Franz Brentano
| Franz Brentano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano 16. jan. 1838[1][2][3][4]  Boppard (Kongeriket Preussen, Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 17. mars 1917[1][2][3][4] (79 år) Zürich[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, psykolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (–1866) (akademisk grad: habilitasjon) Eberhard-Karls-Universität Tübingen (–1862) (akademisk grad: ph.d.) Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Münster | ||
| Doktorgrads- veileder | Franz Jakob Clemens (utdannet ved: Eberhard-Karls-Universität Tübingen) | ||
| Ektefelle | Ida Brentano Emilie Brentano | ||
| Far | Christian Brentano | ||
| Mor | Emilie Brentano | ||
| Søsken | Lujo Brentano | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[7] | ||
| Gravlagt | Altstadtfriedhof Aschaffenburg | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet[8] | ||
Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano (født 16. januar 1838 i Marienberg ved Boppard am Rhein i Tyskland, død 17. mars 1917 i Zürich i Sveits) var en tysk filosof, psykolog og grunnlegger av aktpsykologien.
Brentano oppga sitt opprinnelige kall til katolsk prest i protest mot kunngjørelsen av det pavelige ufeilbarlighetsdogma, og fikk som konfesjonsløs professor i Wien senere stor betydning for den yngre filosofgenerasjon. Hans tenkning påvirket blant andre Edmund Husserl, Sigmund Freud, Kazimierz Twardowski, Tomáš Garrigue Masaryk og Alexius Meinong. Brentano forbandt filosofien tett med psykologien (i en aristotelisk og thomistisk påvirket form), som for ham utgjorde en for alt grunnleggende vitenskap.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Brentano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Брентано Франц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbaw.de, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]