Funksjonell medisin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Funksjonell medisin, også kalt individuell medisin eller presisjonsmedisin, er et moderne begrep for ernæring og miljø som medisin.

Hovedelementet i funksjonell medisin er fokus på miljømessige og biologiske forskjeller med utgangspunkt i ernæring, og dermed kan behandlingen tilpasses individuelt. Behandlingen fokuserer på hver enkelt person og på den faktiske årsaken til sykdommen og gjenopprettingsprosessen.

Funksjonell medisin mener at ernæring og miljø er selve grunnlaget for alt levende liv og daglig utvikling og kroppen, og at ethvert vitamin, mineral og elementer fra mat og drikke brukes i kroppen for å opprettholde cellenes reproduksjon og normal kroppsfunksjon; derav navnet "funksjonell medisin". Det finnes også kritikere av funksjonell medisin, som avviser denne forståelsen, også fordi den bygger på et premiss som de i utgangspunktet mener er feil, nemlig at konvensjonell vitenskap går ut på å behandle symptomene, og ikke leter etter underliggende årsaker til lidelsen.[1][2][3] Det betyr implisitt at et fragment av vitenskapen devaluerer effekten av mat og drikke som grunnlag for helse, mens andre forskere støtter opp om funksjonell medisin. I Norge finnes en nettside om funksjonell medisin, og det forskes på effekten. Et nordisk forskningsprosjekt i regi av The Joint Committee of The Nordic Medical Research Councils har publisert en rapport om dette kalt "Personalized Medicine In The Nordic Countries"[4].

Konkret handler funksjonell medisin om å avdekke mangler på vitaminer og mineraler, oppdage matintoleranser[5] og matallergier[6]. Mange plages med matallergi, matintoleranser, ubalanse i tarmfloraen (lekk tarm) [7]og helseproblemer relatert til dette. Funksjonell medisin vil søke å finne ut av slike intoleranser ved bruk av blant annet eliminasjonsmetode og tilførsel av matvarer som stimulerer til balanse i tarmfloraen [8].

Rakitt[9] og skjørbuk [10] er helsetilstander som må behandles med tilskudd av vitaminer. Om en pasient mangler vitamin D over lang tid kan rakitt utvikles. Mange fiskere ble i tidligere tider plaget med skjørbuk, den gang de oppholdt seg i lengre tid på havet uten tilskudd av vitamin C. Resultatet var skjørbuk, og kunne bare behandles med tilskudd av mat som inneholder mye vitamin C. Da de begynte å ta med seg potet på seilasene holdt de seg friske, da poteten inneholder vitamin C, og kan lagres over tid. I dag vil et slikt underskudd blitt behandlet med både kostholdsendring og kosttilskudd av en funksjonsmedisiner. Noen mennesker velger å selvmedisinere seg med kosttilskudd, noe som kan gi uheldige resultater. Overskudd av fettløselige vitaminer [11]kan være direkte helsefarlig. Funksjonell medisin er altså ingen spesifikk metode, men en samlebetegnelse på kunnskap om balansen av næringsstoffer og grunnleggende elementer for helse både med utgangspunkt i mat og miljø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AAFP: Functional Medicine lacks supporting evidence; includes “harmful” and “dangerous” treatments – Science-Based Medicine». sciencebasedmedicine.org (engelsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  2. ^ Mats Reimer, barnelege i Mölnlycke og blogger hos Dagens Medicin i Sverige (11. juni 2012). «Helhetshelse - eller kvakksalveri?». Dagens Medicin (norsk). Besøkt 13. januar 2021. «MED AFTENPOSTEN den 18. mai fulgte et tyve siders reklamevedlegg fra Heggeli helhetsmedisin - et tverrfaglig medisinsk senter. Ved klinikken arbeider naprapat, kiropraktor, rosenterapeut, soneterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, homeopater og akupunktører - i tillegg til åtte leger. Noen av disse kollegene jobber forhåpentligvis med skolemedisin, men fire av dem sies å arbeide med «funksjonell medisin». | Slik medisin synes å bety en tro på at sykdomssymptomer ofte er forårsaket av ulike miljøpåvirkninger, som kan balanseres med megadoser av vitaminer og andre kosttilskudd.» 
  3. ^ Audhild Skoglund, fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur (18. november 2019). ««Fellen med alternative medisinske forklaringsmodeller»». Stavanger Aftenblad - www.aftenbladet.no. Besøkt 13. januar 2021. «Behandlingen innen funksjonell medisin går ofte ut på diettendringer og ekstremt høye doser av c-vitamin injisert på et legekontor. Det gjelder også for alvorlige sykdommer som kreft. Det er ikke noe forskningsmessig belegg for at det hjelper. Derimot kan det utsette livreddende behandling. (---) Ideen om at vitenskapelig medisin ikke behandler årsaken til sykdommen, men bare symptomene, er også feil.» 
  4. ^ «Personalised Medicine In The Nordic Countries» (PDF). The Joint Committee of The Nordic Medical Research Council. 
  5. ^ journalist, Ingrid Spilde (28. mai 2012). «Mange plager kobles til matintoleranse». forskning.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  6. ^ Løvik, Martinus (16. desember 2020). «matallergi». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021. 
  7. ^ «Sammenhengen mellom "lekk tarm", inflammasjoner og autoimmunitet». Funksjonellmedisin. 20. september 2017. Besøkt 13. januar 2021. 
  8. ^ vei 3, Besøksadresse Sogn ArenaKlaus Torgårds; Telefon, 2 etg 0372 OSLO Postadresse Postboks 1078 Blindern 0316 OSLO; faks. «Tarmbakteriene holder oss friske - Det medisinske fakultet». www.med.uio.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  9. ^ Halse, Johan (16. juni 2020). «rakitt». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021. 
  10. ^ Lande, Britt (12. november 2020). «skjørbuk». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021. 
  11. ^ Bjørneboe, Gunn-Elin (25. september 2020). «fettløselige vitaminer». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021.