Geir Tangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Tangen
Geir Tangen (cropped).jpg
Geir Tangen
Foto: Haakon Nordvik
Født15. januar 1970Rediger på Wikidata (50 år)
ØysteseRediger på Wikidata
Ektefelle Agnes Lovise MatreRediger på Wikidata
Far Ivar TangenRediger på Wikidata
Mor Dagny Målfrid TangenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Geir Tangen (født 15. januar 1970 i Øystese) er en norsk krimforfatter, skribent, lærer og bokblogger.

Han debuterte på eget forlag med romanen Maestro i januar 2016[1], og har etter overgangen til Gyldendal Norsk Forlag våren 2016[2][3] også gitt ut to kriminalromaner til i samme serie med handling fra Haugesund. Hjerteknuser [4](2017) og Død manns tango[5] (2018). Rettighetene til hans to første romaner er solgt til 15 land, mens tredje og siste bok i serien er solgt til Danmark, Italia, Nederland , Sverige og Tyskland.[6][7][8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Geir Tangen er født og oppvokst i Øystese i Hardanger. Hans far, Ivar Tangen (1919-2012) var motedesigner og hans mor Dagny Målfrid Tangen (1930-2015) kjøkkenassistent. Familien flyttet til Hardanger i 1966. Han har gått på Øystese gymnas, studert statsvitenskap i Molde, og gått på Stord lærarhøgskule. Han har bodd i Haugesund siden 1996. Tangen er gift med Agnes Lovise Matre som også er forfatter. Han jobber som lærer på Håvåsen ungdomsskole i tillegg til å skrive bøker.

Fra 1998-1990 ledet han ungdomsradioen i Hardanger Bygderadio, fra 1992-1993 var han programleder i Studentradioen i Molde. Fra 1993-1996 jobbet han som frilansjournalist for bladet Sunnhordland på Stord, og fra 1996-2009 som frilansjournalist i Haugesunds Avis. Han har også vært programleder for morgenradioen på Radio Haugaland (1999-2001), og programleder for fotballsendinger på TV Haugaland i ett år (2011). 2017-2018 var han fredagsspaltist i Haugesunds Avis.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Forfatteren har skrevet tre kriminalromaner, flere noveller, og i tillegg til det skrev Geir Tangen en bokblogg med fokus på kriminallitteratur fra 2012-2017[9].

Hans første roman, Maestro, ble i 2017 nominert til Maurits Hansen-prisen – Nytt Blod på Kongsberg litteraturfestival,[10] til ThrillZone Awards for årets beste krimdebut 2018 i Nederland[11], og til den nederlandske Hebban Thriller Club-Prijs, også det i 2018.[12][13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner:

  • Maestro, Kriminalroman (2016)
  • Hjerteknuser, Kriminalroman (2017)
  • Død manns tango, Kriminalroman (2018)

Noveller:

  • Gud er stor, Novelle i antologien Dødelig dose (2017)[14]
  • Kamikaze, Novelle i antologien Exit (2019)[15]
  • Alter Ego, Novelle i antologien Sommerkrim (2020)[16]
  • Frostskadar, Novelle til ReadOn Project (2020)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nielsen, Atle (2. februar 2016). «Krimsuksess for Bokbloggeir». BOK365.no. Besøkt 21. oktober 2018. 
  2. ^ «Tangen, Geir». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  3. ^ «Tangen til Gyldendal». www.h-avis.no (norsk). 2. mars 2016. Besøkt 21. oktober 2018. 
  4. ^ «Hjerteknuser». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  5. ^ «Død manns tango». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  6. ^ «Maestro» (engelsk). Ahlander Agency. Besøkt 21. oktober 2018. 
  7. ^ «Heartbreaker» (engelsk). Ahlander Agency. Besøkt 21. oktober 2018. 
  8. ^ «Dead Men Dancing – Ahlander Agency». Ahlander Agency (engelsk). Besøkt 3. desember 2018. 
  9. ^ «Geir Tangen Krimforfatter og bokblogger». Besøkt 21. oktober 2018. 
  10. ^ ««Haugesund-krimmen» nominert til ærefull pris». www.h-avis.no (norsk). 10. september 2017. Besøkt 21. oktober 2018. 
  11. ^ «ThrillZone Awards 2018, De Longlist! - ThrillZone». www.thrillzone.nl (nederlandsk). Besøkt 3. desember 2018. 
  12. ^ ««Maestro» nominert i Nederland». Besøkt 21. oktober 2018. 
  13. ^ Hebban Thriller Club-Prijs
  14. ^ Dødelig dose; Forlaget Liv
  15. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. Exit (norsk). 
  16. ^ «Sommerkrim | | 9788283990782». Haugenbok.no (norwegian). Besøkt 13. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]