser av global oppvarming}}

[[Fil:Nigardbreen 082012.jpg|mini|[[Nigardsbreen]] har hatt vekslende vekst og tilbakegang de siste 100 år. Det var tilvekst i 1990-årene og tilbaketrekning etter 2000. {{byline|Thierry Gschwind}}]]

[[Fil:Projections of global mean sea level rise by Parris et al. (2012) NO.png|mini|350px|alt=Refer to caption and adjacent text| Fremskrivinger av global midlere havstigning, av Parris et al.<ref name="parris sea level rise"/> Sannsynlighet har ikke blitt vurdert for disse anslagene.<ref>
Executive Summary, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=1}}</ref> Derfor bør ingen av disse anslagene tolkes som et «beste anslag» for fremtidig havstigning. {{byline|NOAA|type = Diagram av havstigning}}]]

=== Generelle endringer ===
Fremtidige klimaendringer og tilhørende konsekvenser vil variere fra region til region.<ref>
{{citation | author=Parry, M.L. | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/tssts-4-2.html |title=Box TS.6. The main projected impacts for regions | chapter=Technical summary
 | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ts.html|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007|pp=59–63}}</ref><ref>Solomon ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ts.html Technical Summary],
[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-5-3.html Section TS.5.3: Regional-Scale Projections], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> De forventede effektene av global oppvarming inkluderer økt global temperatur, stigende havnivå, endret [[nedbør]] og utvidet ørkenspredning i [[Subtropisk klima|subtropene]].<ref>{{Cite journal |last1= Lu |first1= Jian
 |last2= Vechhi   |first2= Gabriel A. |last3= Reichler |first3= Thomas |title= Expansion of the Hadley cell under global warming |journal= Geophysical Research Letters |volume=34 |issue= 6 |page= L06805 |year= 2007 |url= http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006GL028443/epdf
 |format=PDF |doi=10.1029/2006GL028443 |bibcode=2007GeoRL..3406805L |ref= harv}}</ref>

Menneskeskapte pådrag har trolig bidratt til noen av de observerte endringene, slik som havnivåstigning, klimaendringer som [[ekstremvær]] (for eksempel antall varme og kalde dager), reduksjonen av den arktiske havisen, isbresmelting, og utbredelse av vegetasjon i [[Sahara]].<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «greening of the Sahara»? --><ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-es.html | title=Executive Summary | chapter=Ch 9: Understanding and Attributing Climate Change | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html | author=Hegerl, G.C. | ref=harv | display-authors=etal | access-date=2017-02-04 | archive-date=2018-11-18 | archive-url=https://web.archive.org/web/20181118201756/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-es.html }}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref><ref>{{cite web|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2009/07/090731-green-sahara.html |title=Sahara Desert Greening Due to Climate Change? |work=National Geographic |accessdate=12. juni 2010}}</ref>

I løpet av det 21. århundre er isbreer<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-4.html|title= Box 10.1: Future Abrupt Climate Change, ‘Climate Surprises’, and Irreversible Changes: Glaciers and ice caps
 | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=776}}</ref> og snødekke<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections
 | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-3-2.html |title=Sec 10.3.3.2 Changes in Snow Cover and Frozen Ground | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=770, 772}}</ref> anslått til å fortsette sin retrett. Anslag for reduksjon av den arktiske havisen varierer.<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-2-4.html#10-3-3|title= Sec 10.3.3.1 Changes in Sea Ice Cover | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=770}}</ref><ref>{{cite journal|last=Wang|first=M.|author2=Overland, J. E.|journal=Geophys. Res. Lett.|year=2009|volume=36|doi=10.1029/2009GL037820|url=http://www.pmel.noaa.gov/publications/search_abstract.php?fmContributionNum=3261
|accessdate=2. mai 2011|bibcode=2009GeoRL..3607502W|title=A sea ice free summer Arctic within 30 years?|issue=7|ref=harv}}</ref> Nyere anslag tyder på at somrene kan bli isfrie i Arktis (definert som isutbredelse mindre enn 1 million km²) så tidlig som 2025–2030.<ref>
{{Cite journal|title=Arctic sea ice 2012 |author=Met Office |publisher=Met Office |location=Exeter, UK |url=http://www.metoffice.gov.uk/research/news/sea-ice-2012 |ref=harv |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130515193512/http://www.metoffice.gov.uk/research/news/sea-ice-2012 |archivedate=2013-05-15 }}</ref>

«Detection»<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Detection»? --> er prosessen med å vise at klimaet har endret seg innenfor noen definerte [[statistikk|statistisk]]e måter, uten å gi en begrunnelse for denne endringen. Detection betyr ikke at den oppdagede endringen tildeles en bestemt årsak. «Attribusjon» <!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Attribusjon»? --> er en prosess med tildelingen av årsaker til klimaendringene for å etablere de mest sannsynlige grunner til den registrerte endringen med en viss definert grad av sikkerhet.<ref>IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annexessglossary-a-d.html Glossary A-D] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annexessglossary-a-d.html |date=20181102214031 }}: «Detection and attribution», in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. See also Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1-2.html Section 9.1.2: What are Climate Change Detection and Attribution?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1-2.html |date=20181102213518 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Detection og attribusjon kan også brukes til observerte endringer i fysiske, økologiske og sosiale systemer.<ref>Rosenzweig ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html Chapter 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html |date=20181102182439 }} [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-2.html Section 1.2 Methods of detection and attribution of observed changes] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-2.html |date=20181102223812 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}} .</ref>

=== Ekstremvær ===
Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i [[Arktis]], med den fortsatte retrett av isbreer, [[permafrost]] og [[havis]]. Andre sannsynlige endringer inkluderer hyppigere [[ekstremvær]], herunder [[hetebølge]]r, [[tørke]], kraftig [[regn]] med oversvømmelser og kraftige [[snø]]fall,<ref>On snowfall:
* {{cite news|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=123671588|title=Get This: Warming Planet Can Mean More Snow|date=15. februar 2010|author=Christopher Joyce|publisher=NPR}}
* {{cite news|url=http://phys.org/news/2011-03-global-snowstorms-scientists.html|title=Global warming means more snowstorms: scientists|date=1. mars 2011}}
* {{cite web|url=http://www.skepticalscience.com/Record-snowfall-disproves-global-warming.htm|title=Does record snowfall disprove global warming?|accessdate=14. desember 2014|date=9. juli 2010}}</ref> [[havforsuring]] og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Signifikante effekter for mennesker er risiko for matsikkerheten fra minkende avlinger og [[Miljøflyktning|oppgivelse av befolkede områder]] på grunn av [[Havnivå|stigende havnivå]].<ref>{{cite journal|last=Battisti|first=David|author2=Naylor, Rosamund L. |title=Historical warnings of future food insecurity with unprecedented seasonal heat|journal=Science|year=2009|url=http://www.sciencemag.org/content/323/5911/240.short|accessdate=13. april 2012|doi=10.1126/science.1164363|volume=323|issue=5911|pages=240–4
|pmid=19131626|ref=harv}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=26}}</ref>

Endringer i regionalt klima forventes å omfatte større oppvarming over land, med mest oppvarming på høye nordlige [[breddegrader]], og minst oppvarming i [[Sørishavet]] og deler av Nord-Atlanteren.<ref name="IPCC AR4 SYR 2007">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms3.html Section 3: Projected climate change and its impacts] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms3.html |date=20171120232817 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref>

Fremtidige endringer i [[nedbør]] forventes å følge eksisterende trender, med redusert nedbør over [[subtropisk]]e landområder, og økt nedbør på subpolare breddegrader og noe endring i regioner av [[ekvator]].<ref>{{Cite journal | author=NOAA | date=februar 2007
 | url=http://www.gfdl.noaa.gov/cms-filesystem-action/user_files/kd/pdf/gfdlhighlight_vol1n5.pdf
 | title=Will the wet get wetter and the dry drier? | work=GFDL Climate Modeling Research Highlights | volume=1 | issue=5 | publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) | location=Princeton, New Jersey, USA
 | ref=harv}}, p.1. Revision 15 October 2008, 4:47:16 PM.</ref> Prognosene antyder en sannsynlig økning i hyppigheten og alvorlighetsgraden av enkelte ekstreme værhendelser, for eksempel [[hetebølge|hetebølg]]er.<ref>{{Cite book | title=MANAGING THE RISKS OF EXTREME EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE CLIMATE CHANGE ADAPTATION | chapter=D. Future Climate Extremes, Impacts, and Disaster Losses, in: Summary for policymakers | url=https://docs.google.com/file/d/0B1gFp6Ioo3akYklZcWkwWHJud00/edit?pli=1 | ref=harv | access-date=2017-02-04 | archive-date=2019-06-27 | archive-url=https://web.archive.org/web/20190627001210/https://docs.google.com/file/d/0B1gFp6Ioo3akYklZcWkwWHJud00/edit?pli=1 }}, in {{harvnb|IPCC SREX|2012|pp=9–13}}</ref> I en studie fra 2015 publisert i ''Nature Climate Change'' heter det:

{{Sitat|Omtrent 18&nbsp;% av de moderate daglige ytterpunktene av nedbør over land skyldes den observerte temperaturøkningen siden førindustriell tid, som igjen primært er resultater fra menneskelig påvirkning. For 2&nbsp;°C oppvarming er fraksjonen som tilskrives menneskelig påvirkning på ekstrem nedbør cirka 40%. På samme måte er i dag cirka 75&nbsp;% av de moderate daglige varme ekstremene over land skyldes oppvarming. Det er de mest sjeldne og ekstreme hendelser som har den største fraksjonen av menneskeskapt bidrag, og bidraget øker lineært med ytterligere oppvarming.<ref name=NYT42715>{{cite news|author1=Justin Gillis|title=New Study Links Weather Extremes to Global Warming|url=http://www.nytimes.com/2015/04/28/science/new-study-links-weather-extremes-to-global-warming.html|accessdate=27. april 2015|work=The New York Times|date=27. april 2015|quote=“The bottom line is that things are not that complicated,” Dr. Knutti said. “You make the world a degree or two warmer, and there will be more hot days. There will be more moisture in the atmosphere, so that must come down somewhere.”}}</ref><ref name=NatureCC42715>{{cite journal|author1=E. M. Fischer|author2=R. Knutti|title=Anthropogenic contribution to global occurrence of heavy-precipitation and high-temperature extremes|journal=Nature Climate Change|date=27. april 2015|doi=10.1038/nclimate2617|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2617.html|accessdate=27. april 2015|format=online|quote=We show that at the present-day warming of 0.85&nbsp;°C about 18% of the moderate daily precipitation extremes over land are attributable to the observed temperature increase since pre-industrial times, which in turn primarily results from human influence. … Likewise, today about 75% of the moderate daily hot extremes over land are attributable to warming.|bibcode = 2015NatCC...5..560F|volume=5|pages=560–564}}</ref>}}

Dataanalyse av ekstreme værhendelser fra 1960 til 2010 viser at tørke og hetebølger opptrer samtidig med økt frekvens.<ref>{{cite web|url=http://news.uci.edu/press-releases/uci-study-finds-dramatic-increase-in-concurrent-droughts-heat-waves/|title=UCI study finds dramatic increase in concurrent droughts, heat waves|publisher=UCI|year=2015}}</ref> Ekstremt våte eller tørre hendelser innenfor [[monsun]]tiden har økt siden 1980.<ref>{{cite web|url=http://www.scientificamerican.com/article/indian-monsoons-are-becoming-more-extreme/|title=Indian Monsoons Are Becoming More Extreme|year=2014|publisher=Scientific American}}</ref>

=== Havnivåstigning ===
[[Fil:6m Sea Level Rise.jpg|mini|250px|Kart over jorden med en økning av havnivå med seks meter indikert med rødt. {{byline|[[NASA]]|type = Diagram av }}]]

[[Fil:Glacier Mass Balance vector-no.svg|mini|alt=refer to caption|250px|Et sparsommelig antall rapporter viser at breene har vært vikende siden tidlig på 1800-tallet. Først i 1950-årene startet systematiske målinger for overvåking av massebalansen for isbreer, innsamlet av World Glacier Monitoring Service og National Snow and Ice Data Center. Her er målinger vist med [[usikkerhetsstolpe]]r lagt til. {{byline|Robert A. Rohde|type = Diagram av }}]]

