Fredrik III av Sachsen
| Fredrik III av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1463[1][2][3] Schloss Hartenfels | ||
| Død | 5. mai 1525[1][2][3] (62 år) Annaburg | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ernst av Sachsen[4] | ||
| Mor | Elisabeth av Bayern[4] | ||
| Søsken | Christine av Sachsen Margarete von Sachsen Ernst II von Sachsen Adalbert III av Sachsen Johann av Sachsen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Wittenberg slott | ||
| Medlem av | Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
| Utmerkelser | Gylne rose Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Fredrik III av Sachsen var en kurfyrste av Sachsen i nåværende Tyskland, også kalt for Fredrik den vise (tysk Friedrich der Weise, født 17. januar 1463 i Torgau i Tyskland, død 5. mai 1525 i Lochau). Fredrik III huskes blant annet for at han holdt en beskyttende hånd over Martin Luther.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Da hans far kurfyrst Ernst døde i 1486, overtok Fredrik kurverdigheten for valgkretsen Obersachsen, og regjerte de øvrige ernestinske arvelandene sammen med sin bror Johann den Bestandige. Fredrik fikk sin første skolegang ved fyrsteskolen i Grimma og fikk allerede der en særlig forkjærlighet for augustinereremittenes orden.[trenger referanse] Det var et blomstrende augustinerkloster nettopp i Grimma.
Fredrik gikk hver dag i kirken og deltok i messen, og reiste som from katolikk på pilegrimsferd til Palestina i 1493. Han var ivrig opptatt av å utvide sin relikviesamling, som mellom 1509 og 1520 økte fra 5 005 til 19 013 partikler.[trenger referanse]
I 1502 opprettet Fredrik universitetet i Wittenberg, og gikk i 1512 med på Johann von Staupitz' bønn om å dekke kostnadene knyttet til augustinereremitten Martin Luthers promosjon til doktor i teologi. Von Staupitz måtte til gjengjeld love at «Martinus» skulle overta på livstid ansvaret for undervisningen i «Biblia» (bibelteologi) ved det teologiske fakultetet i Wittenberg.[trenger referanse]
Fredrik, som aldri noensinne vekslet ett ord med Luther, formidlet ikke desto mindre mellom ham og pave Leo X etter at avlatsstriden var brutt ut høsten 1517.[trenger referanse] Da paven den 23. august 1518 krevde at Fredrik skulle sende Luther til Roma for å svare for seg, fikk Fredrik ved personlig kontakt med kardinal Thomas Cajetan i fuggernes hus i Augsburg utvirket at Luther skulle svare for seg i Augsburg i stedet for å reise til Roma.[trenger referanse] Møtet mellom Cajetan og Luther fant sted i Augsburg i perioden 12. til 14. oktober 1518, i forbindelse med riksdagens møte i Augsburg. Deretter flyktet Luther fra Augsburg. Da Cajetan den 25. oktober bad kurfyrsten om å utlevere Luther til Roma, avslo Fredrik.[trenger referanse]
I januar 1519 overbrakte den pavelige utsending Karl von Miltitz den pavelige gyldne rose til kurfyrst Fredrik, og forsøkte å få ham til å overlevere Luther. Rosen var i og for seg ikke ment som en bestikkelse med dette for øye, den var en pavelig æresbevisning som Fredrik selv i en tid hadde arbeidet for å få.[trenger referanse] Men von Miltitz, som ved samme anledning opphevet de kanoniske rettighetsinnskrenkelsene som lå over Fredriks to uekte døtre med Anna von Molsdorf, forsøkte likevel å innhente utleveringen av Luther som en gjenytelse.[trenger referanse]
Etter keiser Maximilian Is død i 1519 ble kurfyrst Fredrik riksvikar. Han var selv en sterk kandidat til å bli valgt til ny tysk-romersk keiser, men var selv med på å avstyre det og tilrettelegge for at man i stedet valgte Karl V til ny keiser.[trenger referanse]
Hans innflytelse i den kurfyrstelige og keiserlige kurie var hovedgrunnen til at den nye keiser ved riksdagen i Worms i 1521 ikke umiddelbart fulgte opp pave Leo Xs bannlysning den 3. januar 1521 av Martin Luther, men innkalte Luther til Worms for at han der skulle bli avhørt av sakkyndige. Etter at Luther la ut på hjemreisen fra Worms, fingerte kurfyrsten et overfall i Thüringen, og fikk Luther "bortført" til en av sine borger der, Wartburg.
Fredrik den Vise var dermed med på å tilrettelegge for den lutherske reformasjon. Meningene er noe delte om Fredriks motiver for sin handlemåte. Den lutherske historikeren Theodor Kolde mener at Fredrik egentlig bare ønsket å hegne om sitt universitet i Wittenberg og om dets mest berømte professor.[trenger referanse] Men den lutherske historiker Paul Kalkoff hevder at Fredrik ble en overbevist tilhenger av den lutherske lære.[trenger referanse]
Den som formidlet kontakten mellom Luther og kurfyrsten, var Fredriks hoffkapellan Georg Spalatin. Det heter at Fredrik på dødsleiet lot Spalatin gi ham nattverden under begge skikkelser, og at dette innebar en åpen bekjennelse av og tilslutning til den nye trosretningen.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Frederic III de Saxònia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028166[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Friedrich der Weise, Ökumenisches Heiligenlexikon ID F/Friedrich_der_Weise.htm[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p733.htm#i7322[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Heinrich Theodor Flathe: «Friedrich III. der Weise». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 7, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 779–781..
- Richard Friedenthal: Luther, Sein Leben und seine Zeit. München 1967.
- Bruno Gebhardt: Handbuch der Deutschen Geschichte. Band 2, Stuttgart 1960.
- Johannes Hofsommer: Friedrich der Weise und die Reformation. Norderstedt 2008, ISBN 978-3-640-12620-0.
- Klaus Kühnel: Friedrich der Weise, Kurfürst von Sachsen. Eine Biographie. Wittenberg 2004, ISBN 3-933028-81-7.
- Ingetraut Ludolphy: Friedrich der Weise, Kurfürst von Sachsen. 1463–1525. Göttingen 1984, ISBN 3-525-55392-7.
- (de) Friedrich Hermann Schubert: «Friedrich III. der Weise.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 568–572 (digitalisering).
- Dirk Syndram, Yvonne Fritz, Doreen Zerbe, Staatliche Kunstsammlungen (Hrsg.): Kurfürst Friedrich der Weise von Sachsen (1463-1525) Sandstein Verlag, Dresden 2014 ISBN 978-3-95498-101-4
- Max Moritz Tutzschmann: Friedrich der Weise, Kurfürst von Sachsen: ein Lebensbild aus dem Zeitalter der Reformation. Gebhardt, Grimma 1848. (Digitalisat)
- Manfred Schulze: Friedrich der Weise. Politik und Reformation. In: Athina Lexutt, Wolfgang Matz (Hrsg.): Relationen. Studien zum Übergang vom Spätmittelalter zur Reformation (Arbeiten zur Historischen und Systematischen Theologie, 1). Münster 2000, S. 335–355.
- Lutz Mohr: Von der Christianisierung bis zur Reformation. Triptychon von Eckhard Buchholz zur "Luther-Dekade" komplett. In: Die Pommersche Zeitung, Jahrg. 64, Folge 5 vom 1. Februar 2014, S. 1-2
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Friedrich der Weise, Kurfürst von Sachsen» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 128–129.