Fritz Todt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fritz Todt
Bundesarchiv Bild 146-1969-146-01, Fritz Todt.jpg
Fritz Todt i obergruppenführer-uniform 23. mars 1940
Født4. sep. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pforzheim[5][3]Rediger på Wikidata
Død8. feb. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Kętrzyn[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør, politiker, bygningsingeniør, arkitekt, militærRediger på Wikidata
Utdannet ved Technische Universität MünchenRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Gravlagt InvalidenfriedhofRediger på Wikidata
Medlem av Sturmabteilung, Association of German Engineers (1939–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Deutscher Orden (1942), Werner von Siemens Ring (1937), Karmarsch-Denkmünze (1941), Æreskorset, Sudetenlandmedaljen, Schutzwallmedaljen, NSDAPs partimerke i gull (1934), Danzig Cross (1939), Anschlussmedaljen, NSDAP tjenestemedalje (1940), Hausorden von Hohenzollern, Jernkorset, Zähringerløvens orden, Den militære fortjenstorden, Sankt Aleksanders orden, Sankt Savas orden (1938), storkorsridder av Italias kroneorden (1939), Dannebrogordenen (–1946), storkors av StjerneordenenRediger på Wikidata

Todt bivåner Hitler som foretar det første spadestikk i bygginga av Østerrikes første autobahn. Salzburg, april 1938.
Fritz Todt (i sivil) mellom Rudolf Hess, Heinrich Himmler, Philipp Bouhler, Reinhard Heydrich og Erich Ehrlinger under en utstilling om utbyggingsplanene i øst, mars 1941.

Fritz Todt (født 4. september 1891 i Pforzheim i Baden-Württemberg, død 8. februar 1942 i nærheten av Rastenburg i Øst-Preussen) var en tysk ingeniør, nasjonalsosialist og leder for Organisation Todt.

Han døde i en flyulykke i 1942.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fritz Todt var sønn av en fabrikkeier og studerte til ingeniør i årene 19111914, første i Karlsruhe, deretter i München, men ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig. Her tjenestegjorde han først i infanteriet og deretter i oppbyggingen av Luftwaffe. Han ble tildelt Jernkorset for sin innsats under første verdenskrig.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da krigen var over, fullførte han ingeniørstudiene i 1920 og arbeidet i sivilingeniørfirmaet Sager & Woerner. Han tok doktorgraden med en avhandling om veidekke. 5. januar 1922 meldte han seg inn i NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti). I 1931 ble han Oberführer (tilsvarende oberst i Sturmabteilung (SA).

Da Adolf Hitler tok makten i 1933, ble han i juli samme år utnevnt til Generalinspekteur für das deutsche Straßenwesen og ble da øverste sjef for det nyopprettede Motorveiministeriet (Autobahnministerium). Han fikk også fra 1938 ansvaret for den organisasjonen som skulle stå for fortifikasjon og utbygging av infrastruktur før og under krigen, og denne fikk navn etter ham: Organisation Todt. Blant de første store oppgavene var gjenoppbyggingen av Siegfriedlinjen, og senere en lang rekke utbygginger, ikke minst i Norge.

Fra Todts statsbegravelse i Berlin
Todts gravsted i Invalidenfriedhof

Som ansvarlig for veiutbyggingen, sørget han for fullføring av rundt 3800 kilometer med motorvei og at ytterligere 2000 kilometer ble påbegynte av de planlagte 20 000 kilometer med motorvei som skulle utgjøre stammen i det framtidige tyske riket, for dette fikk han Den tyske nasjonalprisen for kunst og vitenskap. Dette arbeidet ble imidlertid innstilt etter hans død, og ministeriet ble slått sammen med rustningsministeriet under ledelse av Albert Speer.

Han døde i en flystyrt i februar 1942. Flyet styrtet like etter takeoff fra en flystripe ved Rastenburg i Øst-Prøyssen. Albert Speer skulle ha vært med på samme flyet, men bestemte seg for å ta et senere fly. Det hersker en del usikkerhet om hvorvidt det hele var en ulykke eller sabotasje på ordre fra Hitler.

Minnepris[rediger | rediger kilde]

Den 8. februar 1944, på annen årsdag for Todts død, stiftet Hitler Dr.-Fritz-Todt-Preis for «erfinderische Leistungen, die für die Volksgemeinschaft von hervorragender Bedeutung sind wegen der durch sie erreichten Verbesserung an Waffen, Munition und Wehrmachtsgerät sowie wegen der erreichten Einsparung an Arbeitskräften, Rohstoffen und Energie» - altså for oppfinnelse og utvikling av bedre krigsmateriell. Utmerkelsen ble gitt i æresnål i gull, sølv eller stål.

Hitler gav den første gullnålen til lederen for Deutsche Arbeitsfront (Robert Ley) og lederen for Hauptamt für Technik in der NSDAP (Albert Speer).[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e The Hitler Book: The Secret Dossier Prepared for Stalin[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Peter Koblank: Die Göring-Speer-Verordnung. Arbeitnehmererfindungsrecht im Dritten Reich / Dr.-Fritz-Todt-Preis. EUREKA impulse 12/2012, s. 2. Abrufbar in: Best of Koblank

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]