Havnivåstigningen siden 1993 har blitt anslått til i gjennomsnitt 2,6&nbsp;mm og 2,9&nbsp;mm per år ± 0,4&nbsp;mm. I tillegg har havnivåstigningen akselerert fra 1995 til 2015.<ref>{{cite journal|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2635.html|title=Unabated global mean sea-level rise over the satellite altimeter era|author1=Christopher S. Watson|author2=Neil J. White|author3=John A. Church|author4=Matt A. King|author5=Reed J. Burgette|author6=Benoit Legresy|date=11. mai 2015|journal=Nature Climate Change|doi=10.1038/nclimate2635|bibcode = 2015NatCC...5..565W|volume=5|pages=565–568}}</ref> I løpet av det 21. århundre har klimapanelets fremskrivninger for et høyt utslippsscenario prognosert at det globale gjennomsnittlige havnivået kan stige med 52–98&nbsp;cm.<ref name=IPCC_SLR2013>{{cite web|last1=Churchs|first1=John|last2=Clark|first2=Peter|title=Chapter 13: Sea Level Change - Final Draft Underlying Scientific-Technical Assessment|url=http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter13.pdf|publisher=IPCC Working Group I|accessdate=21. januar 2015}}</ref> Klimapanelets anslag er konservative og kan ha undervurdere fremtidig havnivåstigning.<ref>PROJECTIONS OF FUTURE SEA LEVEL RISE, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12782&page=243 pp.243-244], in: Ch. 7. Sea Level Rise and the Coastal Environment, in {{harvnb|National Research Council|2010}}
</ref> Andre anslag tyder på at i samme periode kan globalt gjennomsnittlig havnivå stige med 0,2 til 2,0 m i forhold til gjennomsnittlig havnivå i 1992.<ref name="parris sea level rise">
4. Global Mean Sea Level Rise Scenarios, in: Main Report, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=12}}
</ref>

Utbredt havnivåstigning forventes hvis flere grader med oppvarming blir vedvarende i årtusener.<ref name="us nrc 2011 long term slr">
BOX SYN-1: SUSTAINED WARMING COULD LEAD TO SEVERE IMPACTS, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=5 p.5], in: Synopsis, in {{harvnb|National Research Council|2011}}</ref> For eksempel kan vedvarende global oppvarming på mer enn 2&nbsp;°C (i forhold til pre-industrielt nivå) føre til havstigning på rundt 1–4 m på grunn av termisk utvidelse av sjøvann og smelting av isbreer. Smelting av [[Grønlandsisen]] kan bidra med ytterligere 4 til 7,5&nbsp;m over mange tusen år.<ref name="us nrc 2011 long term slr"/> Det har blitt anslått at en allerede har forpliktet seg til en havnivåstigning på cirka 2,3 meter for hver grad av temperaturstigning i løpet av de neste 2000 år.<ref>{{cite journal|url=http://www.pnas.org/content/110/34/13745.abstract?sid=26fd1d37-7276-46e2-9192-0931e6ebf6ab|title=The multimillennial sea-level commitment of global warming|author1=Anders Levermann|author2=Peter U. Clark|author3=Ben Marzeion|author4=Glenn A. Milne|author5=David Pollard|author6=Valentina Radic|author7=Alexander Robinson|date=13. juni 2013|journal=PNAS|doi=10.1073/pnas.1219414110|volume=110|pages=13745–13750|bibcode = 2013PNAS..11013745L }}</ref>

Oppvarming utover 2&nbsp;°C målet ville potensielt føre til havnivåstigning dominert av smelting fra isen i [[Antarktis]]. Fortsatt CO<sub>2</sub>-utslipp fra fossile kilder kan føre til ytterligere titalls meters havstigning over de neste årtusener. Dette vil til slutt føre til smelting av hele innlandsisen i Antarktis, som vil kunne forårsake en havstigning på rundt 58 meter.<ref>{{cite web|url=http://advances.sciencemag.org/content/1/8/e1500589.full|doi=10.1126/sciadv.1500589|author1=Ricarda Winkelmann|author2=Anders Levermann|author3=Andy Ridgwell|author4=Ken Caldeira|date=11. september 2015|title=Combustion of available fossil fuel resources sufficient to eliminate the Antarctic Ice Sheet}}</ref>

=== Økologiske systemer ===
I terrestriske [[økosystem]]er har tidligere tidspunkt for [[vår]]en, samt at områder for plante- og dyreliv trekker nærmere polene og oppover i høyden, med stor sikkerhet blitt tilskrevet dagens oppvarming.<ref name="ipcc.ch">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms1.html Section 1: Observed changes in climate and their effects] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms1.html |date=20181103000733 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Fremtidige klimaendringer forventes å påvirke spesielle økosystemer som [[tundra]], [[mangrove]]r og [[korallrev]].<ref name = "IPCC AR4 SYR 2007" /> Det er forventet at de fleste økosystemer vil bli påvirket av høyere atmosfærisk CO<sub>2</sub>-nivå, kombinert med høyere globale temperaturer.<ref>Fischlin, ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html Chapter 4: Ecosystems, their Properties, Goods and Services] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html |date=20181110071159 }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg2/ar4-wg2-chapter4.pdf Executive Summary, p. 213] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg2/ar4-wg2-chapter4.pdf |date=20171011185727 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}. Executive summary not present in on-line text; see pdf.</ref> I det store og hele er det ventet at klimaendringene vil føre til [[utryddelse]] av mange arter, samt redusert mangfold av økosystemer.<ref>Schneider ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19.html Chapter 19: Assessing Key Vulnerabilities and the Risk from Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19.html |date=20181102182509 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19s19-3-4.html Section 19.3.4: Ecosystems and biodiversity] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19s19-3-4.html |date=20181128003439 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}.</ref>

Økning i atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon har ført til en økning i [[Havforsuring|havets surhetsnivå]].<ref name="ncadac 2013 climate">Ocean Acidification, in: [http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-chap2-climate.pdf Ch. 2. Our Changing Climate] {{Wayback|url=http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-chap2-climate.pdf |date=20131211212259 }}, in {{harvnb|NCADAC|2013|pp=69–70}}</ref> Oppløst CO<sub>2</sub> øker havets surhet, noe som kan måles med lavere [[pH]]-verdier.<ref name="ncadac 2013 climate"/> Mellom 1750 og 2000 har overflateverdien av pH i havet blitt redusert fra ≈8,2 til ≈8,1.<ref name="zeebe ocean acidification">
Introduction, in {{harvnb|Zeebe|2012|p=142}}</ref> Overflatenivåer av pH i havet har trolig ikke vært under ≈8,1 i løpet av de siste 2 millioner år.<ref name="zeebe ocean acidification"/> Anslag tyder på at overflateverdier av pH i havet vil kunne bli redusert med ytterligere 0,3–0,4 enheter i løpet av 2100.<ref>Ocean acidification, in: Executive summary, in {{harvnb|Good|others|2010|p=14}}</ref> Fremtidig havforsuring kan true korallrev, fiskeriene, fredede arter og andre naturressurser av stor verdi for samfunnet.<ref name="ncadac 2013 climate"/><ref>* {{harvnb|UNEP|2010}}* 5. Ocean acidification, in {{harvnb|Good|others|2010|pp=73–81}}* {{harvnb|IAP|2009}}</ref>

Reduksjon av oksygennivået i havet er anslått å øke dette [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemet]] med 10&nbsp;%, og tredoble farvann med delvis oksygenmangel (oksygenkonsentrasjoner mindre enn 98&nbsp;% av gjennomsnittlige overflatekonsentrasjoner), for hver 1&nbsp;°C økning av overflatetemperaturen i havet.<ref>{{cite journal|bibcode=2011Sci...333..336D |display-authors=etal |url=http://people.atmos.ucla.edu/hbrix/papers/science.1202422.full.pdf |title=Climate-Forced Variability of Ocean Hypoxia |author=Deutsch |journal=Science |year=2011 |volume=333 |pages=336–339 |doi=10.1126/science.1202422 }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Langtidsvirkninger ===
I en tidsramme av århundrer til årtusener blir omfanget av global oppvarming hovedsakelig bestemt av menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp. Dette skyldes at karbondioksid har svært lang levetid i atmosfæren.<ref name="long-term effects of global warming">
* Summary, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=14 pp.14-19], in {{harvnb|National Research Council|2011}}
* FAQ 12.3, in: [http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter12.pdf Chapter 12: Long-term Climate Change: Projections, Commitments and Irreversibility], in {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}, pp.88-89 (pp.90-91 of PDF chapter)
</ref> Fordi klimasystemet har en stor «[[treghet]]» og klimagasser blir værende i atmosfæren i lang tid, vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.<ref>{{cite journal | last1 = Peter | first1 = U. | display-authors = 1 | last2 = et al | year = | title = Clark ''et al.'' 2016 ''Consequences of twenty-first-century policy for multi-millennial climate and sea-level change'' | url = | journal = Nature Climate Change | volume = 6 | issue = | pages = 360–369 | doi = 10.1038/NCLIMATE2923 }}</ref>

Stabilisering av den globale gjennomsnittstemperaturen vil kreve store reduksjoner av CO<sub>2</sub>-utslippene, samt reduksjoner i utslipp av andre klimagasser som metan og nitrogenoksid.<ref name="long-term effects of global warming"/><ref>[http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=65 BOX 2.1: STABILIZATION AND NON-CO<sub>2</sub> GREENHOUSE GASES (p.65)], in: [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=59 Chapter 2: Emissions, Concentrations, and Related Factors], in {{harvnb|National Research Council|2011}}
</ref> Utslippene av CO<sub>2</sub> må bli redusert med mer enn 80&nbsp;% i forhold til sitt toppnivå. Selv om dette skulle bli oppnådd, vil de globale gjennomsnittstemperaturene holde seg nær sitt høyeste nivå for mange århundrer.<ref name="long-term effects of global warming"/> Per 2016 har utslippene av CO<sub>2</sub> fra forbrenning av fossile brensler sluttet å øke, men avisen ''The Guardian'' meldte at de trenger å «reduseres for å ha en reell innvirkning på klimaendringene». Men i mellomtiden fortsetter denne klimagassen å hope seg opp i atmosfæren.<ref>{{cite news|title=The world’s carbon-dioxide emissions have stabilised|url=http://www.economist.com/news/business-and-finance/21694972-they-need-fall-have-real-impact-climate-change-worlds-carbon|accessdate=12. desember 2016|work=The Economist|date=16. mars 2016}}</ref> CO<sub>2</sub> er heller ikke den eneste faktoren med betydning for klimaendringer. Konsentrasjoner av atmosfærisk metan, en annen drivhusgass, økte kraftig mellom 2006 og 2016 av ukjente årsaker. Dette undergraver innsatsen for å bekjempe global oppvarming, og det er en risiko for en ukontrollerbar drivhuseffekt.<ref>[https://www.theguardian.com/environment/2016/dec/12/rapid-rise-methane-emissions-10-years-surprises-scientists Rapid rise in methane emissions in 10 years surprises scientists] ''[[The Guardian]]''</ref>

Langtidseffekter inkluderer også en respons fra jordskorpen på grunn av issmelting og reduserte isbreer, altså det som kalles [[landhevning]]. Detter fordi landmassene ikke lenger vil være like mye presset ned av vekten av is. Dette kan føre til [[jordskred]] og økt seismisk og vulkansk aktivitet. [[Tsunami|Tsunamier]] kan bli generert av undersjøiske ras forårsaket av at varmere havvann tiner deler av havet med permafrost, eller avgir gasshydrater.<ref>{{cite journal|journal=Philosophical Transactions A|publisher=Royal Society|url=http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/368/1919/2311|doi=10.1098/rsta.2010.0077|title=Climate forcing of geological and geomorphological hazards|author=Bill McGuire|volume=368|pages=2311–2315|bibcode = 2010RSPTA.368.2311M }}</ref> Noen verdensregioner, som for eksempel de franske [[Alpene]], viser allerede tegn til en økning i hyppigheten av skred.<ref>{{cite journal|title=Climate change increases frequency of shallow spring landslides in the French Alps|url=http://geology.gsapubs.org/content/41/5/619.short|doi=10.1130/G34098.1|author1=Jérôme Lopez Saez|author2=Christophe Corona|author3=Markus Stoffel|author4=Frédéric Berger|volume=41|journal=Geology|pages=619–622}}</ref>

