Ernst av Sachsen
| Ernst av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1441 Meissen, Det tysk-romerske rike | ||
| Død | 26. aug. 1486 (45 år) Colditz, Det tysk-romerske rike | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth av Bayern (1460–1484)[1] |
||
| Far | Friedrich II av Sachsen |
||
| Mor | Margaretha av Østerrike |
||
| Søsken | Albrecht III av Sachsen, Hedwig av Sachsen, Margaret of Sachsen, Amalia av Sachsen, Anna av Sachsen |
||
| Barn | 7 oppføringer
Christine av Sachsen, Fredrik III av Sachsen, Johann av Sachsen, Margarete von Sachsen, Ernst II von Sachsen, Adalbert III av Sachsen, Wolfgang von Sachsen
|
||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike |
||
| Gravlagt | Meissen Cathedral |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ernst av Sachsen (født 24. mars 1441 i Meissen, død 26. august 1486 i Colditz) var kurfyrste av Sachsen fra 1464 til 1486.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Frederik II av Sachsen og Margaretha. Ernst av Sachsen var gift med Elisabeth av Bayern. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet.
Ved storebroren Fredriks død i 1451 ble Ernst førstearvtaker til kurfyrst av Sachsen.
I 1455 ble Ernst tatt til fange, sammen med broren Albert, av knekten Kunz von Kaufungen. Hendelsen er kjent i tysk historieskrivning som prinserovet («Prinzenraub», «Altenburger Prinzenraub»).
Kurfyrste[rediger | rediger kilde]
I 1464 etterfulgte han sin far som kurfyrst av Sachsen. Han regjerte frem til 1485 sammen med broren Albrekt av Meissen og Thüringen.
Ernst forvaltet sine områder på forbilledlig måte etter middelalderens målestokk: I hans embedstid ble de wettinske landområder vesentlig større. Også byer som Dresden og Meissen blomstret under hans herredømme. Han klarte å sikre erkebispesetene Magdeburg og Mainz; for å oppnå det siste, reiste han i 1480 til Roma. Han annekterte Thüringen i 1482.
Men så tre år etter, (i 1485) delte han sitt område med Albrekt. I pakt med preliminærtraktaten i Leipzig fikk han et område rundt Wittenberg, områder i det sørlige Thüringen og dessuten Vogtland og deler av Pleissnerland. Han valgte Wittenberg som sin residensby. Han hadde omsorg for landets velferd og introduserte en konstitusjon. Ett år etter denne delingen døde kurfyrst Ernst i Colditz, 46 år gammel, som følge av fall fra hesten.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Christine av Sachsen – gift med kong Hans
- Fredrik III av Sachsen
- John av Sachsen (John den standhaftige)
- Margarete av Sachsen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p11291.htm#i112909, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Frederik den saktmodige |
Kurfyrste av Sachsen |
Etterfølger: Fredrik |