Hopp til innhold

Ohrid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ohrid

Flagg

Våpen

LandNord-Makedonias flagg Nord-Makedonia
Ligger vedOhridsjøen
Postnummer6000
Retningsnummer046
Areal389,93 km²
Befolkning51 428 (2022)
Bef.tetthet99,55 innb./km²
Høyde o.h.695 meter
Nettsideohrid.gov.mk
Kart
Ohrid
41°07′01″N 20°48′07″Ø

Natur- og kulturarv i Ohridregionen
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 3. sesjon i 1979 som det 99. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 99

Ohrid (makedonsk og bulgarsk: Охрид, albansk og tyrkisk: Ohri) er en by og kommune i den sørvestlige delen av Nord-Makedonia. Byen ligger ved bredden av Ohridsjøen. Byen har 51 428 innbyggere (etter folketellingen av 2022).[1] Ohrid er kjent for en gang å ha 365 kirker, en for hver dag i året, og har blitt referert til som et «Jerusalem på Balkan».[2]

Byen Ohrid og Ohridsjøen har et godt klima og er Makedonias viktigste turistområde. Landets nest største internasjonale lufthavn, med navnet «Ohrid St. Paul Apostelen», ligger utenfor byen. UNESCO har satt Ohridsjøen og Ohridregionen på sin verdensarvliste som både natur- og kulturarv. Ohrid er en av bare 28 steder som er en del av UNESCOs verdensarv, som er både kulturelle og naturlige steder.[3]

De tidligste kjente innbyggerne i det større området Ohridsjøen var de illyriske stammer. [4] [5] I henhold til arkeologiske utgravninger var dette en by så tidlig som i kong Filip II av Makedonias tid. Samuils festning ble bygget på stedet for en tidligere festningsverk, datert til 300-tallet f.Kr.[6] Under de romerske erobringene, mot slutten av 200- og begynnelsen av 100-tallet f.Kr., nevnes Lychnidus som en by nær eller innenfor Dassaretia. I romertiden lå den langs romerveien Via Egnatia, som koblet Adriaterhavshavnen Dyrrachion (dagens Durrës) med Bysants.[5]

Sørslavene begynte å ankomme området i løpet av 500-tallet e.Kr. På begynnelsen av 700-tallet ble det kolonisert av en slavisk stamme kjent som Berziti. Bulgaria erobret byen rundt 840.[7] Navnet Ohrid dukket opp første gang i 879. Ohrids litterære skole ble etablert i 886 av Clement av Ohrid ble et av de to store kultursentrene i det første bulgarske riket. Mellom 990 og 1015 var Ohrid hovedstad og høyborg i det bulgarske riket.[8]

Byen Ohrid ble grunnlagt på 600-tallet og rommer St. Pantaleon-klosteret, det eldste slaviske kloster. En samling av 800 bysantinske ikoner, for det meste fra 1000- til 1300-tallet og ansett som en av verdens viktigste, finnes i byen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ohrid», City Population
  2. ^ Vankovska, Biljana; Wiberg, Hakan (2003): Between Past and Future: Civil-military Relations in the Post-communist Balkans. Bloomsbury Academic. ISBN 978-1-86064-624-9; s. 71.
  3. ^ «Natural and Cultural Heritage of the Ohrid region», UNESCO
  4. ^ Hildegard; Haase, Wolfgang; Gruyter, Walter de (1983): Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung, Temporini, ISBN 3-11-009525-4; s. 537
  5. ^ a b Šašel Kos, Marjeta (2005): «Lychnidus», i: Hubert, Cancik; Schneider, Helmuth; Salazar, Christine F. (red.): Brill's New Pauly, Antiquity, Volume 7 (K-Lyc). Brill's New Pauly. Vol. 7. Brill. ISBN 9004122702; s. 913. Sitat: «Lychnidus (Λυχνιδός, Λυχνίς, Lychnidós, Lychnís), Capital city of the Illyrian Dassaretae (→ Dassaretia) on the → via Egnatia (Str. 7,7,4; It. Ant. 318), modern Ohrid in Macedonia on Lake Ohrid.»
  6. ^ Culture — Republic of Macedonia, Culture.in.mk. Arkivert fra originalen den 2. desember 2008
  7. ^ Bechev, Dimitar (2009): Historical Dictionary of the Republic of Macedonia, Historical Dictionaries of Europe, Scarecrow Press. ISBN 0810862956; s. xx.
  8. ^ Hays, Edward (1997): Old Hermit's Almanac. ISBN 978-0-939516-37-7; s. 82. Sitat : «... He sent word to Samuel, the ruler in the Bulgarian capital of Ohrid, that he was returning 15,000 of his prisoners of war. ...»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]