Ernst av Sachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Landgraf Ernst von Thüringen, grunnlegger av den ernestinske linje.
Ernst av Sachsen avbildet på Fürstenzug, veggmaleriet i Dresden.

Ernst av Sachsen (født 24. mars 1441 i Meissen, død 26. august 1486 i Colditz) var kurfyrste av Sachsen fra 1464 til 1486.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Frederik II av Sachsen og Margaretha. Ernst av Sachsen var gift med Elisabeth av Bayern. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet.

Ved storebroren Fredriks død i 1451 ble Ernst førstearvtaker til kurfyrst av Sachsen.

I 1455 ble Ernst tatt til fange, sammen med broren Albert, av knekten Kunz von Kaufungen. Hendelsen er kjent i tysk historieskrivning som prinserovet («Prinzenraub», «Altenburger Prinzenraub»).

Kurfyrste[rediger | rediger kilde]

I 1464 etterfulgte han sin far som kurfyrst av Sachsen. Han regjerte frem til 1485 sammen med broren Albrekt av Meissen og Thüringen.

Ernst forvaltet sine områder på forbilledlig måte, etter middelalderens målestokk: Hunder hans embedstid ble de wettinske landområder vesentlig større. Også byer som Dresden og Meissen blomstret under hans herredømme. Han klarte å sikre erkebispesetene Magdeburg og Mainz; for å oppnå det siste, reiste han i 1480 en reise til Roma. Han annekterte Thüringen i 1482.

Men så tre år etter, ved (Preliminærtraktaten i Leipzig, 1485) delte han sitt område med Albrekt. I pakt med Preliminærtraktaten i Leipzig fikk han et område rundt Wittenberg, områder odet sørlige Thüringen, og dessuten Vogtland og deler av Pleissnerland. Han valgte Wittenberg som sin residensby. Han hadde omsorg for landets velferd og introduserte en konstitusjon. Ett år etter denne delingen døde kurfyrst Ernst i Colditz, ved 46 års alder, som følge av fall fra hesten.

Barn[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Frederik den saktmodige 
Kurfyrste av Sachsen
Etterfølger:
 Fredrik