=== Storskala og plutselige endringer ===
Klimaendringene kan føre til globale og store endringer i naturmiljø og samfunn.<ref>{{Cite book
 | url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/679.htm |title=Sec 19.6. Extreme and Irreversible Effects | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/657.htm | chapter=Ch. 19. Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis | author=Smith, J.B.| ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Eksempler på dette er muligheten for at den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjon]] blir tregere eller stopper opp, noe som i tilfellet av at den slutter vil endre været i Europa og Nord-Amerika betraktelig. Andre eksempler er havforsuring som følge av økte konsentrasjoner av karbondioksid, og den langsiktige smeltingen av iskalottene, noe som vil bidra til havnivåstigning.<ref>{{Cite journal
| last1 = Smith | first1 = J. B.| last2 = Schneider | first2 = S. H.| last3 = Oppenheimer | first3 = M.
| last4 = Yohe | first4 = G. W.| last5 = Hare | first5 = W.| last6 = Mastrandrea | first6 = M. D.
| last7 = Patwardhan | first7 = A.| last8 = Burton | first8 = I.| last9 = Corfee-Morlot | first9 = J.
|first10=C. H. D. |last10=Magadza|first11=H.-M. |last11=Füssel|first12=A. B. |last12=Pittock
|first13=A. |last13=Rahman|first14=A. |last14=Suarez|first15=J.-P. |last15=van Ypersele
| title = Assessing dangerous climate change through an update of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 'reasons for concern'| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 106| issue = 11| pages = 4133–7| date = 17. mars 2009
| doi = 10.1073/pnas.0812355106 | pmid=19251662 | pmc=2648893|bibcode =2009PNAS..106.4133S }}</ref>

Noen langtidsendringer kan opptre brått, det vil si over en kort tidsperiode, og kanskje også være irreversible. Eksempler på brå klimaendringer er hurtig frigjøring av metan og karbondioksid fra [[permafrost]], som vil føre til forsterket global oppvarming, eller stans av den termohaline sirkulasjon.<ref name="ccsp abrupt climate change">{{Cite book 
 |author=Clark, P.U. 
 |date=desember 2008 
 |chapter=Executive Summary 
 |title=Abrupt Climate Change. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research 
 |url=http://www.globalchange.gov/browse/reports/sap-34-abrupt-climate-change 
 |publisher=U.S. Geological Survey 
 |location=Reston, Virginia, USA 
 |ref=harv 
 |display-authors=etal 
 }}, pp. 1–7. [http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm Report website]    {{Wayback|url=http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm |date=20130504113820 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-21549643|title=Siberian permafrost thaw warning sparked by cave data|publisher=BBC|date=22. februar 2013|accessdate=24. februar 2013}}</ref> Den vitenskapelige forståelse av brå klimaendringer er generelt dårlig.<ref name="ccsp abrupt climate change"/><ref name="tar large scale impacts">{{Cite book | author=IPCC | chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/005.htm | url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/009.htm | title=Sec. 2.6. The Potential for Large-Scale and Possibly Irreversible Impacts Poses Risks that have yet to be Reliably Quantified | ref=harv | access-date=2017-02-04 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924041011/http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/009.htm }}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Faktorer som kan øke sannsynligheten for brå klimaendringer, er høyere nivåer av global oppvarming, at oppvarmingen skjer raskere, og at oppvarmingen vedvarer over lengre tidsperioder.<ref name="tar large scale impacts"/>

== Observerte og forventede effekt på samfunn ==
{{Hoved|Sosiale konsekvenser av global oppvarming}}

[[Fil:Natural_disasters_caused_by_climate_change_NO.png|mini|Områder som kan være sårbare for diverse klimaendringer: Rosa – orkaner, gul – ørkenspredning og tørke, blå – oversvømmelser og flom.]]

=== Temperaturøkning ===
Anslag ved hjelp av [[Global klimamodell|klimamodeller]] oppsummert i [[IPCCs femte hovedrapport]] indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere 0,3 til 1,7&nbsp;°C for de laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8&nbsp;°C for de høyeste utslippsscenarioene.<ref>{{cite web |url=http://nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |title=Joint Science Academies' Statement |format=PDF |accessdate=6. januar 2014 |archive-date=2013-09-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130909022954/http://www.nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |url-status=yes }}</ref>{{efn|Den felles uttalelsen fra 2001 ble undertegnet av de nasjonale vitenskapsakademier i Australia, Belgia, Brasil, Canada, Karibia, Folkerepublikken Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Irland, Italia, Malaysia, New Zealand, Sverige og Storbritannia.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1335872.stm |title=Science academies back Kyoto |first=Alex |last=Kirby |publisher=BBC News |date=17. mai 2001 |accessdate=27. juli 2011}}</ref> Uttalelsen fra 2005 tok med Japan, Russland og USA. Uttalelsen fra 2007 inkluderte Mexico og Sør-Afrika. Videre har Network of African Science Academies og the Polish Academy of Sciences gitt ut egne uttalelser. Blant profesjonelle vitenskapsselskaper som har uttalt seg er: American Astronomical Society, American Chemical Society, American Geophysical Union, American Institute of Physics, American Meteorological Society, American Physical Society, American Quaternary Association, Australian Meteorological and Oceanographic Society, Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences, Canadian Meteorological and Oceanographic Society, European Academy of Sciences and Arts, European Geosciences Union, European Science Foundation, Geological Society of America, Geological Society of Australia, [[Geological Society of London]]-Stratigraphy Commission, InterAcademy Council, [[International Union of Geodesy and Geophysics]], International Union for Quaternary Research, [http://www.nagt.org/index.html National Association of Geoscience Teachers], United States National Research Council, Royal Meteorological Society og [[World Meteorological Organization]].}} Disse funnene er ikke bestridt av noe vitenskapelig organ av nasjonal eller internasjonal betydning.<ref name="The MIT Press">{{cite book |title= Climate Change: What It Means for Us, Our Children, and Our Grandchildren|url= https://archive.org/details/climatechangewha00dime_116|last1= DiMento|first1= Joseph F. C.|last2= Doughman|first2= Pamela M.|year= 2007|publisher=The MIT Press|isbn= 978-0-262-54193-0|page= [https://archive.org/details/climatechangewha00dime_116/page/n82 68]}}</ref>

Effekter av klimaendringer på mennesker og samfunn har blitt påvist rundt om i verden, hovedsakelig på grunn av oppvarming eller endringer i [[nedbør]]smønstre, eller begge deler. Produksjon av hvete og mais globalt har blitt påvirket av klimaendringer. Kornproduksjon har økt på noen midlere breddegrader som i Storbritannia og Nordøst-Kina, men økonomiske tap som følge av ekstremvær har økt globalt. Det har vært et skifte fra kulde- til varme-relatert dødelighet i noen regioner som et resultat av oppvarming. Livsgrunnlaget for urfolk i Arktis har blitt endret på grunn av klimaendringer, og det er nye bevis på at klimaendringer påvirker livsgrunnlaget for [[urfolk]] i andre regioner. Regionale virkninger av klimaendringer er nå observerbare på flere steder enn før, på alle kontinenter og over havområder.<ref>Cramer, W., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf Chapter 18: Detection and attribution of observed impacts] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.3-4, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

De fremtidige samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer vil komme til å bli ujevne.<ref>FAQ 7 and 8, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf Volume-wide Frequently Asked Questions (FAQs)] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf 8 July 2014]), pp.2-3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Mange risikoer er forventet å øke med høyere nivåer av global oppvarming.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.39-46, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Alle regioner står i fare for å oppleve negative virkninger.<ref>Field, C., ''et al''., B-3: Regional Risks and Potential for Adaptation, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf Technical Summary] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.27-30, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> På lavere breddegrader vil mindre utviklede områder stå overfor den største risikoen.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.42-43, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> En studie fra 2015 konkluderte med at den økonomiske veksten (bruttonasjonalprodukt) i fattige land vil bli mye mer svekket på grunn av den estimerte fremtidige oppvarmingen av klimaet enn tidligere antatt.<ref>{{cite web|title=Climate change could impact the poor much more than previously thought|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/jan/26/climate-change-could-impact-poor-much-more-than-previously-thought|author=Dana Nuccitelli|work=The Guardian|date=26. januar 2015}}</ref>

En [[metaanalyse]] av 56 studier konkluderte i 2014 med at for hver grad temperaturstigning vil vold øke med opp til 20&nbsp;%, slik som slåsskamper, voldskriminalitet, sivil uro eller kriger.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2014/10/22/the-surprisingly-strong-link-between-climate-change-and-violence/|title=There’s a surprisingly strong link between climate change and violence|author=Chris Mooney|work=The Washington Post|date=22. oktober 2014}}</ref>

Eksempler på konsekvenser ved klimaendringer er:
* Matproduksjon: Jordbruket vil sannsynligvis bli negativt påvirket i land på lavere breddegrader, mens effekter på nordlige breddegrader kan være både positiv eller negativ.<ref>Porter, J.R., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf Chapter 7: Food security and food production systems] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Global oppvarming på rundt 4,6&nbsp;°C i forhold til pre-industrielt nivå kan utgjøre en stor risiko for global og regional matsikkerhet.<ref>Reference temperature period converted from late-20th century to pre-industrial times (approximated in the source as 1850–1900).
* Assessment Box SPM-1 (p.14) and B-2. Sectoral Risks and Potential for Adaptation: Food security and food production systems (p.18), in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf 8 July 2014]), in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>
* Helse: De generelle konsekvensene vil bli mer negative enn positive.<ref>Smith, K.R., ''et al''., FAQ 11.2, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.37, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref><ref name=lancet2009/><ref name=lancet2015/> Konsekvensene omfatter effektene av ekstremvær, som fører til skade og tap av liv<ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.4: Direct Impacts of Climate and Weather on Health, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref> og indirekte effekter, for eksempel [[underernæring]] forårsaket av avlingssvikt.<ref name=lancet2009>{{cite journal|last1=Costello|first1=Anthony|last2=Abbas|first2=Mustafa|last3=Allen|first3=Adriana|last4=Ball|first4=Sarah|last5=Bell|first5=Sarah|last6=Bellamy|first6=Richard|last7=Friel|first7=Sharon|last8=Groce|first8=Nora|last9=Johnson|first9=Anne|last10=Kett|first10=Maria|last11=Lee|first11=Maria|last12=Levy|first12=Caren|last13=Maslin|first13=Mark|last14=McCoy|first14=David|last15=McGuire|first15=Bill|last16=Montgomery|first16=Hugh|last17=Napier|first17=David|last18=Pagel|first18=Christina|last19=Patel|first19=Jinesh|last20=de Oliveira|first20=Jose Antonio Puppim|last21=Redclift|first21=Nanneke|last22=Rees|first22=Hannah|last23=Rogger|first23=Daniel|last24=Scott|first24=Joanne|last25=Stephenson|first25=Judith|last26=Twigg|first26=John|last27=Wolff|first27=Jonathan|last28=Patterson|first28=Craig|title=Managing the health effects of climate change|journal=The Lancet|date=mai 2009|volume=373|issue=9676|pages=1693–1733|doi=10.1016/S0140-6736(09)60935-1|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2809%2960935-1/fulltext}}</ref><ref name=lancet2015>{{cite journal|last1=Watts|first1=Nick|last2=Adger|first2=W Neil|last3=Agnolucci|first3=Paolo|last4=Blackstock|first4=Jason|last5=Byass|first5=Peter|last6=Cai|first6=Wenjia|last7=Chaytor|first7=Sarah|last8=Colbourn|first8=Tim|last9=Collins|first9=Mat|last10=Cooper|first10=Adam|last11=Cox|first11=Peter M|last12=Depledge|first12=Joanna|last13=Drummond|first13=Paul|last14=Ekins|first14=Paul|last15=Galaz|first15=Victor|last16=Grace|first16=Delia|last17=Graham|first17=Hilary|last18=Grubb|first18=Michael|last19=Haines|first19=Andy|last20=Hamilton|first20=Ian|last21=Hunter|first21=Alasdair|last22=Jiang|first22=Xujia|last23=Li|first23=Moxuan|last24=Kelman|first24=Ilan|last25=Liang|first25=Lu|last26=Lott|first26=Melissa|last27=Lowe|first27=Robert|last28=Luo|first28=Yong|last29=Mace|first29=Georgina|last30=Maslin|first30=Mark|last31=Nilsson|first31=Maria|last32=Oreszczyn|first32=Tadj|last33=Pye|first33=Steve|last34=Quinn|first34=Tara|last35=Svensdotter|first35=My|last36=Venevsky|first36=Sergey|last37=Warner|first37=Koko|last38=Xu|first38=Bing|last39=Yang|first39=Jun|last40=Yin|first40=Yongyuan|last41=Yu|first41=Chaoqing|last42=Zhang|first42=Qiang|last43=Gong|first43=Peng|last44=Montgomery|first44=Hugh|last45=Costello|first45=Anthony|title=Health and climate change: policy responses to protect public health|journal=The Lancet|date=november 2015|volume=386|issue=10006|pages=1861–1914|doi=10.1016/S0140-6736(15)60854-6|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2960854-6/fulltext|accessdate=4. januar 2016|pmid=26111439}}</ref><ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.6.1. Nutrition, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

