Nordfrisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordfrisisk
Nuurdfresk
Brukt iTyskland[1]
Antall brukere10 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Vestgermansk
Anglofrisisk
Frisisk
SkriftsystemLatinsk
Språkkoder
ISO 639-2frr
ISO 639-3frr
Glottolognort2626

Nordfrisisk (nordfriisk; Sylt: Nuurđfriisk; Föhr/Amrum: nuurdfresk; Helgoland: Noorfriisk; Wiedingharde/Halligen: nordfreesk; mooring: nordfrasch; Karrharde: nordfräisch; Midt-Goesharde: noordfreesch) er et minoritetsspråk i Tyskland som brukes av cirka ti tusen personer i Nord-Friesland. Dialektene innen det nordfrisiske språk kan deles opp i de på fastlandet og de på øyene. Det finnes ingen standardvariant, selv om noen har foreslått fastlandsdialekten Mooring. Språket er en del av den større vestgermanske språkgruppen frisiske språk.

Nordfrisisk er et utrydningstruet språk ettersom det finnes få steder der barn får opplæring i det. Unntakene er noen få landsbyer på øyene Föhr og Amrum og Risum-området. Alle som taler nordfrisisk er minst tospråklige (nordfrisisk og standardtysk). Mange er også trespråklige (nordfrisisk, standardtysk og nedertysk), og spesielt ved den danske grensen forekom det firspråklighet (nordfrisisk, standardtysk, nedertysk og sønderjysk). I det nåværende Danmark har det aldri funnes noen frisisktalende befolkning.[2][3][4]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Setningen som blir brukt til å vise de forskjellige dialektene er «Skinn, gamle måne, skinn, ropte Häwelmann, men hverken månen eller stjernene var noe sted å finne; de hadde allerede gått til sengs». (Fra: Theodor Storm: Der kleine Häwelmann.)

Dialekter på øyene[rediger | rediger kilde]

Söl'ring (dialekt på Sylt)

„Ljucht, ual Muun, ljucht!” skriilt Häwelmann, man di Muun wiar narigen tö sen en uk di Stiaren ek; ja wiar al altermaal tö Ber gingen.

Fering-Öömrang (dialekt på Föhr og Amrum)

„Locht, ual muun, locht!” rep Heewelmaan, man a muun wiar nochhuaren tu sen an a stäären uk ei; jo wiar al altermaal tu baad gingen.

Helgolandsk (dialekt på Helgoland)

„Lochte, ool Muun, lochte!” rüp Heäwelman, oawers de Muun wear naarni tu sin’n en uk de Steern ni; dja wear al allemoal tu Baad gingen.

Dialekter på fastlandet[rediger | rediger kilde]

Hoorning (dialekt i Goesharde)

„Jocht, uule moune, jocht!” biilked Hääwelmoon, ors e moune waas närngs to schüns än da steere ok ai; ja weern al aal to beede gingen.

Viddingherred frisisk

„Ljocht, uuile moone, ljocht!” biilked Hääwelmuon, män e moone was näärgen to schüns än uk e steere ai; jä würn al altomoale to beerd gingen.

Halligen frisisk (selv om denne dialekten blir talt på Halligenøyene, blir den satt i gruppe med fastlandsdialektene)

„Jaacht, uale mööne, jaacht!” bölked Hääwelmoon, man de mööne woas näärngs to siinen än de steere uk ee; jä weern al altomaole to beed giangen.

Mooring (dialekt i Böking herred)

„Jucht, üülje moune, jucht!” biiljked Hääwelmoon, ouers e moune wus nargne tu schüns än e stääre uk ai; ja wjarn ål åltumååle tu beed lim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (de) Friesisch-Gesetz – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden