Garnes stasjon
| Garnes stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Garnes stasjon på Gamle Vossebanen | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Arna | ||
| Kommune / by | Bergen | ||
| Opprettet | 11. juli 1883 | ||
| Høyde o.h. | 21 meter | ||
| Distanse | 463,13 km | ||
| Høyde | 21 moh. | ||
| Arkitekt | Balthazar Lange (1883) Gerhard Fischer (1918–19) | ||
| Eier | Bane NOR Eiendom | ||
| Åpnet | 11. juli 1883 | ||
| Nedlagt | 1.august 1964 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Gamle Vossebanen | ||
| Plattform(er) | 1 (tidligere 2) | ||
Posisjonskart   Garnes stasjon Garnes stasjon (Hordaland) | |||
 Garnes stasjon 60°26′48″N 5°28′13″Ø | |||
Garnæs stasjon i Arna ble opprettet i 11.7.1883 samme dag som Vossebanen ble åpnet. Fra 1894 ble dagens skrivemåte brukt. Stasjonen gikk ut av bruk fra 1. august 1964 som en konsekvens av Bergensbanens forkortelse, strekningen ble da nedgradert til sidespor.[1] I dag er Garnes utgangsstasjon i nord (øst) for Museet Gamle Vossebanen, som kjører museumstog (damptog), mellom Garnes og Midtun. Ved utvalgte anledninger kjøres også museumstog med dieselmotorvogn østover mot der Gamle Vossebanen er koblet sammen med Bergensbanen.
Garnes stasjon, med stasjonsbygning, uthus, lokomotivstall og vognremisse, ble fredet som nasjonalt kulturminne i 2002. Fredningen omfatter interiøret i stasjonsbygningens ekspedisjon og venterom. Området rundt bygningene er også fredet. Fredningen omfatter det opprinnelige stasjonsområdet og inkluderer stasjonshagen, perronger, spor, ramper, svingskive og tekniske installasjoner.
Stasjonsbygningen
[rediger | rediger kilde]Etter at en brann i 1918 la stasjonsbygningen fra 1883 i aske, tegnet arkitekt Gerhard Fischer en ny stasjonsbygning preget av lokale stiltradisjoner, spesielt av rokokko og den såkalte bergensklassisismen. Den nye stasjonsbygningen sto ferdig i 1919.
Stasjonsbygningens 1. etasje består av venterom og ekspedisjonskontor på siden mot sporene og et kontor samt et overnattingsrom for stasjonens telegrafist på baksiden. 2. etasje inneholder stasjonsmesterens leilighet.
Stasjonsbygningen er i bruk til sitt opprinnelige formål.
Signal- og sikringsanlegg. Vegsikringsanlegg
[rediger | rediger kilde]Per 2025 er stasjonens historiske signal- og sikringsanlegg under reetablering. Utvendige signaler er satt opp på sine historiske fundamenter.
Garnesvegen planovergang som krysser tre spor vest på stasjonsområdet ble utstyrt med vegsikringsanlegg i museumsbanetiden.
Uthuset
[rediger | rediger kilde]Uthuset (bygningen lengst mot øst) var lokomotivstall i smalsportiden (frem til 1904). Det hadde kjøreporten vendt mot øst.
Eneste synlige spor etter bygningens tid som lokomotivstall er i dag (per 2023) et hull i skråtakets innvendige bordkledning der røykavtrekket var.
Da Garnes' første stasjonsbygning brant, ble lokomotivstallen bygget om innvendig til stasjonsbygning, en funksjon den hadde i cirka ett år. Bygningen fikk da ekspedisjon (kontor) med vedovn i vest og venterom midt på, med dør og billettluke mellom disse to rommene. Spor etter denne ombyggingen er ennå synlige.[2][3][4] Lengst mot øst ble etter hvert satt inn priveter.
Etter at den nye stasjonsbygningen stod ferdig, ble den midlertidige ekspedisjonen tatt i bruk som overnattingsrom. Billettluken og døren inn til venterommet ble fjernet og kledd igjen. Det midlertidige venterommet ble tatt i bruk som godsrom - og fikk brede dører på begge sider.
Museet Gamle Vossebanen bruker i dag den tidligere ekspedisjonen som salgsavdeling. Godsrommet brukes til utstillinger. To av de historiske privetene er omgjort til vannklosetter, et tredje er beholdt uendret.
Trivia
[rediger | rediger kilde]Museets salgsavdeling heter Stm. Fastings stasjonshandel og er oppkalt etter stasjonsmester Michael Sundt Tuxen Fasting (1879-1953[5]) som arbeidet på stasjonen da den brant. Han sønn - den senere arkitekt Georg Fasting[6] - deltok i arbeidet med å forsøke å slukke og begrense brannen.
