Gallere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gallerne)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gallia på 100-tallet f.Kr. og den antatte utstrekningen av galliske stammer.

Gallere var det keltisktalende folket som var bosatt i Gallia i jernalderen og i den romerske perioden (grovt sett fra 400-tallet f.Kr. og fram til 400-tallet e.Kr.). Deres galliske språk utgjorde en hovedform av det fastlandskeltiske språk.

Gallerne som et folk synes å ha framstått en gang rundt 400-tallet f.Kr. som etterkommere av La Tène-kulturen nord for Alpene (spredt utover landområdene mellom elvene Seinen, midtre Rhinen, og øvre Elben). Ved 300-tallet f.Kr. var de spredt utover det mest av det som nå er Frankrike, Belgia, sørlige Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia, foruten også sørover innover Portugal og Spania, ved at de kontrollerte handelsrutene langs elvesystemene Rhône, Seinen, Rhinen og Donau. De ekspanderte også sin innflytelse ned i nordlige Italia, inn i Balkan, Transilvania,[1] og Galatia.[2]

Til tross for den kulturelle innflytelsen over dette store området hvor Gallia var hovedområdet, var gallerne aldri forent under enkelt hersker, men tidvis var galliske stammer i stand til å slå sammen sine styrker i større militære angrep og operasjoner. Deres makt nådde sitt høydepunkt tidlig på 200-tallet f.Kr. Framveksten til den romerske republikk etter slutten på den første puniske krig la i økende grad press på den galliske innflytelsen. Slaget ved Telamon i 225 f.Kr. ble utkjempet mellom den romerske republikken og gallisk allianse. Romerne var seierrike og økte sin innflytelse i nordlige Italia.[3] Nederlaget ved Telamon var vendepunktet for en gradvis nedgang i gallisk innflytelse i løpet av 100-tallet f.Kr. som endte med den fullstendige erobringen av Gallia i Gallerkrigen på 50-tallet f.Kr. Primærkilden til gallerkrigene er Julius Cæsars egne skildringer (Commentarii de Bello Gallicolatin).[4]

Etter dette ble Gallia en provins under Romerriket. Gallerne ble etnisk og kulturelt i stor grad assimilert inn til latinsk befolkningen ved romerske bosettere. De hadde mistet sine stammeidentiteter ved slutten av 100-tallet e.Kr. Gallisk språk ble fortrengt av vulgærlatin[5] og av forskjellige germanske språk fra 400-tallet e.Kr. og framover.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Koch, John (2005): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO. ISBN 978-1851094400, s. 549.
  2. ^ Esler, Philip Francis (1998): Galatians. Routledge, s. 29. ISBN 978-0-415-11037-2. Sitat: «Galatai was the Greek word used for the Celts from beyond the Rhine who invaded regions of Macedonia, Greece, Thrace and Asia Minor in the period 280-275 BCE»
  3. ^ Mclaughlin, William (8. mai 2016): «The Battle of Telamon: A Gallic Army Trapped Between Three Roman Armies», War History Online
  4. ^ De Bello Gallico and Other CommentariesProject Gutenberg.
  5. ^ Wagner, Robert (1965): Introduction à la linguistique française, avec supplément bibliographique, Droz, s. 41 (bibliografi); Mohl, George (1899): Introduction à la chronologie du latin vulgaire, Paris E. Bouillon