=== Habitatoversvømmelse ===
På små øyer og store deltaer er [[Flom|oversvømmelse]] som følge av havnivåstigning forventet å true vital infrastruktur og bosetninger.<ref>{{cite book | title=3.3.3 Especially affected systems, sectors and regions | series=Synthesis report | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains3-3-3.html | author={{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}} | access-date=2017-02-04 | archive-date=2018-11-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20181116144112/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains3-3-3.html }}</ref><ref>{{cite book| year=2007| author=Mimura, N.| contribution=Executive summary| title=Chapter 16: Small Islands| series=Climate change 2007: impacts, adaptation and vulnerability: contribution of Working Group II to the fourth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)| editors=Parry, M.L.| display-editors=etal| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch16s16-es.html| publisher=Print version: CUP. This version: IPCC website| location=Cambridge University Press (CUP): Cambridge, UK| isbn=0521880106| accessdate=15. september 2011| display-authors=etal| archive-date=2011-10-14| archive-url=https://web.archive.org/web/20111014014331/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch16s16-es.html}}</ref> Dette kan føre til problemer med [[Miljøflyktning|hjemløshet]] i land med lavtliggende områder som [[Bangladesh]], samt [[statsløshet]] for befolkningen i land som [[Maldivene]] og [[Tuvalu]].<ref>{{cite web|url= http://www.unhcr.org/4df9cb0c9.pdf |title = Climate change and the risk of statelessness |format=PDF |date=mai 2011 |accessdate=13. april 2012}}</ref>

=== Økonomiske konsekvenser ===
[[Fil:FEMA - 14518 - Photograph by Jocelyn Augustino taken on 09-02-2005 in Louisiana.jpg|mini|Skader på infrastruktur, private og offentlige bygninger, stress, sykdommer og nedsatt livskvalitet er eksempler på hvordan [[ekstremvær]] får økonomiske konsekvenser på stor skala om hyppighet og omfang blir stort. Her fra [[New Orleans]] i [[Louisiana]] i [[USA]] under [[Orkanen Katrina]] i 2005. {{foto|Jocelyn Augustino}}]]

Blant økonomiske eksperter er det stor enighet om at klimaendringer vil få store negative konsekvenser innenfor mange områder.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | tittel=Expert Consensus on the Economics of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2015 | forlag= | side = | utgiver = Institute for Policy Integrity og New York University School of Law, New York  | isbn= | url=http://policyintegrity.org/files/publications/ExpertConsensusReport.pdf }}</ref> Klimaendringer er forventet å få økonomiske konsekvenser på grunn av endring av avlinger, landreduksjon og økt havnivå, endringer i fiskeriene, skader på grunn av ekstremvær, endret produktivitet og helsekostnader på grunn av sykdom og stress ved høye temperaturer, endrede turiststrømmer, endret energibehov for kjøling og oppvarming, samt andre konsekvenser. 

Det er store usikkerheter involvert, spesielt om fremtidig global temperatur øker mye, det vil si over 2 ºC. Påvirkningen er ikke entydig negativ; for eksempel vil økt CO<sub>2</sub> i atmosfæren øke plantevekst og kunne gi økte avlinger, mens tørke har motsatt effekt. Det er også forventet at mange nasjoner på den nordlige halvkule vil få netto økonomiske fordeler av klimaendringer, i alle fall de nærmeste tiårene, mens ulempene for landene som allerede har et varmt klima, er større. De forskjellige landenes evne og mulighet til å tilpasse seg klimaendringene vil også ha stor betydning for økonomiske konsekvenser.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | tittel=The Economic Consequences of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2015 | forlag= | side = 12-13 | utgiver = [[OECD]], OECD Publishing, Paris | isbn=978-92-64-23541-0 | url=http://dx.doi.org/10.1787/9789264235410-en }}</ref>

Det foreligger studier som kvantifiserer kostnadene som klimaendringene vil kunne gi. Om dagens trender fortsetter, er det kalkulert med at kostnadene i 2100 for skader forårsaket av orkaner, skader på eiendom, energikostnader og kostnader med vannforsyning i USA vil være på 1,9 billioner US-Dollar per år (i dagens pengeverdi). Dette tilsvarer 1,8&nbsp;% av landets brutto nasjonalprodukt.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Ackerman, Frank and Stanton, Elizabeth A. | tittel=The Cost of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2008 | forlag= | side = iv | utgiver = Global Development and Environment Institute og Stockholm Environment Institute-US Center, Tufts University | isbn= | url=https://www.nrdc.org/sites/default/files/cost.pdf }}</ref>

Estimater basert på Klimapanelets A1B-utslippsscenario for ekstra klimagasser som CO<sub>2</sub> og CH<sub>4</sub> frigjort fra permafrosten, har anslag forbundet med skader på 43 billioner amerikanske dollar.<ref>{{cite journal|journal=Nature|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2807.html|doi=10.1038/nclimate2807|author1=Chris Hope|author2=Kevin Schaefer|year=2015|title=Economic impacts of carbon dioxide and methane released from thawing permafrost|volume=6|pages=56–59|bibcode = 2016NatCC...6...56H }}</ref>

=== Infrastruktur ===
Påvirkning av infrastruktur som vannforsyning, elektrisitetsforsyning, kommunikasjonssystemer, veier, havner, og flyplasser ved for eksempel ekstremvær vil kunne gi ødeleggelser på disse. Men det er de indirekte konsekvensene for samfunnet når denne infrastrukturen ikke fungerer, som er mest alvorlige. For slike systemer er det også typisk at svikt i et system fører til svikt i andre; spesielt i tettbefolkede områder får dette en kaskaderende virkning der mange typer infrastruktur blir uvirksom.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lehmann, Evan | url=https://www.scientificamerican.com/article/infrastructure-threatened-by-climate-change-poses-a-national-crisis/ | tittel=Infrastructure Threatened by Climate Change Poses a National Crisis | besøksdato=22. april 2017 | utgiver=Scientific American | arkiv_url= |arkivdato = 6. mars 2014 }}</ref>

Fortsatt degradering av permafrost vil trolig føre til ustabil infrastruktur i arktiske strøk, og Alaska før 2100. Her er det forventet påvirkning av veier, rørledninger og bygninger, vannforsyning og landskred.<ref>{{cite web|url=http://news.uaf.edu/north_slope_permafrost_agu15/|year=2015|title=North Slope permafrost thawing sooner than expected|publisher=University of Alaska Fairbanks}}</ref>

== Mulige tiltak mot global oppvarming ==
=== Internasjonale forpliktelser om tiltak ===
Mulige samfunnsmessige tiltak mot global oppvarming er klimatiltak i form av utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger, tilpassing av bygninger, og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC),<ref>{{Cite journal
 | year=2011 | author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
 | title=Status of Ratification of the Convention | url=http://unfccc.int/essential_background/convention/status_of_ratification/items/2631.php
 | publisher=UNFCCC | location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany | ref=harv
 }}. De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2&nbsp;°C grense. Per 25. juni 2011, er det 195 parter (194 stater og en regional organisasjon for økonomisk integrasjon ([[EU]])) som er med i UNFCCC.</ref> som har som endelig mål å hindre farlig menneskeskapt klimaendring. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.<ref name="unfccc 2 degrees celsius target">
{{Cite journal
 | year=2011
 | author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
 | title=Conference of the Parties&nbsp;– Sixteenth Session: Decision 1/CP.16: The Cancun Agreements: Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on Long-term Cooperative Action under the Convention (English): Paragraph 4
 | publisher=UNFCCC
 | location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany
 | page=3
 | url=http://unfccc.int/resource/docs/2010/cop16/eng/07a01.pdf#page=2
 | format=PDF
 | ref=harv
}}«(…) dype kutt i utslipp av globale klimagasser er nødvendig i henhold til vitenskapen, og er dokumentert i den fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel, med sikte på å redusere de globale utslippene av klimagasser, slik økningen av den global gjennomsnittstemperaturen holdes under 2&nbsp;°C av førindustrielle nivåer»</ref> og at den globale oppvarmingen skal begrenses til godt under 2,0&nbsp;°C i forhold til førindustrielt nivå,{{efn|Jorden har allerede opplevd nesten 1/2 av 2,0&nbsp;°C  beskrevet i Cancún-avtalen. I de siste 100 årene økte jordens gjennomsnittlige overflatetemperaturen med cirka 0,8&nbsp;°C, hvorav om lag to tredeler av økningen forekom i løpet av bare de siste tre tiårene.<ref name = "AmericasClimateChoices-2011-FullReport">
{{Cite book
| publisher = The National Academies Press
| isbn = 978-0-309-14585-5
| title = America's Climate Choices
| location = Washington, D.C.
| year = 2011
| url = http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12781&page=1
| page = 15
| quote = The average temperature of the Earth's surface increased by about {{convert|1.4|F-change|1}} over the past 100 years, with about {{convert|1.0|F-change|1}} of this warming occurring over just the past three decades.
}}
</ref>}} med anstrengelser for å nå målet om 1,5&nbsp;°C.<ref>
* {{cite web
 |url=http://www.cnn.com/2015/12/12/world/global-climate-change-conference-vote/ 
 |title=Final draft of climate deal formally accepted in Paris 
 |last1=Sutter 
 |first1=John D. 
 |last2=Berlinger 
 |first2=Joshua 
 |date=12. desember 2015 
 |website=CNN 
 |publisher=Cable News Network, Turner Broadcasting System, Inc. 
 |access-date=12. desember 2015 
}}
* {{cite news
 |url=https://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points 
 |title=Paris climate deal: key points at a glance 
 |author=Vaughan, A. 
 |date=12. desember 2015 
 |newspaper=The Guardian 
 |location=London and Manchester, UK 
 |access-date=12. desember 2015 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151213005658/http://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points 
 |archivedate=13. desember 2015 
 |df=dmy 
}}. Archived .
</ref>

Landene har forskjellig [[klimapolitikk]] for å redusere sine utslipp.

