Gaustatoppen
| Gaustatoppen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | Gausta | ||
| Høyde | 1 882,9 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 959 m[1] | ||
| Sekundærfaktor | 94,4 km[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Telemark | ||
| Kommune(r) | Tinn, Hjartdal | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
| Førstebestigning | August 1810 (Jens Esmark og Christen Smith) | ||
Posisjonskart   Gaustatoppen Gaustatoppen (Telemark) | |||
 Gaustatoppen 59°51′15″N 8°38′57″Ø | |||
Gaustatoppen eller Gausta[3] er et fjell ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark. Det har en høyde på 1 883 meter over havet og er fylkets høyeste fjell. Det er ca. 1 600 meter fra dalbunnen og opp til toppen. Telekommunikasjonstårnet på toppen er 68 meter høyt, med tårnets høyeste punkt 1911 moh.[4]
Geografi og annet[rediger | rediger kilde]
Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal.[4] Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av Fastlands-Norges areal. Til sammenligning dekker Danmark ca. 43 000 km². Ser man Gaustatoppen fra nord ser man en nesten 1 000 meter høy kjegle ruve over Hardangervidda.
Gaustatoppen er også en av landets høyeste topper, hvis man regner med primærfaktoren på 959 meter. Sekundærfaktoren på 94,4 kilometer er den tolvte lengste i Skandinavia.
Nær toppen ligger Gaustatoppen turisthytte, populært kalt Gaustahytta. Hytta har enkel servering hver dag i sommersesongen samt noen helger på høsten. Toppen ble besøkt av omkring 30000 i 2015[5], 80 000 ifølge Aftenposten.[6] Den besøkes av rundt 100 000 mennesker i året. 17. mai har det vært TV-sending fra NRK på toppen.
Gaustatoppen tilhører Hjartdal kommune, mens resten av den øvre delen mot nord, inkludert selve toppen, tilhører Tinn kommune.
Gaustatoppen er en av de mest værharde fjelltoppene i landet, noe som gir ideelle forhold for kraftig ising. Fenomenet atmosfærisk ising oppstår når underkjølte vannpartikler treffer et objekt. Når de små vanndråpene i skyene fester seg til master og antenner, kan det etter hvert bli store mengder is. Dette kan du ofte se på varden på toppen. Antennetårnet på Gaustatoppen er dekket av plater nettopp for å hindre at hele konstruksjonen kollapser av de store ismengdene som dannes her oppe.
De øverste 200 meterne av Gaustatoppen er dårlig, oppsprukket fjell, og enorme steinmasser holdes på plass takket være permafrosten.
Det er adkomst til toppen ved å kjøre fra Rjukan mot Gaustablikk eller man kan kjøre fra Sauland og Tuddal. Velger man å starte fotturen til toppen fra parkering ved Svineroi er turen på ca 4 km og turister bruker ca. to timer opp, fra Stavsro er turen om lag 4,9 km og man bruker ca. tre timer. Gaustatoppen er også regnet som et eldorado for skientusiaster. Inne i fjellet går Gaustabanen, en sesongåpen kabelbane som frakter folk fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til toppen.
[rediger | rediger kilde]
Gausta kan være avledet av gammelnorsk Gausstod til gaus, framstrømmende vatn, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha sammenheng med en gard hvor vatnet fra Månelva ofte svømte over.
Førstebestigning[rediger | rediger kilde]
Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble Gaustatoppen besteget for første gang av geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt. Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden."
Geologi[rediger | rediger kilde]
Gaustatoppen består av omdannet sandstein (kvartsitt) fra prekambriumtiden.
Bilder av Gaustatoppen[rediger | rediger kilde]
-
Gaustatoppen og Rjukan -
Gaustatoppen sett like ved Krossobanen -
-
Gaustatoppen med telekommunikasjonstårenet -
Aerial photo taken from approximately 6000 feet altitude -
Gaustatoppen med Brennstaultjønne i forgrunnen
.jpg)
Gaustatoppen i kunst[rediger | rediger kilde]
-
Fra Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen utgitt av P.F. Wergmann (Christiania, 1836) -
Oljemaleri av Peder Balke, 1858 -
«Gausta og Vestfjorddalen i Tellemarken», tegning fra Norge fremstillet i billeder utgitt i 1848. -
Fra Norge fremstillet i Tegninger, ukjent forfatter
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ a b «Hjem». Gaustabanen. Besøkt 9. november 2020.
- ^ https://www.nrk.no/telemark/flere-turister-skal-fristes-til-gaustatoppen-1.12885521
- ^ https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Her-er-Norges-ti-mest-populare-fjellturer-211106b.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gaustatoppen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Destinasjon Gaustadtoppen
- Detaljert beskrivelse av Gaustatoppen på peakbook.org
- Utsikten fra Gaustatoppen PeakVisor.com
- Gaustabanens nettsted (Banen er sesongåpen, åpningstider og priser på sidene)
- Webkamera
