Ketil Hvoslef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ketil Hvoslef
Født19. juli 1939 (80 år)
Ektefelle Inger Bergitte Sæverud (1961–)
Far Harald Sæverud
Søsken Tormod Sæverud
Barn Trond Sæverud og Line S. Hvoslef
Beskjeftigelse Musiker, komponist
Nasjonalitet Norge

Ketil Hvoslef (født 19. juli 1939 i Bergen som Ketil Sæverud) er en norsk komponist. Han er sønn av Harald Sæverud. Han er far til Trond Sæverud[1][2] og Line S. Hvoslef.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han tok organisteksamen i 1962 med bratsj som biinstrument ved Bergen Musikkonservatorium og studerte deretter i London (hos Thomas Rajna og Henri Lazarof), København og Stockholm, hvor han studerte komposisjon med Karl-Birger Blomdahl og Ingvar Lidholm.[1][4]

Hvoslef underviste i hørelære, formlære og satslære ved Bergen Musikkonservatorium fra 1963 til 1979. Fra 1964 var han komponist på halv tid, og fra 1979 på full tid. Han har komponert 140-150 større og mindre verk for ulike sammensetninger og for mange sammenhenger. Han har komponert for orkester, strykekvartett, klaver og orgel, og har laget filmmusikk og musikk for fjernsynsprogram.[5]

Hvoslef debuterte som komponist i 1964 med Concertino for klaver og orkester. Av andre verker kan nevnes det symfoniske diktet Mi-Fi-Li, en rekke solokonserter for klaver, trompet, kontrabass, to for fiolin, fagott og to for cello, en dobbeltkonsert for fløyte og gitar, en trippelkonsert for fiolin, cello og piano, en konsert for saksofonkvartett og orkester, samt store orkesterverk som Concertino for orkester, Antigone og Il compleanno, skrevet til Bergen Filharmoniske Orkesters 220-årsjubileum.

Av kammermusikken kan nevnes viktige verk som Kvartoni, Klarinettkvintett, Sekstett for fløyte og slagverkere, Serenata perarchi og Strykekvartett nr. III. Verklisten omfatter også en rekke verker for soloinstrumenter, bl.a.fem større orgelverk, og musikk for scenen og TV-produksjoner deriblant operaen Barabbas.[6]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Concertino for klaver og orkester 1964 (debutarbeid)
  • Mi-Fi-Li, symfonisk dikt
  • solokonserter for klaver, trompet, kontrabass, to for fiolin, fagott og to for cello
  • dobbeltkonsert for fløyte og gitar
  • trippelkonsert for fiolin, cello og piano
  • konsert for saksofonkvartett og orkester
  • Concertino for orkester
  • Antigone
  • Il compleanno, skrevet til Bergen Filharmoniske Orkesters 220-årsjubileum.
  • L'Homme Armée : For janitsjarorkester
  • Chiese di Roma : per organo
  • Talos : En saga på lur
  • Primavéra : per orchestra giovanile
Kammermusikk
  • Kvartoni
  • Klarinettkvintett
  • Sekstett for fløyte og slagverkere
  • Serenata perarchi
  • Strykekvartett nr. III
  • Fem større orgelverk

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Chamber Works IV (2017)
  • Chamber Works III (2017)
  • Chamber Works II (2016)
  • Seonveh – Ketil Hvoslef: Music for guitar (2015)
  • Chamber Works I (2014)
  • Nine Solos for Nine Violinists (2012)
  • Norsk Kammerorkester, Corelli Machine (2006)
  • Revised Revelation. Hemera Music, 2002
  • Lars-Erik Ter Jung, quasi una Sonata (1995)
  • Stein Erik Olsen, Hommage! (1992)
  • London Philharmonic Orchestra, Ketil Hvoslef: Orchestral Works (1992)
  • Ketil Hvoslef. Aurora, 1988

Priser[rediger | rediger kilde]

Ketil Hvoslef har fire ganger mottatt Norsk Komponistforenings pris Årets verk:

  • 1978 for Konsert for Kor og Kammerorkester,
  • 1980 for Concertino for orkester,
  • 1985 for Il compleanno og
  • 1992 for Serenata per archi.
  • 2018 Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samtidsmusikk.[7]

Han var festspillkomponist i Bergen i 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kortsen, Bjarne (28. september 2014). «Ketil Hvoslef». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 23. januar 2019. 
  2. ^ «- Farfars verk er for kompliserte». Bergens Tidende. Besøkt 25. november 2016. 
  3. ^ «Mystiske Maria av Siljustøl». Bergen Tidende. 12. mars 2016. s. 20. «Sammen bygde de Siljustøl. I sin tid det største private hjemmet på Vestlandet, i dag museum over komponisten Harald Sæverud. Nå er det på høy tid å løfte frem Marie i fortellingen om Siljustøl, mener barnebarnet Line Hvoslef (50).» 
  4. ^ Arnold, Corliss Richard (1. januar 1995). Organ Literature: Biographical Catalog (engelsk). Scarecrow Press. ISBN 9781461670254. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 10. august 2009. 
  6. ^ http://www.grappa.no/no/artist/ketil-hvoslef/
  7. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 23. januar 2019. «Utnevnelse til St. Olavs Orden. H.M. Kongen har utnevnt komponist Ketil Hvoslef, Bergen til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. 16.11.2018. Ketil Hvoslef mottar utmerkelsen for sin innsats for norsk samtidsmusikk. Overrekkelse Dekorasjonen vil bli overrakt ved et arrangement på Fylkesmannen i Hordalands kontor onsdag 5. desember 2018 klokken 14.00.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]