Gianfranco Fini

Gianfranco Fini
Født	Gianfranco Fini; 3. jan. 1952 (72 år); Bologna
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, journalist
Embete	Medlem av Deputertkammeret (16th Legislature of Italy, 2008–2013); Italias visestatsminister (2005–2006); Italias utenriksminister (2004–2005); Italias utenriksminister (2005–2006); Italias visestatsminister (2001–2005); medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Italia, 1999–2001); medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Italia, 1994–1999); medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Italia, 1989–1992); medlem av Deputertkammeret (10th Legislature of Italy, 1987–1992); medlem av Deputertkammeret (11th Legislature of Italy, 1992–1994); medlem av Deputertkammeret (12th Legislature of Italy, 1994–1996); medlem av Deputertkammeret (13th Legislature of Italy, 1996–2001); medlem av Deputertkammeret (14th Legislature of Italy, 2001–2006); medlem av Deputertkammeret (15th Legislature of Italy, 2006–2008); medlem av Deputertkammeret (9th Legislature of Italy, 1983–1987) ;
Utdannet ved	La Sapienza
Parti	Futuro e Libertà per l'Italia; Alleanza Nazionale; Movimento Sociale Italiano
Nasjonalitet	Italia
Utmerkelser	Trestjerneordenen; Ærestegnet for fortjenester; Piusordenen; Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
	Gianfranco Fini på Commons

Gianfranco Fini (født 3. januar 1952 i Bologna i Italia) er en italiensk politiker og tidligere utenriksminister i Silvio Berlusconis koalisjonsregjering III (2004–2006) og visestatsminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for Camera dei Deputati.

Fini var tidigere partileder for Alleanza Nazionale (1993–2008), et parti som da Fini tok over som partiledere het Movimento Sociale Italiano og var postfascistisk. Under Finis ledelse byttet man navn og antok i forbindelse med dette et dokument som erklærte at man «nå skulle bygge det største liberale massepartiet i Italias historie».^{[trenger referanse]} Fini har ved flere anledninger villet distansere seg fra partiets tidigere idéarv. Da han i november 2003 stemplet fascisme som absolutt ondskap forlot blant andre Alessandra Mussolini, barnebarn til diktatoren, partiet. Fini sies å ha forandret nyfascismen «fra svartskjorter til oxfordskjorter».^{[trenger referanse]} AN gikk 2008 i sammen med Forza Italia og en rekke mindre partier og dannet Il Popolo della Libertà ledet av Silvio Berlusconi.

Fini har havnet i hardt vær flere ganger, blant annet da han i samband med 70-årsdagen av Mussolinis marsj mot Rom i 1922 ble fotografert med armen utstrakt i klassisk fascisthilsen. Han forklarte senere dette med at han bare «hilset på en venn».^[3]

Fini var i 1993 kandidat som borgermester i Roma, men tapte mot Francesco Rutelli^[3].

Etter å ha kommet i konflikt med Berlusconi brøt Fini med Il Popolo della Libertà og dannet 30. juni 2010 parlamentsgruppen Futuro e libertà per l'Italia (Framtid og frihet for Italia).

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018575, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fini-gianfranco, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hellner, Anders "Den italienska revolutionen". Världspolitikens dagsfrågor. Nr 7 1994. Utrikespolitiska Institutet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Gianfranco Fini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gianfranco Fini hos Europaparlamentet

[hash-5c5b4f6c4c626a3488e87604588f9177ac867eae-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018575, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-632dda0fb418003f4c696cd1d9fab4688c933b05-2] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fini-gianfranco, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[UI-3] Hellner, Anders "Den italienska revolutionen". Världspolitikens dagsfrågor. Nr 7 1994. Utrikespolitiska Institutet

[1]

[2]

[3]