=== Begrensning ===
[[Fil:Limiting global warming to 2 degrees Celsius - options to reduce greenhouse gas emissions (PBL)-no.svg|mini|300px|alt=Refer to caption and image description|Grafen til høyre viser tre veier for å ivareta [[Klimakonvensjonen]]s 2&nbsp;°C-mål, merket «global teknologi», «desentraliserte løsninger», og «forbruksendringer». Hver vei viser hvordan ulike tiltak (for eksempel forbedret energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi) kan bidra til utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite book
 | date=15. juni 2012 | author=PBL Netherlands Environment Agency | editor=van Vuuren, D. |editor2=M. Kok | title=Roads from Rio+20 | chapter=Figure 6.14, in: Chapter 6: The energy and climate challenge | url=http://www.pbl.nl/sites/default/files/cms/publicaties/pbl-2012-roads-from-rio-pathways-to-achieve-global-sustainability-goals-by-2050_0.pdf | isbn=978-90-78645-98-6
 | ref=harv }}, p.177, Report no: 500062001. [http://www.pbl.nl/en/publications/2012/roads-from-rio20 Report website.]</ref> {{byline|PBL Nederland Environmental Assessment Agency|type=Diagram}}]]

Reduksjon av klimagassutslipp er ett tiltak for å begrense klimaendringene, et annet er å øke kapasiteten på karbonsluk for å absorbere større mengder klimagasser fra atmosfæren.<ref>[http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary Mitigation] {{Wayback|url=http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary |date=20150121083052 }}, in {{harvnb|USGCRP|2015}}</ref> Det er et stort potensial for fremtidig reduksjoner av utslipp ved en kombinasjon av tiltak som: [[Energisparing]] og økt [[Effektiv energibruk|energieffektivisering]], bruk av overgang til andre energiteknologier, for eksempel [[fornybar energi]], [[kjernekraft|atomenergi]], samt [[karbonfangst og -lagring]],<ref name="autogenerated2007">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms4.html Section 4: Adaptation and mitigation options] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms4.html |date=20100501175206 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref><ref name="2014 mitigation options">Edenhofer, O., ''et al''., Table TS.3, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30. desember 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=68}}
</ref> På den annen side er tiltak for forsterket karbonsluk ved for eksempel skogplanting og å forebygge [[avskoging]].<ref name="autogenerated2007" /><ref name="2014 mitigation options"/> En rapport fra [[Citibank]] fra 2015 konkluderte med at overgang til en lavkarbonøkonomi vil gi positiv avkastning på investeringer.<ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/aug/31/citi-report-slowing-global-warming-would-save-tens-of-trillions-of-dollars|title=Citi report: slowing global warming would save tens of trillions of dollars|year=2015|work=The Guardian}}</ref>

Nære- og langsiktige trender i det globale energisystemet er i strid med ønsket om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 eller 2&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref>Clarke, L., ''et al''., Executive summary, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf Chapter 6: Assessing Transformation Pathways] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=418}}
</ref><ref name="progress to 2 degrees C">SPM4.1: Long-term mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20141227021430/http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf 27 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=10–13}}
</ref> Avtaler som ble fattet under FNs klimakonferanse i 2010 er stort sett konsistent med å ha en sannsynlig mulighet (66-100&nbsp;% sannsynlighet) om å begrense den globale oppvarmingen (i det 21. århundre) til under 3&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref name="progress to 2 degrees C"/>

For å begrense oppvarmingen til under 2&nbsp;°C trengs strengere utslippsreduksjoner på kort sikt, dermed hadde en ikke behøvd så raske reduksjoner etter 2030.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.2: Short- and long-term requirements of mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=55–56}}</ref> Mange modeller for fremtidig reduksjon greier ikke å nå 2&nbsp;°C-målet, særlig om pessimistiske forutsetninger legges til grunn for fremtidig tilgjengelighet av teknologier for klimatiltak.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.3: Costs, investments and burden sharing, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=58}}
</ref>

=== Tilpasning ===
Andre politiske reaksjoner er tilpasning til klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer kan være planlagt, enten som en reaksjon på eller i påvente av klimaendringer, eller spontan, det vil si uten statlig innblanding.<ref>Smit ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/641.htm Chapter 18: Adaptation to Climate Change in the Context of Sustainable Development and Equity] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/641.htm |date=20120117060531 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/644.htm#1823 Section 18.2.3: Adaptation Types and Forms] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/644.htm#1823 |date=20091212080256 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}.</ref> Tilpasninger skjer allerede i begrenset omfang. Barrierer, begrensninger og kostnader ved fremtidig tilpasning er ikke fullt ut forstått.<ref name="autogenerated2007" />

Et konsept knyttet til tilpasning er ''tilpasningskapasitet'', som er evnen til et system (menneskelig, naturlig eller en organisasjon) til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å moderere potensielle skader, for å dra nytte av muligheter, eller til å takle konsekvensene.<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/annexessglossary-a-d.html|title= Adaptive capacity | chapter=Appendix I. Glossary | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}</ref> Klimaendringer som ikke møtes med tiltak, det vil si fremtidige klimaendringer uten arbeid med å begrense utslipp av klimagasser, vil på lang sikt sannsynlig overstige kapasiteten til systemer av naturlige, menneskelige og organisasjoners evne til å tilpasse seg.<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains6-3.html |title=Sec 6.3 Responses to climate change: Robust findings] | chapter=Synthesis report | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}</ref>

Miljøorganisasjoner og personer i offentligheten har presentert konsekvensene av klimaendringene og risikoen de innebærer, for å fremme endringer i infrastrukturbehov og utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite press release| title = New Report Provides Authoritative Assessment of National, Regional Impacts of Global Climate Change| publisher=U.S. Global Change Research Program | date = 16. juni 2009
| url = http://www.globalchange.gov/news/new-assessment-national-regional-impacts-climate-change| accessdate =14. januar 2016}}</ref>

=== Geo-engineering ===
Geo-engineering{{efn|Fra engelsk: teknologiske endringer av jordens fysiske systemer.}} er tilsiktet endring av klimaet. Det har blitt undersøkt som en mulig reaksjon på global oppvarming, for eksempel av NASA<ref>{{kilde www|url=http://event.arc.nasa.gov/main/home/reports/SolarRadiationCP.pdf |tittel=Workshop on managing solar radiation |dato=April 2007 |utgiver=NASA |besøksdato=23. mai 2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090531173021/http://event.arc.nasa.gov/main/home/reports/SolarRadiationCP.pdf |arkivdato=2009-05-31 }}</ref> og [[Royal Society]].<ref>{{cite press release|title=Stop emitting CO2 or geoengineering could be our only hope|url=http://royalsociety.org/Stop-emitting-CO2-or-geoengineering-could-be-our-only-hope/
|date=28. august 2009|publisher=The Royal Society|accessdate=14. juni 2011}}</ref> Teknikker i henhold til denne forskningen faller vanligvis inn i to kategorier, påvirkning av solinnstrålingen og fjerning av karbondioksid, selv om diverse andre tiltak har blitt foreslått. En studie fra 2014 undersøkte de vanligste klimatekniske metoder som har blitt foreslått. Konklusjonen var at de enten er ineffektive eller har alvorlige potensielt bivirkninger, og heller ikke kan stoppes uten at raske klimaendringer oppstår.<ref>{{cite journal | last = P. Keller | first = David
 | author2 = Feng, Ellias Y. |author3=Oschlies, Andreas |date=januar 2014 | title = Potential climate engineering effectiveness and side effects during a high carbon dioxide-emission scenario | journal = Nature | volume = 5 | pages = 3304 | doi = 10.1038/ncomms4304
 | url = http://www.nature.com/ncomms/2014/140225/ncomms4304/full/ncomms4304.html
 | accessdate = 31. mars 2014 | quote = We find that even when applied continuously and at scales as large as currently deemed possible, all methods are, individually, either relatively ineffective with limited (< 8 %) warming reductions, or they have potentially severe side effects and cannot be stopped without causing rapid climate change. |bibcode = 2014NatCo...5E3304K }}</ref>

== Diskursen om global oppvarming ==
=== Politisk diskusjon ===
[[Fil:Stabilizing the atmospheric concentration of carbon dioxide at a constant level would require emissions to be effectively eliminated (vertical) 1-no.svg|mini|alt=refer to caption|Artikkel 2 i FNs rammekonvensjon refererer spesielt til «stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser».<ref>Quoted in {{Harvnb|IPCC SAR SYR|1996}}, «Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change», paragraph 4.1, p. 8 ([http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf p. 18].) <!-- But would it not be better to quote the UNFCCC directly? --></ref> For å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av {{chem|CO|2}}-utslipp over hele verden trenges en dramatisk reduksjon fra dagens nivå.<ref>{{cite book|year=2009
|chapter=Non-Technical Summary: BOX NT.1 Summary of Climate Change Basics
|title=Synthesis and Assessment Product 5.2: Best practice approaches for characterizing, communicating, and incorporating scientific uncertainty in decisionmaking. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research
|publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration|location=Washington, D.C., USA.
|page=11|author=Granger Morgan, M. (Lead Author), H. Dowlatabadi, M. Henrion, D. Keith, R. Lempert, S. McBride, M. Small and T. Wilbanks (Contributing Authors)
|url=http://downloads.globalchange.gov/sap/sap5-2/sap5-2-final-report-all.pdf
|accessdate=1. juni 2011}}</ref>]]

Nesten alle land i verden er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC).<ref>{{cite web
 |date=udatert 
 |author=UNFCCC 
 |title=Essential Background 
 |url=http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |publisher=UNFCCC website 
 |accessdate=18. mai 2010 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100509112019/http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |archivedate=2010-05-09 
}}</ref> Hovedformålet med konvensjonen er å forhindre farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet.<ref>{{cite web|date=udatert |author=UNFCCC |title=Full text of the Convention, Article 2 |url=http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |publisher=UNFCCC website |accessdate=18. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051028023600/http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |archivedate=2005-10-28 |df=dmy }}</ref> Som beskrevet i konvensjonen, krever dette at konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres i atmosfæren på et nivå hvor økosystemene kan tilpasse seg naturlig til klimaendringer, matproduksjon ikke blir truet, og økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.<ref>Rogner ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chapter 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html Executive summary] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html |date=20181102233849 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Rammekonvensjonen ble vedtatt i 1992, men siden den gang har de globale utslippene økt.<ref>{{cite journal| last3 = Ciais| last4 = Le Quere | first1 = R.| last2 = Marland | first2 = G. | first3 = P.| last6 = Klepper | first4 = C.| last7 = Field | first5 = G.| last5 = Canadell| last1 = Raupach | first6 = G. | first7 = B. | title = Global and regional drivers of accelerating CO2 emissions | url = http://www.pnas.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17519334 | format = Free full text | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 104 | issue = 24 | pages = 10288–10293 | date=juni 2007 | issn = 0027-8424| pmid = 17519334| pmc = 1876160 | doi = 10.1073/pnas.0700609104 |bibcode = 2007PNAS..10410288R }}</ref>

I løpet av forhandlingene presset G77 (en lobbygruppe i FN som representerer 133 utviklingsland)<ref name=dessai>{{cite web |year=2001 |author=Dessai, S. |title=The climate regime from The Hague to Marrakech: Saving or sinking the Kyoto Protocol? |format=PDF |work=Tyndall Centre Working Paper 12 |url=http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |publisher=Tyndall Centre website |accessdate=5. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120610013556/http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |archivedate=2012-06-10 }}</ref>{{Rp|4|date=november 2012}} {{Rp | 4 | date = november 2012}} på for et mandat som krever at utviklede land «[tar] ledelsen» i å redusere sine utslipp.<ref>
{{cite journal| title=The Economics of the Kyoto Protocol| author=Grubb, M.| date=juli–september 2003| journal=World Economics| volume=4| issue=3| pages=144–145| url=http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| format=PDF| accessdate=25. mars 2010| ref=harv| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120904015424/http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| url-status=dead}}
</ref> Dette ble begrunnet med at den utviklede verdens utslipp hadde bidratt mest til akkumulering av klimagasser i atmosfæren. [[Per capita]]-utslippene (det vil si utslipp per innbygger) var fortsatt relativt lave i utviklingsland, og utslippene i utviklingsland vil måtte komme til å vokse for at disse skal kunne møte sine utviklingsbehov.<ref name=liverman>{{cite journal| year=2008| title=Conventions of climate change: constructions of danger and the dispossession of the atmosphere| doi=10.1016/j.jhg.2008.08.008 | author=Liverman, D.M.| journal=Journal of Historical Geography | url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748808001023| format=PDF
| accessdate=10. mai 2011| volume=35| issue=2| pages=279–296| ref=harv}}</ref>{{Rp|290|date=november 2012}}

Fullmakten ble oppholdt i [[Kyotoprotokollen]] til rammekonvensjonen,<ref name=liverman/>{{Rp|290|date=november 2012}} som trådte i rettsvirkning i 2005.<ref name=kyoto>{{cite web| date = udatert| author=UNFCCC| title = Kyoto Protocol| url = http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php| publisher=UNFCCC website| accessdate =21. mai 2011}}</ref> Ved å ratifisere Kyoto-protokollen aksepterte de fleste utviklede land juridisk bindende forpliktelser til å begrense sine utslipp. Disse forpliktelsene i første runde utløp i 2012.<ref name=kyoto/> USAs president [[George W. Bush]] avviste avtalen på grunnlag av at «det fritar 80&nbsp;% av verden, inkludert store befolkningssentra som Kina og India, fra forpliktelser, og vil føre til alvorlig skade på den amerikanske økonomien.»<ref name=dessai/>{{Rp|5|date=november 2012}}

