Schloss Hartenfels

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 51°33′32,520″N 13°0′30,227″Ø

Hartenfels slott i Torgau.
Indre gård med vindeltrappehuset til venstre og Hausmannsturm til høyre.
Slottskirken ble innviet av Luther i 1544.

Schloss Hartenfels er et renessanseslott i byen Torgau, i den tyske delstaten Sachsen. Slottet var residens for den ernestinske gren av Wettindynastiet, og dessuten et politisk sentrum under reformasjonen. Kapellet ble innviet av Martin Luther i 1544.

Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede i tidlig middelalder fantes det en borg på denne høyden ved Elbens venstre bredd, hvor dagens slott er oppført. På det svakt fallende landskapet som strekker seg ut fra borgens nordvestlige side, slo håndverkere og handelsmenn seg ned, og etterhvert utviklet deres bosettinger seg til byen Torgau.[1] Bygningskomplekset ble oppført over lang tid og fremstår følgelig som ganske uregelmessig. Slottets eldste bevarte del er Albrechtsbau, som ble fullført i 1485. Deretter kom Johann Friedrich-fløyen med den utvendige vindeltrappen. Til slutt ble den nordvestlige boligdelen oppført, hvor også slottskapellet finnes. Kapellet ble innviet av Martin Luther i 1544.[1]

Slottets blomstringstid var første halvdel av 1500-tallet, da den gamle borgen ble omdannet til et renessanseslott. Det var kurfyrstene i den ernestinske linje av Wettin, som under ledelse av Kon­rad Pflü­ger, bygget slottet ut til sin residens.[2] Johann Fredrik I av Sachsen gjorde Torgau og slottet til et politisk sentrum for reformasjonen. I Torgau ble den augsburgske bekjennelse formulert.[1]

Etter slaget ved Mühlberg mellom Karl V og Det schmalkaldiske forbund i 1547, kom Johann Fredrik I av Sachsen i fengsel, og slottet mistet sin politiske betydning. Kurverdigheten gikk over til den albertinske gren av Wettindynastiet, ved Moritz av Sachsen.[3] Det fortsatte likevel å være residens for de saksiske kurfyrstene til innpå 1600-tallet. Luthers hustru Katharina von Bora døde i Torgau 1552.[1]

Etter sjuårskrigen forfalt slottet, og ble inntil 1815 brukt som prøyssisk kaserne. Etter napoleonskrigene kom Torgau under Preussen, men ved grunnleggelsen av Fristaten Sachsen ble byen igjen saksisk.[1]

Idag er slottet sete for landråden, den administrative leder av landkretsen.[1]

Trappehuset (Großer Wendelstein)[rediger | rediger kilde]

Det utvendige trappehuset (tysk: Großer Wendelstein) med vindeltrappen (tysk: Wendeltreppe) regnes som et av Tysklands mest sentrale byggverk.Trappen er oppført i en selvbærende konstruksjon, som bare lett støtter seg på de utvendige, slanke og vertikale søylene. Over trappen finnes en hvelving som hviler på søylene, samtidig som den hindrer søylene å falle sammen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Dresden, Staatliche Kunstsammlungen. «2. Sächsische Landesausstellung 2004 in Torgau». www.landesausstellung.de. Besøkt 19. april 2017. 
  2. ^ Hendel, archINFORM – Sascha. «Schloss Hartenfels, Torgau». deu.archinform.net (tysk). Besøkt 19. april 2017. 
  3. ^ Wartenberg, Günter. «Moritz - Deutsche Biographie» (tysk). Neue Deutsche Biographie 18 (1997). Besøkt 19. april 2017. «In den ersten Regierungsjahren bis 1546 stand M. außenpolitisch unter dem starken Einfluß Georgs v. Carlowitz als führendem Rat, der mit seinem Neffen Christoph die traditionelle Verbundenheit der Albertiner zu Habsburg so ausbaute, daß der Herzog im Schmalkaldischen Krieg Karl V. im Kampf gegen Johann Friedrich unterstützte. Die dabei errungene Kurwürde nutzte M., um sich in einem wechselvollen Prozeß vom Verbündeten des Kaisers (1546/50) zu dessen erfolgreichstem Gegner (1550/53) zu entwickeln.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]