Geitabru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geitabru
Geitabru2.JPG
Trikken foran Oslo Hospital, før den fortsetter over Geitabru og så til høyre og videre gjennom Oslo gate mot sentrum.
LandNorge Norge

Geitabru
59°54′14″N 10°46′01″Ø

Geitabru er ei bru i Gamlebyen i Oslo. Den nåværende brua ble bygget i 2007-2008.[1] Brua er en del av gaten Oslo gate i retning sørøst-nordvest.

Navnets opphav[rediger | rediger kilde]

I middelalderen lå ei bru med det samme navnet i området, og navnet (på middelalderens Geitabru) har sammenheng med geit som bufe i middelalderbyen Oslo: Brua var trasé for småfeet når det skulle på sommerbeite i Ekebergskrenten.[2]

Tidligere bruer[rediger | rediger kilde]

I 1989 ble den forrige brua, Oslo bru omdøpt, Geitabru.

I middelalderen lå ei bru med det samme navnet i området, og den er nevnt i sagaene, som et sentralt bindeledd over Alna. Brua var del av et vest-øst-gående veifar: Brua bandt sammen vestre og østre del av Klemetsallmenningen, også omtalt som Oslos første bygate. (Østre Clemensalmenning svarer til nedre del av dagens Ekebergveien.)

Brua nevnes i ulike eldre kilder, bl.a. i sagalitteraturen: I 1240 tok hertug Skule kongsnavn i Oslo. Kong Håkon Håkonsson kom fra Bergen med Birkebeinerhæren sin for å markere revir. I den forbindelse forsøkte Skules krigere å rive Geitabru, uten å lykkes.

Før 1925 var det formelle navnet på Gamlebyen Oslo.

Nåværende bru[rediger | rediger kilde]

I dag går Geitabru over togsporene på Loenga–Alnabrulinjen like ved Loenga stasjon, og noe nord for den historiske plasseringa. Forøvrig går dagens bru i retning sørøst-nordvest, og er del av det sør-nordgående gateløpet Oslo gate, og er slik også en del av trikkestrekningen Ekebergbanen.

I 2013 ble det bygget et trappeanlegg i amfi ved foten av Geitabru i nordvest, som del av Erik Schias plass.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=87679&categoryID=28790 (Besøkt 3. desember 2010)
  2. ^ Ekebergs nordvendt helling var del av Oslos takmarker (jf. for eksempel Magnus Lagabøtes bylov av ca. 1276), og kunne følgelig utnyttes fritt for befolkninga innenfor kaupstaden Oslo