Georg Fasting er kjent for å ha tegnet de røde telefonkioskene som var vanlige i hele Norge frem til mobiltelefonene ble allemannseie. Som et nikk til arkitekten fra et av hans tidligere hjem, har Museet Gamle Vossebanen satt opp en telefonkiosk i stasjonsparken.
Michael Sundt Tuxen Fasting mottok Kongens Fortjenestemedalje i gull i 1947.[7]
Vognremissen
[rediger | rediger kilde]Vognremissen var i bruk til samme formål i både smal- og normalsportiden. Detaljer ved bygningen - og eldre fotografier - kan indikere at den ble løftet (på grunnmuren) for å få takhøyde nok til normalsporet materiell. Portbladene ble samtidig forlenget. Remissen er også blitt forlenget.
Vognremissen er i bruk til sitt opprinnelige formål.
Lokomotivstallen
[rediger | rediger kilde]Den normalsporede lokomotivstall er Garnes stasjons eneste murbygning. Den ble bygget i 1904 - og senere forlenget mot vest (mot svingskiven) for å gi plass til en motorvogn. Forlengelsen er synlig. Lokomotivstallen hadde opprinnelig høye, buede vinduer også i gavlveggen. Disse ble ikke satt inn igjen etter at et damplokomotiv kjørte gjennom endeveggen og endte på jordet nedenfor. Spor etter den ene vindusåpningen kan ennå skimtes på innsiden av gavlveggen.
Da NSB begynte å kjøre elektriske motorvognsett på Vossebanen (i 1954), ble lokstallen for kort til å hensette (nattparkere) motorvognsettet innendørs. Frem til driftstidens slutt ble bygningen sannsynligvis[8] benyttet av baneavdelingen. I en periode etter driftstidens slutt ble den utleid og brukt som bilverksted.
Lokomotivstallen er i dag i bruk til sitt opprinnelige formål.
Svingskiven
[rediger | rediger kilde]Svingskivebroen ble fjernet og svingskivekummen fylt igjen før driftstidens slutt. Kummen ble avdekket igjen etter at Museet Gamle Vossebanen hadde etablert seg på Garnes og påbegynt arbeidet med å restaurere anlegget.
Svingskivebroen er gjenbruk fra Randsfjord stasjon.
Vedskjulet
[rediger | rediger kilde]Vedskjulet ved svingskiven er gjenbruk av en halv baneavdelingsbrakke. Brakken stod tidligere omtrent der rundkjøringen Bommane ved Arna Gamle stasjon ligger i dag.
Annen samferdsel i området
[rediger | rediger kilde]Bussholdeplassen Garnes VGS ligger i Tunesvegen/Garnesvegen 4-5 minutters gange opp fra stasjonen.
Garnes kai ligger 5-10 minutters gange fra stasjonen, over Garnesvegen planovergang og ned mot Sørfjorden. Kaien er normalt ikke i bruk til passasjertransport, men anløpes av veteranskip som seiler i samtrafikk med veterantoget på Gamle Vossebanen.
-
Garnes’ første stasjonsbygning ble tegnet av Balthazar Lange. -
Museumstog på Garnes stasjon -
Damplokomotivet under klargjøring
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bjerke, Haugen, Holom, Tovås, Thor, Tore, Finn, Ove (2013). Banedata 2013. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum. s. side 226. ISBN 978-82-90286-35-9.
- ^ Gubberud, Ivar (1. mars 2021). «Hva veggene skjulte 1/3». På Sporet (186): 60–68.
- ^ Gubberud, Ivar (1. juni 2021). «Hva veggene skjulte 2/3». På Sporet (187): 52–61.
- ^ Gubberud, Ivar (1. desember 2021). «Hva veggene skjulte 3/3». På Sporet (189): 40–44.
- ^ https://www.myheritage.no/names/michael_fasting. Besøkt 6. desember 2025.
- ^ Lunde, Anne Marit (26. november 2024). «Georg Fasting». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. desember 2024.
- ^ https://www.kongehuset.no/. Besøkt 6. desember 2025.
- ^ Nesbø, Erling Monrad (2023). «Då far omkom». Fjellets sønner. Forteljingar frå 51 år på Bergensbanas høgfjell. utgitt av forfatteren selv. s. 6. «Garnes. stasjon. I lok-stallen var siste gang eg såg far, 1. mai 1961. Han synte meg då stolt den nye motordresinen sin - som han dagen etter skulle koma til å miste livet på. (billedtekst)»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Garnes stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Vossebanen
- (no) «Garnes stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
| Forrige stasjon |  Museumsjernbane
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Gamle Vossebanen | ||||
 | ||||
| Vossebanen | ||||