Under [[FNs klimakonferanse 2009]] i København la flere av partene fra UNFCCC frem en avtale, i ettertid kjent som København-avtalen.<ref>{{Cite book | date = februar 2010| last = Müller | first = Benito| title = Copenhagen 2009: Failure or final wake-up call for our leaders? EV 49| page = i | url = http://www.oxfordenergy.org/wpcms/wp-content/uploads/2011/03/EV49-Copenhagen2009Failureorfinalwake-upcallforourleaders-BenitoMuller-2010.pdf| format=PDF| publisher=Oxford Institute for Energy Studies | isbn = 978-1-907555-04-6| accessdate =18. mai 2010}}</ref><ref name="NYT-20150525">{{cite news |last=Rudd |first=Kevin |title=Paris Can't Be Another Copenhagen |url=http://www.nytimes.com/2015/05/26/opinion/kevin-rudd-paris-cant-be-another-copenhagen.html |date=25. mai 2015 |work=[[The New York Times]] | accessdate=26. mai 2015 }}</ref> Partene tilknyttet til avtalen (140 land i november 2010)<ref name=unep>{{cite book |date=november 2010 |author=United Nations Environment Programme |chapter=Technical summary |title=The Emissions Gap Report: Are the Copenhagen Accord pledges sufficient to limit global warming to 2&nbsp;°C or 1,5&nbsp;°C? A preliminary assessment (advance copy) |url=http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/pdfs/The_EMISSIONS_GAP_REPORT.pdf |format=PDF |publisher=UNEP website |accessdate=11. mai 2011 |url-status=dead |archiveurl=http://webarchive.loc.gov/all/20101125051326/http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/ |archivedate=2010-11-25 }}This publication is also available in </ref>{{Rp|9|date=november 2012}} hadde som mål å begrense den fremtidige økningen i global temperatur til under 2&nbsp;°C.<ref>{{cite web | date = 30. mars 2010| author=UNFCCC
| title = Decision 2/CP. 15 Copenhagen Accord. In: Report of the Conference of the Parties on its fifteenth session, held in Copenhagen from 7 to 19&nbsp;December&nbsp;2009. Addendum. Part Two: Action taken by the Conference of the Parties at its fifteenth session| page = 5| format=PDF | url = http://unfccc.int/documentation/documents/advanced_search/items/3594.php?rec=j&priref=600005735#beg| publisher=United Nations Office at Geneva, Switzerland
| accessdate =17. mai 2010
}}</ref> Det 16.&nbsp;partsmøtet (COP16) ble avholdt på Cancún i 2010. Det ble fremlagt en avtale, men ikke en bindende traktat, om at partene bør gjøre øyeblikkelige handlinger for å redusere klimagassutslipp for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2&nbsp;°C over førindustrielle temperaturer. De erkjente også behovet for å vurdere å styrke målet om en global gjennomsnittlig økning på 1,5&nbsp;°C.<ref>{{cite web | title = Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on long-term Cooperative Action under the Convention | url = http://unfccc.int/files/meetings/cop_16/application/pdf/cop16_lca.pdf| publisher=PRESIDENCIA DE LA REPÚBLICA, MÉXICO| accessdate =12. januar 2011| page = 2|date=11. desember 2010
}}</ref>
[[Fil:GUSTAVO-CAMACHO-GONZALEZ-L1060274 (23430273715).jpg|thumb|Delegasjonslederne ved klimatoppmøtet i Paris i 2015.]]
Ved klimatoppmøtet i Paris i 2015 (COP&nbsp;21) ble det enighet om en avtale, [[Parisavtalen]], med bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Etter at EU ratifiserte avtalen i oktober 2016, ble den [[Ratifisering|ratifisert]] av 55 land, med en utslippsandel på 55&nbsp;% av de globale utslippene, slik at den begynte å gjelde fra 4.&nbsp;november 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Paris Climate Agreement to enter into force on 4 November|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2016/10/paris-climate-agreement-to-enter-into-force-on-4-november/|besøksdato=2016-10-07|dato=2016-10-05|språk=en-US}}</ref> Parisavtalens mål er at de globale utslippene raskest mulig skal synke. Formål med avtalen er å:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-115-s-20152016/id2498557/sec2|tittel=Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen|besøksdato=2017-06-01|forfattere=|dato=2016-04-28|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

# holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2&nbsp;°C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5&nbsp;°C;
# øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
# gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

I andre halvdel av [[21. århundre|det 21. århundre]] er det et mål om netto nullutslipp, det vil si at menneskeskapte utslipp ikke skal være større enn naturens opptak av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/|tittel=Paris-avtalen om klima vedtatt|besøksdato=2016-04-22|dato=2015-12-14|fornavn=|etternavn=Klima- og miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Vitenskapelig diskusjon ===
Det pågår en diskusjon gjennom publisering av fagfellevurderte vitenskapelige artikler som vurderes av forskere som arbeider i de aktuelle feltene som deltar i [[FNs klimapanel]]. Den vitenskapelige enighet fra og med 2013 er angitt i [[IPCCs femte hovedrapport]], som fastslår at «det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært den dominerende årsak til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet».<ref name="ipcc">{{Kilde www | forfatter= IPCC | tittel = Detection and Attribution of Climate Change / Summary for Policymakers | url = http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/ | sitat = «It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century» (page 15) and «In this Summary for Policymakers, the following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: (...) extremely likely: 95–100%» (page 2).
 }}, in {{Harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}.</ref> En rapport fra 2008 fra det amerikanske [[National Academy of Sciences]] sier at de fleste forskere da var enige om at den observerte oppvarmingen de siste tiårene skyldes hovedsakelig menneskelige aktiviteter som øker mengden av [[klimagass]]er i atmosfæren.<ref name=nrc2008>{{cite web| year = 2008| title = Understanding and Responding to Climate Change| publisher = Board on Atmospheric Sciences and Climate, US National Academy of Sciences| author = NRC| page = 2| url = http://dels.nas.edu/resources/static-assets/materials-based-on-reports/booklets/climate_change_2008_final.pdf| accessdate = 9. november 2010| archive-date = 2019-09-06| archive-url = https://web.archive.org/web/20190906090311/http://dels.nas.edu/resources/static-assets/materials-based-on-reports/booklets/climate_change_2008_final.pdf| url-status = yes}}</ref> I 2005 uttalte [[Royal Society]] at mens det overveldende flertall av forskere var enige om hovedpunktene, var det noen individer og organisasjoner som motsatte seg konsensusen om nødvendigheten av hastetiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Disse har forsøkt å undergrave vitenskapen og arbeidet til FNs klimapanel.<ref name="royal society misleading arguments">{{cite book |date=13. april 2005 | author=Royal Society
| contribution=Letter from The Royal Society: A GUIDE TO FACTS AND FICTIONS ABOUT CLIMATE CHANGE: Misleading arguments: Many scientists do not think that climate change is a problem. Some scientists have signed petitions stating that climate change is not a problem. ...   There are some individuals and organisations, some of which are funded by the US oil industry, that seek to undermine the science of climate change and the work of the IPCC. They appear motivated in their arguments by opposition to the United Nations Framework Convention on Climate Change and the Kyoto Protocol, which seek urgent action to tackle climate change through a reduction in greenhouse gas emissions.| title=Economic Affairs – Written Evidence| series=The Economics of Climate Change, the Second Report of the 2005–2006 session, produced by the UK Parliament House of Lords Economics Affairs Select Committee |url=http://www.publications.parliament.uk/pa/ld200506/ldselect/ldeconaf/12/12we24.htm
|publisher=UK Parliament website|accessdate=9. juli 2011}} This document is also available in [http://royalsociety.org/Facts-and-fictions-about-climate-change/ PDF format]</ref> I tillegg har nasjonale vitenskapsakademier oppfordret verdens politiske ledere til å kutte de globale utslippene.<ref>{{cite web| date = mai 2009| author = Academia Brasileira de Ciéncias (Brazil), Royal Society of Canada, Chinese Academy of Sciences, Académie des Sciences (France), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (Germany), Indian National Science Academy, Accademia Nazionale dei Lincei (Italy), Science Council of Japan, Academia Mexicana de Ciencias, Russian Academy of Sciences, Academy of Science of South Africa, Royal Society (United Kingdom), National Academy of Sciences (United States of America)| title = G8+5 Academies’ joint statement: Climate change and the transformation of energy technologies for a low carbon future| url = http://www.nationalacademies.org/includes/G8+5energy-climate09.pdf| publisher = US National Academies website| accessdate = 5. mai 2010| archive-date = 2010-02-15| archive-url = https://web.archive.org/web/20100215171429/http://www.nationalacademies.org/includes/G8+5energy-climate09.pdf| url-status = yes}}</ref>

I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser.<ref>{{cite journal|author=John Cook et al|url=https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/11/4/048002/meta|title=Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on human-caused global warming|accessdate=21. juli 2016|date=13. april 2016|journal=Environmental Research Letters|volume=11|issue=4|doi=10.1088/1748-9326/11/4/048002|pages=048002}}</ref> Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.<ref name="The MIT Press"/><ref name=AQAonAAPG>{{cite journal|author=Julie Brigham-Grette|title=Petroleum Geologists' Award to Novelist Crichton Is Inappropriate|journal=[[Eos (journal)|Eos]]|volume=87|issue=36|quote=The AAPG stands alone among scientific societies in its denial of human-induced effects on global warming.|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006EO360008/abstract|date=september 2006|accessdate=23. januar 2007|format=PDF|ref=harv|display-authors=etal|doi=10.1029/2006EO360008|bibcode=2006EOSTr..87..364B|pages=364}}</ref>

=== Diskusjon i det offentlige og i massemedia ===
{{Hoved|Klimaskepsis}}

[[Fil:Polar Bear AdF.jpg|mini|Redusert havis på [[Nordpolen]] og mulige vanskelige leveforhold for [[isbjørn]] er blitt et symbol på klimaendringene.{{byline|Arturo de Frias Marques}}]]

Kontroversene om den globale oppvarmingen refererer til en rekke uenigheter, vesentlig mer omtalt i massemedia enn i den vitenskapelige litteraturen,<ref>{{Cite journal| first1 = M.| first2 = J. | title = Balance as bias: global warming and the US prestige press| last1 = Boykoff | journal = Global Environmental Change Part A | volume = 14| issue =  2 | pages = 125–136 | date = juli 2004 | doi = 10.1016/j.gloenvcha.2003.10.001| last2 =  Boykoff}}</ref><ref name="merchants_doubt">{{cite book | title=Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming | first1=Naomi | last1=Oreskes | author1-link = Naomi Oreskes| first2=Erik | last2=Conway | publisher=Bloomsbury Press | edition=first | isbn=978-1-59691-610-4}}</ref> vedrørende natur, årsaker og konsekvenser av global oppvarming. De omstridte problemene omfatter årsakene til økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, spesielt siden midten av 1900-tallet, enten denne trenden er enestående eller innenfor normale klimatiske variasjoner, om menneskeheten har bidratt betydelig til den, og om økningen helt eller delvis skyldes feilmålinger. Andre uenigheter gjelder estimater for klimafølsomhet, spådommer om ytterligere oppvarming, og hva konsekvensene av den globale oppvarmingen vil bli.

