Genomisk preging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Genomisk preging (genomisk imprinting) er et epigenetisk fenomen der et gen vil uttrykkes ulikt avhengig av hvilken forelder allelet er arvet fra. Slike arveprosesser er uavhengige av klassisk mendelsk nedarving. Mekanismen består i at genet skrus av i eggcelle eller sædcelle ved metylering før befruktning, og at genet forblir avskrudd gjennom celledelingene etter befruktning. Siden allelet fra den ene forelderen dermed ikke gir noe genprodukt, vil kun allelet fra den andre forelderen bli uttrykt.

Genomisk preging er påvist hos planter, sopp og dyr. Hos menneske kan avvikende uttrykk av pregete gener gi opphav til en rekke sjeldne genetiske sykdommer, f.eks. Beckwith–Wiedemann syndrom, Silver–Russell syndrom, Angelman syndrom, Prader–Willi syndrom[trenger referanse] og Turners syndrom[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skuse, D.H., R.S. James, D.V.M. Bishop, B. Coppin, P. Dalton, G. Aamodt-Leeper, M. Bacarese-Hamilton, C. Creswell, R. McGurk og P.A. Jacobs (1997). "Evidence from Turner’s syndrome of an imprinted X-linked locus affecting cognitive function" Nature 12 juni 387(6634):705-8.
genetikkstubbDenne genetikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.