Giuseppe Castiglione

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giuseppe Castigliones portrett av Qianlong-keiseren i seremoniell rustning på hesteryggen; «Keiser Qianlong inspiserer troppene»

Giuseppe Castiglione (kinesisk: 郎世宁, pinyin: Láng Shìníng, født 19. juli 1688 i Milano i Italia, død 17. juli 1766 i Beijing i Kina) var en italiensk lekbror tilhørende jesuittordenen. Han kom til Kina som misjonær, og virket ved det kinesiske hoff i Den forbudte by i Beijing som maler og kunstner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Innenfor malerkunsten gjorde han seg først bemerket for sine veggmalerier på mur.[trenger referanse] I 1709 ble han jesuittprest, og i 1715 ble han sendt til jesuittenes Kina-misjoner. Først var han i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[1]

«Vårens fredfylte budskap.»

Deretter ble han sendt til Beijing. Hans kunstneriske begavelse ble høyt skattet av Qing-keiseren Qianlong, og Castiglione var i mange år den ledende malerkunstner ved hoffet.

Han ble senere hjulpet av andre jesuittiske malere som kom til hoffet, særlig den franske pater Jean-Denis Attiret og den tyske Ignaz Sichelbarth.

Castigliones måte å forene kinesisk og europeisk malerkunst på dannet en egen skoleretning innen kinesisk kunst. Mange av hans malerier hentet sine motiver fra faktiske hendelser og har derfor ikke bare kunstnerisk, men også historisk verdi.

Han regnes som en mester hva gjaldt detaljerte og levende naturalistiske skildringer, gjerne i monumental størrelse.

Pater Castigliones og andre jesuitters verk gjorde at perspektivmalingen etter forsvinningspunktteknikken ble utbredt ved Qing-hoffet. Denne malerkunsten hadde den europeiske renessanse og dens vitenskapelige fremskritt som sitt utgangspunkt. Keiserne satte stor pris på denne teknikk, som førte til naturtro gjengivelser av bygningers tredimensjonalitet. Det var også Castiglione som bragte oljemalingskunsten til gjennombrudd og dominans, også dette i pakt med europeiske mote. Slik ble oljemaling den nest mest utbredte malerteknikk i Kina, etter den tradisjonelle kinesiske malerteknikk. Ikke bare tillot Yongzheng- og Qianlong-keiserne de europeiske prestemalere å bruke denne oljemalingsteknikken, men de påla etterhvert også de kinesiske hoffmalere å lære teknikken fra dem.

Maleriene ble som regel utført på duker av silke (tempera på silke).

«Furuen, falken og fargesterk sopp»
«Ayusi sprer opprørere med løftet spyd»

Selv om det er høyst usannsynlig at Castiglione selv beskjeftiget seg med vasedekorasjon, er det kjent at han hadde nære kontakter med keramikkdekoratører knyttet til Kinas fremste porselensproduserende by, Jingdezhen i provinsen Jiangxi. Man gjenkjenner stilelementer på endel keiserlige vaser som minner sterkt om Castigliones særegne europeisk-kinesiske stil.

Pater Giuseppe Castiglione fikk også ansvaret for utformingen av Xi Yang Lou-palassene i de keiserlige haver i Det gamle sommerpalasset.

Castiglione, som tok navnet Láng Shìníng, utformet også et sommerpalass for Qianlong-keiseren.

Det egentlige mål med jesuittbroderen Castigliones livslange arbeid i Beijing var å vinne folk for kristendommen. Han ville gjerne konvertere kineserne rundt seg til katolisismen, gjerne også keiseren selv. Men der nådde han ikke så langt: Keiser Qianlong inntok en mer avvisende holdning til kristendommen enn enkelte av hans forgjengere (Shunzhi-keiseren og Kangxi-keiseren); han forbød jesuittene å aktivt forsøke å omvende noen, men tillot dem å praktisere sin katolisisme som sin personlige religion. Man vet imidlertid at han stod Castiglione og de andre jesuittene nær, slik at deres virke i alle fall kan antas å ha hatt en sterkt dempende effekt på de antikristne tiltak han kanskje ellers ville ha gått inn for.

Keiseren satte så stor pris på Castigliones kunstneriske innsats at han gang på gang forsøkte å gi ham utmerkelser – noe Castiglione ydmykt og stort sett med fremgang klarte å avverge. Men etter at han døde i Beijing i en alder av 78 år i 1766, gav keiseren ham en rekke høye posthume æresbevisninger og -titler.

Han ble begravet på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.

Noen verker[rediger | rediger kilde]

Keiserfamilien
  • «Ett hundre hester» (Baijun tu, 1728), i Det nasjonale palassmuseum i Taipei
  • «Evig vår og langt liv»
  • «Furuen, falken og fargesterk sopp»
  • «Keiserinnen vokter over serikultur-riter» (Qincan tu, disi juan), i Taipeis nasjonale palassmuseum
  • «Keiser Qianlongs behag under snøvær»
  • «Keiser Qianlong inspiserer troppene»
  • «Keiser Qianlong betrakter malerier»
  • «Kasakk foreviser hester for keiser Qianlong»
  • «Landskap» (Shanshui tu), i Taipeis nasjonale palassmuseum
  • «Mulan-jakten» (Mulan tu, di yi juan)
  • «Portrett av keiser Qianlong 25 år gammel» (Qianlong xiaoxiang tu), The Field Museum
  • «Portrett av keiserinne Xiaoxian i seremoniell vinterkappe», The Field Museum
  • «Skyting av en hjort med en mektig pil»
  • «Vårens fredfylte budskap»

Bok av Castiglione[rediger | rediger kilde]

Keiserinne Xiaoxian
  • Shih-hsueh (visuell instruksjon)

Frimerker og fjernsynsserie[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene utgav Taiwan en rekke ganger frimerker med dyre- og fuglemotiver fra Castigliones malerkunst.

En fjernsynsserie som gikk på China Central Television (CCTV) i Folkerepublikken Kina i 2005 handlet om Castiglione: Palasskunstneren, med den kanadiske skuespilleren Dashan (Mark Rowswell) i hovedrollen.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen

Referanser[rediger | rediger kilde]

Qianglong-keiseren og hans nærmeste offiserer
  1. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
  2. ^ Se Palace Artist Arkivert 6 mars 2006 hos Wayback Machine. på Dashans hjemmeside.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hvit falk
  • G.R. Loehr: Giuseppe Castiglione, pittore de corte, Roma, 1940.
  • Michel Beurdeley: Peintres Jésuites en Chine au XVIIIe siècle, Éditions Anthèse, Paris, 1997.
  • Cécile og Michel Buerdeley: Giuseppe Castiglione: A Jesuit Painter in the Court of the Chinese Emperors, C.E. Tuttle & Co., 1971
  • Michel Cartier (red.): Giuseppe Castiglione dit Land Shining (1688–1766), Editions Favre, Lausanne, 2004.
  • Michèle Pirazzoli-T’Serstevens: Giuseppe Castiglione (1688–1766) Peintre et architecte à la cour de Chine, Thalia Édition, Paris, 2007 Nettside viet til Giuseppe Castiglione
  • Marie-Catherine Rey og Jacques Giès (red.): Les Très Riches Heures de la Cour de Chine, chef-d'œuvres de la peinture impériale des Qing, 1662-1796, Paris, Éditions de la Réunion des Musées Nationaux, 2006
  • Jonathan D. Spence: The Search for Modern China, W.W. Norton and Company, 1999
  • B. Zoratto: G. Castiglione: Pittore italiano alla corte imperiale cinese, Fassano di Puglia, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]