I 1990 hadde amerikanske konservative tenketanker begynt å utfordre legitimiteten til global oppvarming som et sosialt problem. De utfordret de vitenskapelige bevisene, hevdet at global oppvarming vil ha fordeler, og hevdet at de foreslåtte løsningene vil gjøre mer skade enn godt.<ref>Aaron M. McCright and Riley E. Dunlap, «Challenging Global Warming as a Social Problem: An Analysis of the Conservative Movement's Counter-Claims», ''Social Problems'', November 2000, Vol. 47 Issue 4, pp 499–522 [http://www.jstor.org/pss/3097132 in JSTOR]</ref> Noen mennesker tviler på aspekter ved klimaendringer.<ref name="royal society misleading arguments"/><ref>{{cite web| date = juli 2009| author = Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: After 1988| url = http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher = American Institute of Physics website| accessdate = 5. mai 2010| archive-date = 2010-05-04| archive-url = https://web.archive.org/web/20100504184516/http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| url-status = yes}}
* {{cite web
 |date        = udatert
 |author      = SEPP
 |title       = Frequently Asked Questions About Climate Change
 |url         = http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080511011611/http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |archivedate = 11. mai 2008
 |publisher   = Science & Environmental Policy Project (SEPP) website
 |accessdate  = 5. mai 2010
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato  = 2010-05-05
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080511011611/http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |arkivdato   = 2008-05-11
 |url-status  = død
}}</ref> Organisasjoner som [[Libertarianisme|libertarianske]] Competitive Enterprise Institute, konservative kommentatorer, og noen selskaper som [[Exxon Mobil]] har utfordret IPCCs klimascenarier, finansiert forskere som er uenige med den vitenskapelige konsensus, og følger sine egne projeksjoner av de økonomiske kostnadene av strengere kontroll.<ref>{{Cite news| last = Begley| first = Sharon| title = The Truth About Denial|work=Newsweek| date = 13. august 2007| url = http://www.newsweek.com/id/32482|accessdate =13. august 2007}}</ref><ref>{{cite web| title = Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial| url = https://www.theguardian.com/environment/2006/sep/20/oilandpetrol.business| first = David
| last = Adams| work= The Guardian |location=London | date = 20. september 2006| accessdate =9. august 2007}}</ref><ref name="MSNBC 01-12">{{Cite news| title = Exxon cuts ties to global warming skeptics| url = http://www.msnbc.msn.com/id/16593606
| publisher=MSNBC| date = 12. januar 2007| accessdate =2. mai 2007}}</ref><ref>{{Cite news| title = Report: Big Money Confusing Public on Global Warming| url = http://abcnews.go.com/Technology/Business/story?id=2767979&page=1| last = Sandell
| first = Clayton| publisher=ABC| date = 3. januar 2007| accessdate =27. april 2007}}</ref> På den annen side har noen av petroleumsselskapene redusert sin innsats i de siste årene,<ref>{{Cite news| url = http://www.usatoday.com/weather/climate/globalwarming/2007-05-18-greenpeace-exxon_N.htm| title = Greenpeace: Exxon still funding climate skeptics
| date = 18. mai 2007|work=USA Today| agency=[[Reuters]]| accessdate =21. januar 2010}}</ref> eller til og med tatt til orde for en politikk for å redusere den globale oppvarmingen.<ref>{{Cite press release
| url = http://www.csrwire.com/press/press_release/23395-Global-Warming-Resolutions-at-U-S-Oil-Companies-Bring-Policy-Commitments-from-Leaders-and-Record-High-Votes-at-Laggards| title = Global Warming Resolutions at U.S. Oil Companies Bring Policy Commitments from Leaders, and Record High Votes at Laggards| date = 13. mai 2004| publisher=Ceres| accessdate =4. mars 2010}}</ref> De internasjonale oljeselskapene har begynt å erkjenne at klimaendringer eksisterer, og er forårsaket av menneskelige aktiviteter og forbrenning av fossilt brensel.<ref>{{cite web|title=Oil Company Positions on the Reality and Risk of Climate Change|url=http://www.uwosh.edu/es/climate-change/oil-company-positions-on-the-reality-and-risk-of-climate-change|website=Environmental Studies|publisher=University of Oshkosh - Wisconsin|accessdate=27. mars 2016}}</ref>

=== Meningsmålinger ===
Folks reaksjoner på global oppvarming og bekymring for dens effekter er økende. En global rapport fra 2015 utført av [[Pew Research Center]] viste at en [[median]] på 54&nbsp;% anser dette som «et svært alvorlig problem». Det er betydelige regionale forskjeller, med amerikanere og kinesere (med økonomier som er ansvarlig for [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|de største årlige CO<sub>2</sub> utslipp]]) blant de minst bekymrede.<ref>{{cite web|first1=Bruce|last1=Stokes|first2=Richard|last2=Wike|first3=Jill|last3=Carle|title=Global Concern about Climate Change, Broad Support for Limiting Emissions: U.S., China Less Worried; Partisan Divides in Key Countries|date=5. november 2015|url=http://www.pewglobal.org/2015/11/05/global-concern-about-climate-change-broad-support-for-limiting-emissions/|website=Pew Research Center|access-date=18. juni 2016}}</ref>

Verdens befolkning, eller i det minste folk i økonomisk utviklede regioner, ble for alvor klar over problemet med den globale oppvarmingen mot slutten av 1980-årene. Meningsmålingsinstitutter begynte å følge med på folks synspunkter om emnet, hovedsakelig først i USA.<ref>{{cite web| date = februar 2015| author = Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: after 1988| url = http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher = American Institute of Physics website| accessdate = 18. august 2015| archive-date = 2010-05-04| archive-url = https://web.archive.org/web/20100504184516/http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| url-status = yes}}</ref> Den lengste konsistente opinionsundersøkelsen er foretatt av Gallup i USA, der en har funnet relativt små endringer blant folk. Det vil si rundt 10&nbsp;% endring i årene 1998–2015 i oppfatning av hvor alvorlig global oppvarming er, men med økende [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] mellom dem som er bekymret og dem som er likegyldige.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/1615/environment.aspx |title=Environment| publisher=Gallup |year=2015 | accessdate=18. august 2015}}</ref>

Den første store verdensomspennende meningsmålingen ble utført av Gallup i årene 2008–2009 i 127 land. Undersøkelsen viste at rundt 62&nbsp;% av alle mennesker over hele verden sa at de visste om global oppvarming. I de avanserte industrilandene i Nord-Amerika, Europa og Japan, var det 90&nbsp;% eller flere som visste om global oppvarming (97&nbsp;% i USA og 99&nbsp;% i Japan), i mindre utviklede land, særlig i Afrika, var det færre enn en fjerdedel visste om dette, selv om mange hadde lagt merke til at det lokale været forandrer seg. Blant de som visste om global oppvarming, var det en stor variasjon mellom landene i oppfatningen av om oppvarmingen var et resultat av menneskelig aktivitet.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/117772/Awareness-Opinions-Global-Warming-Vary-Worldwide.aspx|title=Awareness, Opinions about Global Warming Vary Worldwide| last=Pelham | first=Brett | publisher=Gallup |year=2009 | accessdate=18. august 2015}}</ref>

Etter 2010 har 111 land vært med i undersøkelsen, hvoretter Gallup har fastslått at det var en betydelig nedgang siden 2007–2008 i antall amerikanere og europeere som så på global oppvarming som en alvorlig trussel. I USA var det bare litt over halvparten av befolkningen (53&nbsp;%) som nå så på dette som en alvorlig bekymring for enten dem selv eller deres familier. Dette var 10 prosentpoeng lavere enn ved tilsvarende meningsmåling i 2008 (63&nbsp;%). Latin-Amerika hadde den største økningen i bekymring. Her var det 73&nbsp;% som så på den globale oppvarmingen som en alvorlig trussel mot deres familier.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/147203/Fewer-Americans-Europeans-View-Global-Warming-Threat.aspx |title=Fewer Americans, Europeans View Global Warming as a Threat| last=Pugliese | first=Anita | publisher=Gallup | date=20. april 2011 | accessdate=22. april 2011}}</ref> Denne globale opinionsundersøkelsen viste også at folk anså det som mer sannsynlig å tilskrive den globale oppvarmingen menneskelig aktivitet enn naturlige årsaker, bortsett fra i USA, hvor nesten halvparten (47&nbsp;%) av befolkningen tilskriver global oppvarming naturlige årsaker.<ref>
{{cite web
| last = Ray
| first = Julie
|author2=Anita Pugliese
| title = Worldwide, Blame for Climate Change Falls on Humans
| work=Gallup.Com
| date = 22. april 2011
| accessdate =3. mai 2011
| url = http://www.gallup.com/poll/147242/Worldwide-Blame-Climate-Change-Falls-Humans.aspx
| quote = People nearly everywhere, including majorities in developed Asia and Latin America, are more likely to attribute global warming to human activities rather than natural causes. The U.S. is the exception, with nearly half (47%) – and the largest percentage in the world – attributing global warming to natural causes.
}}
</ref>

I en undersøkelse fra mars–mai i 2013 av [[Pew Research Center]] der mennesker i 39 land ble spurt om globale trusler, var ifølge 54&nbsp;% av de spurte den globale oppvarmingen på toppen av det som oppfattes som globale trusler.<ref>{{cite web|publisher=Pew Research Center for the People & the Press|title= Climate Change and Financial Instability Seen as Top Global Threats|url=http://www.pewglobal.org/2013/06/24/climate-change-and-financial-instability-seen-as-top-global-threats/}}</ref> I en undersøkelse fra januar 2013 fant Pew Research Center at 69&nbsp;% av amerikanerne sier at det er solide bevis for at jordas gjennomsnittstemperatur har blitt varmere i løpet av de siste tiårene, opp seks prosentpoeng siden november 2011, og 12 prosentpoeng siden 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20130515145510/http://www.pewresearch.org/2013/04/02/climate-change-key-data-points-from-pew-research/ Climate Change: Key Data Points from Pew Research | Pew Research Center]</ref>

En undersøkelse fra 2010 i 14 industrialiserte land viste at [[Klimaskepsis|skepsisen]] omkring farene ved global oppvarming var høyest i Australia, Norge, New Zealand og USA, i den rekkefølgen, noe som korrelerer positivt med [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|per capita utslipp av karbondioksid]].<ref>{{cite journal|last1=Tranter|first1=Bruce|last2=Booth|first2=Kate|title=Scepticism in a Changing Climate: A Cross-national Study|journal=Global Environmental Change|date=juli 2015|volume=33|pages=54–164|doi=10.1016/j.gloenvcha.2015.05.003}}</ref>

== Se også ==
* [[Antropocen]]
* [[Global nedkjøling]]
* [[Antropogen]]

== Noter ==
{{løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{citation
 | title=An updated review of developments in climate science research since IPCC AR4. A report by the AVOID consortium
 | author=Good, P.
 | ref=CITEREFGoodothers2010
 | year=2010
 | url=http://archive.theccc.org.uk/aws2/4th%20Budget/fourthbudget_supporting_research_reviewofclimatescience_developements_since_IPPC_AR4.pdf
 | publisher=Committee on Climate Change
 | location=London, UK
 | display-authors=etal
 | access-date=2017-02-04
 | archivedate=2018-09-24
 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20180924092022/http://archive.theccc.org.uk/aws2/4th%20Budget/fourthbudget_supporting_research_reviewofclimatescience_developements_since_IPPC_AR4.pdf
 }}, p.&nbsp;14. [http://www.theccc.org.uk/publication/the-fourth-carbon-budget-reducing-emissions-through-the-2020s-2/ Report website.]

* {{citation
 | author=IAP
 | title=Interacademy Panel (IAP) Member Academies Statement on Ocean Acidification
 | date=juni 2009
 | url=http://www.interacademies.net/10878/13951.aspx
 | access-date=2017-02-04
 | archivedate=2013-08-06
 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130806073912/http://www.interacademies.net/10878/13951.aspx
 }}, Secretariat: TWAS (the Academy of Sciences for the Developing World), Trieste, Italy.

* {{Cite book
|year=2009
|title=World Energy Outlook 2009
|publisher=International Energy Agency (IEA)
|location=Paris, France
|author=IEA
|isbn=978-92-64-06130-9
|url=http://www.worldenergyoutlook.org/media/weowebsite/2009/WEO2009.pdf
|ref=harv
}}

* {{Cite book
| year   = 2007
| author = IPCC AR4 SYR
| author-link = Intergovernmental Panel on Climate Change
| title  = Climate Change 2007: Synthesis Report
| series = Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Core Writing Team |editor2=Pachauri, R.K |editor3=Reisinger, A.
| publisher = IPCC
| url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/contents.html
| isbn = 92-9169-122-4
| ref   = harv
}}

* {{Cite book
| year   = 2007
| author = IPCC AR4 WG1
| title  = Climate Change 2007: The Physical Science Basis
| series = Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Solomon, S. |editor2=Qin, D. |editor3=Manning, M. |editor4=Chen, Z. |editor5=Marquis, M. |editor6=Averyt, K.B. |editor7=Tignor, M. |editor8=Miller, H.L.
| publisher = Cambridge University Press
| url  = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/contents.html
| isbn = 978-0-521-88009-1
| ref   = harv
}}

* {{Cite book
 |year         = 2007
 |author       = IPCC AR4 WG2
 |title        = Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability
 |series       = Contribution of Working Group II to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
 |editor       = Parry, M.L.
 |editor2      = Canziani, O.F.
 |editor3      = Palutikof, J.P.
 |editor4      = van der Linden, P.J.
 |editor5      = Hanson, C.E.
 |publisher    = Cambridge University Press
 |url          = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html
 |isbn         = 978-0-521-88010-7
 |ref          = harv
 |access-date  = 2017-02-04
 |archive-date = 2018-11-10
 |archive-url  = https://web.archive.org/web/20181110071159/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html
}}

* {{Cite book
 |year         = 2007
 |author       = IPCC AR4 WG3
 |title        = Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change
 |series       = Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
 |editor       = Metz, B.
 |editor2      = Davidson, O.R.
 |editor3      = Bosch, P.R.
 |editor4      = Dave, R.
 |editor5      = Meyer, L.A.
 |publisher    = Cambridge University Press
 |url          = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/contents.html
 |isbn         = 978-0-521-88011-4
 |ref          = harv
 |access-date  = 2017-02-04
 |archive-date = 2014-10-12
 |archive-url  = https://web.archive.org/web/20141012170817/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/contents.html
}}

* {{citation
 | year=2013
 | author=IPCC AR5 WG1
 | editor=Stocker, T.F.| title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Working Group 1 (WG1) Contribution to the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 5th Assessment Report (AR5)
 | url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/
 | publisher=Cambridge University Press
 | ref=harv
|display-editors=etal}}. [http://www.climatechange2013.org/ Climate Change 2013 Working Group 1 website.]

