Geolibertarianisme
Geolibertarianisme er en politisk og økonomisk ideologi som kombinerer libertarianisme med Georgisme. Den er oftest forbundet med venstre-libertarianisme eller det radikale sentrum.[1][2]
Geolibertarianere hevder at geografisk rom og urørte naturressurser—inkludert alt som faller innunder den økonomiske definisjonen på land—er rivaliserende goder og derfor må være eid av alle i fellesskap (eller -i noen definsjoner- eid av ingen) som en menneskerett. Slike goder kan derfor aldri være privat eiendom i ordets rette forstand, altså at den private eieren har enerett på den økonomiske avkastningen.
Derfor må besittere av landeiendommer og andre naturressurser betale en eiendomsskatt til fellesskapet som kompensasjon for den lovlige og eksklusive bruksretten, og i henhold til grunnrenten som settes av det frie markedet. Ideelt sett burde slik eiendomsskatt kun bli krevd inn når besitterens inntekter fra grunnrenten overstiger besitterens andel av fellesskapets samlede grunnrente -altså inntektene fra alle naturressurser i samfunnet. Eiendomsskatten er altså ingen leie -fordi verken samfunnet eller staten har eiendomsrett til naturressursen- men en erstatningssum betalt til hvert enkelt av de andre individene fordi disse (lovlig) utelukkes fra naturressursen. Noen geolibertarianere går også inn for Pigouskatt på forurensing og forskjellige skatter på utvinning av ikke-fornybare naturressurser (olje, mineraler osv.) eller andre aktiviteter som forringer eiendommens verdi.
Geolibertarianere støtter det grunnleggende høyre-libertarianske synet at hvert individ har en naturlig og eksklusiv privat eiendomsrett til resultatet av sin egen arbeidsinnsats, i motsetning til at dette skal tilfalle samfunnet eller staten. Dermed kan heller ikke arbeidsinnsatsen og dens resultater skattlegges. I tillegg forfekter de "fulle borgerfriheter, hvor ingen forbrytelse kan forekomme uten et offer."[1]
Dagens geolibertarianerne bygger mye på den georgistiske "Single Tax"-bevegelsen rundt forrige århundreskifte, men de grunnleggende ideene er eldre enn Henry George, og uttrykkes i forskjellige former verkene til John Locke, de engelske Diggers, de franske Fysiokratene (spesielt François Quesnay og Anne Robert Jacques Turgot), Adam Smith, David Ricardo, Jean-Baptiste Say, Frédéric Bastiat, Thomas Jefferson, Thomas Paine, John Stuart Mill, Herbert Spencer, og Thomas Spence. Fremstående geolibertarianere etter Henry George har blant andre vært Albert Jay Nock, Frank Chodorov, og (på teleologisk grunnlag) Milton Friedman. Andre libertarianere som har uttrykt støtte til georgistisk eiendomsskatt som en reform i riktig retning er John Hospers og grunnleggeren av USAs Libertarianske Parti David Nolan.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Foldvary, Fred E. Geoism and Libertarianism. The Progress Report». Progress.org. Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 26. mars 2013.
- ^ Karen DeCoster, Henry George and the Tariff Question, LewRockwell.com, April 19, 2006.
- ^ «Learned Libertarians Lean Toward Land Dues». progress.org. 19. desember 2015. Besøkt 4. oktober 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- A Landlord is a Government – The Libertarian Basis for Land Rights
- Geo-Rent: A Plea to public economists Arkivert 14. juli 2023 hos Wayback Machine. by Fred E. Foldvary
- Between State and Anarchy: A Model of Governance Arkivert 10. mars 2021 hos Wayback Machine. by Fred E. Foldvary
- Really Natural Rights
- Geoism in American Quaker John Woolman's "Plea for the Poor"
- Murray Rothbard and Henry George – a critical review of Georgism/Geolibertarianism from an Austrian School perspective.