Gjakova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Gjakova

Våpen

LandKosovos flagg Kosovo
Postnummer50000
Areal586 km²
Befolkning40 827 (2011)
Bef.tetthet69,67 innb./km²
Høyde o.h.360 meter
Kart
Gjakova
42°22′57″N 20°26′08″Ø
Gjakova på Commons

Gjakova er den syvende største byen i Kosovo, med sete i Gjakova kommune og Gjakova-distriktet. Byen hadde 40 827 innbyggere per 2011.

Byen Gjakova har vært befolket siden forhistorisk tid.[trenger referanse] I den ottomanske perioden var Gjakova et handelssenter på ruten mellom Shkodër og Konstantinopel. Det var også et av de mest utviklede handelssentrene på Balkan.

Ottomanske tider[rediger | rediger kilde]

Hadum-moskeen og St. Paul-kirken.
Den gamle basaren i Gjakova er den eldste i Kosovo og var hjertet av byen.

Gjakova ble nevnt som en landsby med et marked i det ottomanske registret i 1485, og hadde 54 husholdninger.[1] Stedet utviklet seg til en by i det 16. århundre.[2][3][4] Edith Durham[hvem?] bemerket at Gjakova ble grunnlagt av medlemmer av Mërturi-stammen i det 15.–16. århundre. Etterkommere av Vula-familien fortsatt var tilstede under hennes besøk i Albania i det første tiåret av det 20. århundre.[5][6]

I det 17. århundre nevner Katip Çelebi og Evliya Çelebi dette stedet som Jakovičse, med 2 000 hus og 300 butikker.[7] I den tidlige perioden av det ottomanske styret var Gjakova og Gjakova kommune en del av Nahiya i Altun-ili.[8]

Mellom 3. og 6. september 1878 fant det sted voldelige sammenstøt mellom den nasjonalistiske albanske ligaen i Prizren og Det ottomanske riket i Gjakovë. 280 ottomanske soldater drept, inkludert to pasjaer, og ytterligere 300 ble såret.

I mai 1845 etter at Reşid Pasha utropte retten til å bære våpen, begikk 2 000 opprørere fra Gjakova-regionen og Gjakova-stammene Krasniqi, Gashi og Bytyçi opprør. Rundt 8 000 menn drev den ottomanske garnisonen ut av Gjakova.[9] Ottomanerne undertrykte opprøret, men lyktes ikke med å etablere effektiv kontroll over regionen.[10]

I 1862 sendte den ottomanske pasja Maxharr tolv divisjoner for å gjennomføre Tanzimat-reformer i Gjakova-fjellene. Under ledelse av Mic Sokoli og Binak Alia organiserte stammene Krasniqi, Gashi, Bytyçi og Nikaj-Mertur en motstand nær Bujan. Rebellene ble forsterket av styrkene i Shala, ledet av Mark Lula. Etter betydelige kamper klarte de å beseire den ottomanske styrken og fordrive den fra høylandet.[11]

Lokale ledere, som Sulejman Aga av Botushë, organiserte motstand og bevegelser for uavhengighet mot ottomanerne gjennom hele det 19. og 20. århundre. Et slikt opprør samlet 5 000–6 000 krigere ledet av Sulejman Aga Batusha utenfor Gjakova og angrep garnisonen i et forsøk på å komme inn i byen.[12] I 1904 ble ti ottomanske bataljoner ledsaget av artilleri sendt til Gjakova for å undertrykke opprøret. Shemsi Pasha og ottomanerne ble deretter beordret til å vurdere husdyrbesittelsene og å påtvinge de lokale albanerne tunge skatter som reaksjon på opprøret, og fiendtlighetene ble ledsaget av tvangsinnkreving av skatter fra den lokale befolkningen og ødeleggelse av hele landsbyer i Gjakova-regionen av osmanske styrker. Ved ankomst til Botusha begynte Shemsi Pasha, med fem bataljoner og artilleri å bombe husene. Ottomanerne ble møtt av 300 albanske motstandskrigere ledet av Sulejman Aga Batusha. Motstandskrigerne hadde 35 døde eller såret, men ottomanerne mistet over 80 soldater. Ytterligere 300 krigere ankom og omringet den ottomanske styrken, men kunne ikke gjøre ende på den ennå, da ottomanerne var tallmessig overlegne og godt posisjonert med kanoner. 2 000 menn skulle til slutt samle seg for å bekjempe tyrkerne, og den ottomanske regjeringen sendte atten bataljoner ledsaget av artilleri for å undertrykke dette nye opprøret. En rekke etterfølgende slag fulgte i Gjakova-regionen, som resulterte i over 900 døde ottomanske soldater samt to bimbasjis[klargjør] og et dusin offiserer, mens de albanske tapene beløp seg til 170. Shakir Pasha ble dermed beordret til å trekke seg tilbake.[13][14][15][16][17]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ottomansk periode[rediger | rediger kilde]