* {{citation
 |year=2014 
 |author=IPCC AR5 WG2 A 
 |editor=Field, C.B. 
 |title=Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects (GSA). Contribution of Working Group II (WG2) to the Fifth Assessment Report (AR5) of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 
 |url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg2/ 
 |publisher=Cambridge University Press 
 |ref=harv 
 |display-editors=etal 
 |url-status=bot: unknown 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140416051047/http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg2/ 
 |archivedate=16. april 2014 
}}. Archived 

* {{citation
 |year=2014 
 |author=IPCC AR5 WG3 
 |editor=Edenhofer, O. 
 |title=Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III (WG3) to the Fifth Assessment Report (AR5) of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 
 |url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/ 
 |publisher=Cambridge University Press 
 |ref=harv 
 |display-editors=etal 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141127222605/http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/ 
 |archivedate=27. november 2014 
 |df=dmy 
}}. Also available at [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://mitigation2014.org/report/publication/ mitigation2014.org].

* {{Cite journal
| year   = 1996
| author = IPCC SAR SYR
| title  = Climate Change 1995: A report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| series = IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| publisher = IPCC
| ref   = harv
}} [http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf |date=20180913173945 }}. <small>The «Full Report», consisting of «The IPCC Second Assessment Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change» and the Summaries for Policymakers of the three Working Groups.</small>

* {{Cite book
| year   = 1996
| author = IPCC SAR WG3
| title  = Climate Change 1995: Economic and Social Dimensions of Climate Change
| series = Contribution of Working Group III to the IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Bruce, J.P. |editor2=Lee, H. |editor3=Haites, E.F.
| publisher = Cambridge University Press
| url  =
| isbn = 0-521-56051-9
| ref   = harv
}} [http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf Full rapport] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf |date=20171011184935 }} (PDF-fil).

* {{Cite journal
 |author          = IPCC SREX
 |year            = 2012
 |title           = Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)
 |editors         = Field, C.B.
 |url             = http://ipcc-wg2.gov/SREX/report/full-report/
 |publisher       = Cambridge University Press
 |ref             = harv
 |display-editors = etal
 |url-status      = dead
 |archiveurl      = https://web.archive.org/web/20121219055946/http://ipcc-wg2.gov/SREX/report/full-report/
 |archivedate     = 2012-12-19
}} {{Wayback|url=http://ipcc-wg2.gov/SREX/report/full-report/ |date=20121219055946 }}. Summary for Policymakers [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_and_data_reports.shtml  Summary for Policymakers].

* {{Cite book
 |year        = 2001
 |author      = IPCC TAR WG1
 |title       = Climate Change 2001: The Scientific Basis
 |series      = Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
 |editor      = Houghton, J.T.
 |editor2     = Ding, Y.
 |editor3     = Griggs, D.J.
 |editor4     = Noguer, M.
 |editor5     = van der Linden, P.J.
 |editor6     = Dai, X.
 |editor7     = Maskell, K.
 |editor8     = Johnson, C.A.
 |publisher   = Cambridge University Press
 |url         = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/index.htm
 |isbn        = 0-521-80767-0
 |ref         = harv
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20160330214626/http://grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2Findex.htm
 |archivedate = 2016-03-30
}} {{Wayback|url=http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2Findex.htm |date=20160330214626 }}

* {{Cite book
 |year        = 2001
 |author      = IPCC TAR WG2
 |title       = Climate Change 2001: Impacts, Adaptation and Vulnerability
 |series      = Contribution of Working Group II to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
 |editor      = McCarthy, J. J.
 |editor2     = Canziani, O. F.
 |editor3     = Leary, N. A.
 |editor4     = Dokken, D. J.
 |editor5     = White, K. S.
 |publisher   = Cambridge University Press
 |url         = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg2/index.htm
 |isbn        = 0-521-80768-9
 |ref         = harv
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20160514070847/http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg2%2Findex.htm
 |archivedate = 2016-05-14
}} {{Wayback|url=http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg2%2Findex.htm |date=20160514070847 }}

* {{Cite book
 |year        = 2001
 |author      = IPCC TAR WG3
 |title       = Climate Change 2001: Mitigation
 |series      = Contribution of Working Group III to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
 |editor      = Metz, B.
 |editor2     = Davidson, O.
 |editor3     = Swart, R.
 |editor4     = Pan, J.
 |publisher   = Cambridge University Press
 |url         = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg3/index.htm
 |isbn        = 0-521-80769-7
 |ref         = harv
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20170227094845/http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg3%2Findex.htm
 |archivedate = 2017-02-27
}} {{Wayback|url=http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg3%2Findex.htm |date=20170227094845 }}

* {{Include-USGov
 | agency=US Global Change Research Program (USGCRP)
 | source={{citation
 | author=NCADAC
 | date=11. januar 2013
 | title=Federal Advisory Committee Draft Climate Assessment. A report by the National Climate Assessment Development Advisory Committee (NCADAC)
 | url=http://ncadac.globalchange.gov/
 | location=Washington, D.C., USA
 | access-date=2017-02-04
 | archivedate=2013-09-13
 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130913191553/http://ncadac.globalchange.gov/
 }}
}}

* {{citation
 | author=USGCRP
 | ref=CITEREFUSGCRP2015
 | year=2015
 | title=Glossary
 | publisher=U.S. Global Change Research Program (USGCRP)
 | location=Washington, DC, USA
 | url=http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary
 | accessdate=20. januar 2014
 | archivedate=2015-01-21
 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20150121083052/http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary
 }}. [https://web.archive.org/web/*/http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary Archived url].

* {{citation
 |author=National Research Council 
 |year=2011 
 |title=Climate Stabilization Targets: Emissions, Concentrations, and Impacts over Decades to Millennia 
 |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12877 
 |publisher=National Academies Press 
 |location=Washington, D.C., USA 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140327000317/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12877 
 |archivedate=27. mars 2014 
 |df=dmy 
}}

* {{Cite book
 |publisher=The National Academies Press 
 |isbn=0-309-14588-0 
 |title=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; 
 |author=National Research Council 
 |location=Washington, D.C. 
 |year=2010 
 |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 
 |ref=harv 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 
 |archivedate=2014-05-29 
}}

* {{citation
 | author=Parris, A.
 | ref=CITEREFParrisothers2012
 | date=6 . desember 2012
 | title=Global Sea Level Rise Scenarios for the US National Climate Assessment. NOAA Tech Memo OAR CPO-1
 | url=http://cpo.noaa.gov/sites/cpo/Reports/2012/NOAA_SLR_r3.pdf
 | publisher=NOAA Climate Program Office
 | display-authors=etal
 | access-date=2017-02-04
 | archivedate=2013-02-23
 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130223164042/http://www.cpo.noaa.gov/sites/cpo/Reports/2012/NOAA_SLR_r3.pdf
 }}. Report [http://cpo.noaa.gov/AllNews/TabId/315/ArtMID/668/ArticleID/80/Global-Sea-Level-Rise-Scenarios-for-the-United-States-National-Climate-Assessment.aspx website.] {{Wayback|url=http://cpo.noaa.gov/AllNews/TabId/315/ArtMID/668/ArticleID/80/Global-Sea-Level-Rise-Scenarios-for-the-United-States-National-Climate-Assessment.aspx |date=20131105072723 }}

* {{citation 
 |title=UNEP Emerging Issues: Environmental Consequences of Ocean Acidification: A Threat to Food Security 
 |author=UNEP 
 |year=2010 
 |url=http://www.unep.org/dewa/Portals/67/pdf/Ocean_Acidification.pdf 
 |publisher=United Nations Environment Programme (UNEP) 
 |location=Nairobi, Kenya 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=http://webarchive.loc.gov/all/20150407111527/http://unep.org/dewa/Portals/67/pdf/Ocean_Acidification.pdf 
 |archivedate=2015-04-07 
 }}. [https://web.archive.org/web/20131205011808/http://www.unepmap.org/index.php?module=news Report summary.]

* {{Include-USGov
 | agency=US Global Change Research Program (USGCRP)
 | source={{Cite book
 | author=USGCRP
 | year=2009
 | title=Global Climate Change Impacts in the United States
 | editor1=Karl, T.R.
 | editor2=Melillo. J.
 | editor3=Peterson, T.
 | editor4=Hassol, S.J.
 | publisher=Cambridge University Press
 | isbn=978-0-521-14407-0
 | url=http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts
 | ref=harv
 | access-date=2017-02-04
 | archive-date=2010-04-06
 | archive-url=https://web.archive.org/web/20100406060050/http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts
 }}. Public-domain status of this report can be found on p.4 of [http://library.globalchange.gov/downloads/download.php?id=102 PDF]
}}

* {{Cite journal
| year=2008
| title=Understanding and responding to climate change: Highlights of National Academies Reports, 2008 edition, produced by the US National Research Council (US NRC)
| publisher=National Academy of Sciences
| location=Washington, D.C., USA
| author=US NRC
| url=http://dels.nas.edu/Materials/Booklets/Lines-of-Evidence
| ref=harv
| accessdate=2017-02-04
| archivedate=2016-03-04
| archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304052136/http://dels.nas.edu/Materials/Booklets/Lines-of-Evidence
}}

* {{Cite journal
 | author=US NRC
 | year=2012
 | title=Climate Change: Evidence, Impacts, and Choices
 | url=http://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence
 | publisher=US National Research Council (US NRC)
 | ref=harv
}} Also available as [http://nas-sites.org/americasclimatechoices/files/2012/06/19014_cvtx_R1.pdf PDF]

* {{citation
 | author=Zeebe, R.E.
 | ref=CITEREFZeebe2012
 | date=mai 2012
 | title= History of Seawater Carbonate Chemistry, Atmospheric CO<sub>2</sub>, and Ocean Acidification
 | url=http://www.soest.hawaii.edu/oceanography/faculty/zeebe_files/Publications/ZeebeAR12.pdf
 | work= Annual Review of Earth and Planetary Sciences
 | volume=40
 | doi=10.1146/annurev-earth-042711-105521
|bibcode = 2012AREPS..40..141Z
 | pages=141–165}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

;Forskning
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.giss.nasa.gov/ NASA Goddard Institute for Space Studies] – Global change research
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.ncdc.noaa.gov/sotc NOAA State of the Climate Report] – U.S. and global monthly state of the climate reports

;Utdanning
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://climate.nasa.gov/evidence/ NASA: Climate change: How do we know?] 
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.ncdc.noaa.gov/indicators/ Global Climate Change Indicators] – NOAA 
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.climate.gov/#understandingClimate NOAA Climate Services] – NOAA 
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.skepticalscience.com/ Skeptical Science: Getting skeptical about global warming skepticism]
* {{språkikon|en|Engelsk}} [https://climatefeedback.org/feedbacks/ «Climate Feedback»] – Scientific Feedbacks
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://climate.jpl.nasa.gov/ Global Climate Change: NASA's Eyes on the Earth] – NASA, JPL, Caltech
* {{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.c2es.org/ Center for Climate and Energy Solutions] – business and politics
* {{språkikon|en|Engelsk}} [https://www.youtube.com/watch?v=lft4OHt0-gE A world with this much CO²: lessons from 4 million years ago]

{{Klimaendringer og global oppvarming}}
{{Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimaendringer]]
[[Kategori:Klimatologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Globale utfordringer]]
{{utmerket}}