Giuseppe Angelini
| Giuseppe Angelini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. okt. 1810[1][2] Ascoli Piceno[1][2] | ||
| Død | 8. juni 1876[1][2] (65 år) Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1838–), katolsk biskop (1869–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1876) | ||
Giuseppe Angelini (født 21. oktober 1810 i Ascoli Piceno, død 8. juni 1876 i Roma i Italia) var en italiensk katolsk biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Giuseppe Angelinis familie tilhørte patrisiatet i Montalto i Marche. Han fullførte studiene i Roma, først ved Collegio Romano, hvor han tok doktorgraden i filosofi den 1. oktober 1831 og teologi den 29. juli 1834, og gikk deretter på Akademiet for den kirkelige adel fra 1836 til 1840. Den 22. desember 1838 ved tok han ved Erkegymnasiet i Roma tok han doktorgraden som doctor iuris utriusque.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 28. september 1838. Den 11. juli 1840 ble han pavelig husprelat og begynte samme år en karriere i den romerske kurie, først som referendar. Den 30. mars 1846 ble han kannik i Peterskirken i Vatikanet.
Titulærerkebiskop, visegerent for bispedømmet Roma[rediger | rediger kilde]
Den 1. oktober 1868 ble han utnevnt til visegerent for Romas kardinalprest og 21. desember 1868 til titulærerkebiskop av Corinthus og hjelpebiwskop i Roma. Bispeinnvielsen ble foretatt den 3. januar 1869 i Peterskirken av kardinal Costantino Patrizi Naro; medkonsekratorer var erkebiskop Salvatore Nobili Vitelleschi, biskop av Osimo og Cingoli, og erkebiskop Frédéric-François-Xavier Ghislain de Mérode.
Han deltok på Første Vatikankonsil.
Verker[rediger | rediger kilde]
- De cathedra romana sancti Petri principis apostolorum oratio. Roma 1838.
- Cenni sulla vita e sugli scritti del dott. Enrico Castreca Brunetti di Fabriano. Roma 1850.
- Cenni sulla vita di S. Caterina da Siena. Roma 1877, posthumt utgitt .
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Erkebiskop Giuseppe Angelini (1810-1876) *1869[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Philippe Bountry. Prélats Référendaires et officers de curie en fonctions sous la restauration (1814–1846). Roma: École française de Rome.