I år 1485 så var selve Gjakova og Gjakova regionen en del av Nahija Altun-Ili.[18][19][20] Ifølge historikere utviklet Gjakova seg til en by på 1500-tallet.[3][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pulaha, Selami (1974). Defteri i Regjistrimit të Sanxhakut të Shkodrës i Vitit 1485. Tirana: Akadamia e Shkencave. 
  2. ^ Anscombe, Frederick F. (2006). "The Ottoman Empire in recent international politics – II: the case of Kosovo" Arkivert 14 mai 2011 hos Wayback Machine, The International History Review 28 (4) 758–793.
  3. ^ a b Kiel, Machiel. Ottoman Architecture in Albania, 1385-1912. Islamic art series. Research Centre for Islamic History, Art and Culture. s. 21. «The important and wholly Albanian town of Djakovo, situated just outside the present artificial frontiers of the country, arose in the nineties of the 16th century around the pious foundations of Hadim Süleyman Efendi, a local Albanian who had risen to a position of great honour at the Istanbul court.»  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Kiel» er definert flere steder med ulikt innhold
  4. ^ (PDF). doi:10.1080/07075332.2006.9641103 https://eprints.bbk.ac.uk/id/eprint/577/1/Binder2.pdf. 
  5. ^ Elsie, Robert (24. april 2015). The Tribes of Albania: History, Society and Culture. Bloomsbury Publishing. s. 158. ISBN 9780857725868. 
  6. ^ Valentini, Giuseppe (1956). Il Diritto delle Comunità - Nella Tradizione Giuridica Albanese. Florence: Vallecchi Editore. 
  7. ^ Зборник Матице српске за ликовне уметности. Матица. «... господару овог места Јакову, вазалу Вука Бранковића Сачувано је и неколико примерака новца са натписом "Јаков", који је овај властелин ковао. У турском попису из 1485. уписано је ово место као "село Ђаковица" са 67 домова међу којима је и дом "попа сина Вукашина". Хаџи Калфа и Евлија Челебија у XVII веку помињу ово место као "Јаковичсе" са 2000 кућа и 300 дућана ..» 
  8. ^ Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. 
  9. ^ Theodor Ippen (1916), Robert Elsie, red., Nineteenth-Century Albanian History, arkivert fra originalen on 2013-01-08, https://web.archive.org/web/20130108155829/http://www.albanianhistory.net/texts20_1/AH1916.html 
  10. ^ Hannes Grandits (2011), Conflicting Loyalties in the Balkans: The Great Powers, the Ottoman Empire and Nation-Building, https://books.google.com/books?id=o4oAAwAAQBAJ&q=albanians+after+tanzimat&pg=PA196 
  11. ^ Malaj, 2003, p.72
  12. ^ Anamali, Skënder (2002). Historia e popullit shqiptar: Rilindja kombëtare : vitet 30 të shek. XIX-1912. Tiranë: Botimet Toena. s. 313. ISBN 9789992716236. 
  13. ^ Anamali, Skënder (2002). Historia e popullit shqiptar: Rilindja kombëtare : vitet 30 të shek. XIX-1912. Tiranë: Botimet Toena. ISBN 9789992716236. 
  14. ^ Tako, Piro (1984). Shahin Kolonja (YPI): jeta dhe veprimtaria atdhetare e publicistike. Shtëpia Botuese "8 Nëntori". s. 150. 
  15. ^ Haskaj, Zihni (1971). Mendimi politik e shoqëror i Rilindjes Kombëtare Shqiptare. Akademia e Shkencave e RP të Shqipërise. s. 467. 
  16. ^ Schirò, Giuseppe (1904). Gli Albanesi e la questione Balkanica. Ferd. Bideri. s. 516. 
  17. ^ Schirò, Giuseppe (1904). Gli Albanesi e la questione Balkanica. Ferd. Bideri. 
  18. ^ Pulaha, Selami. Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve p. 93-94
  19. ^ Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. s. 93–94, 103. 
  20. ^ Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. s. 509, 103. 
  21. ^ Anscombe, Frederick (2006). «The Ottoman Empire in recent international politics II: the case of Kosovo.» (PDF). The International History Review. 28 (4): 785. doi:10.1080/07075332.2006.9641103. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gjakova&oldid=24234697»