Francisco José Cox Huneeus
Francisco José Cox Huneeus | |||
---|---|---|---|
Født | Francisco José Cox Huneeus 18. des. 1933[1] Santiago | ||
Død | 12. aug. 2020[2] (86 år) Santiago | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1961–2018), katolsk biskop (1975–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Chile |
Francisco José Cox Huneeus (født 18. desember 1933 i Santiago de Chile, død 12. august 2020 samme sted[3]) var en chilensk erkebiskop i den katolske kirke. Han var medlem av Schönstattbevegelsen. Han var biskop av Chillán fra 1975 til 1981 og koadjutorerkebiskop av La Serena fra 1985 til 1990, og erkebiskop der fra 1990 til 1997, da han trakk seg etter anklager om at han hadde misbrukt unge gutter seksuelt. Han ble laisert i 2018.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Francisco José Cox Huneeus var sønn av Eduardo Cox Balmaceda og Yolanda Huneeus Salas,[4] søster til Ester (1902-1985) – kjent som forfatter under pseudonymet Marcela Paz – som ble inspirert av Francisco José til å skape karakteren Papelucho.[4] En av brødrene til hans far Eduardo Cox — Andrés — var faren til modellen, fjernsynsprogramlederen og skuespillerinnen Pilar Cox.
Han inntrådte i 1954 hos pallottinerne.[5] Han studerte økonomi ved Det pavelige universitet i Chile, og deretter filosofi, katolsk teologi, kirkerett og sivilrett ved Universitetet i Fribourg (Sveits) og ved Lateranuniversitetet (Roma).[5]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 16. juli 1961 i Fribourg[5] som sekularprest, for det chilenske bispedømmet Talca. Han begynte så på et videreførende studium i Roma.[6] Etter grunnleggelsen av Schönstattbevegelsens sekularinstitutt for prester i 1965 trådte han inn i dette fellesskapet. Han ble nasjonalpreses for Schönstattbevegelsen i Chile.[5]
Han ble også tilknyttet kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv i den romerske kurie, og ble sogneprest i menigheten Nuestra Señora de los Dolores i sin hjemby.[5]
Biskop av Chillán i Chile
[rediger | rediger kilde]14. desember 1974 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Chillán, og han ble bispeviet den 2. mars 1975 i katedralen San Carlo Borromeo i Chillán av kardinal Raúl Silva Henríquez, erkebiskop av Santiago del Chile og de medkonsekrerende Eladio Vicuña Aránguiz, erkebiskop av Puerto Montt, og Fernando Ariztía Ruiz, hjelpebiskop i Santiago de Chile.
Han tilrettela for opprettelsen av Radio El Sembrador,[7] og fikk en rekke oppgaver i Den chilenske bispekonferanse.
Kuriebiskop i Roma
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for familien i Vatikanet den 4. august 1981 og forlot derfor sin stilling i Chillán den 9. november.
Koadjutorerkebiskop, så erkebiskop, av La Serena i Chile
[rediger | rediger kilde]Den 22. januar 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til koadjutorerkebiskop av La Serena, og den 29. september 1990 ble han erkebiskop.
I 1992 rapporterte Manuel Hervia, en prest i det erkebispedømmet, til biskopene Alejandro Goić Karmelić og Carlos González Cruchaga, president for Den chilenske bispekonferanse, at Cox hadde misbrukt gutter i La Serena. Da det var forløpt tre år uten at det ble satt i gang en etterforskning, informerte fader Hervia erkebiskop Carlos Oviedo Cavada av Santiago de Chile. Han håpet at hans rapporter ville nå den apostoliske nuntius, og få Vatikanet til å starte en etterforskning. Biskopene fortalte ham at Schönstattbevegelsen var klar over problemet og rådet til tålmodighet.[8]
Fratreden
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II innvilget erkebiskop Cox’ fratreden som erkebiskop av La Serena 16. april 1997. Psykiske helseproblemer ble sagt å forklare avskjeden lenge før den vanlige pensjoneringsalderen på 75 år.[9]
Fra 1997 til 2002 utførte han administrative oppdrag i Roma og i Colombia, og forlot deretter Chile permanent for å bo ved Schönstattbevegelsens sentrale hovedkvarter i Tyskland etter anmodning fra Bispekongregasjonen.[10] Der arbeidet han med oversettelser.[11] Flere år senere, i 2018, sa Schönstattfedrene at de hadde sviktet ved å unnlate å følge opp på de fremlagte opplysninger om Coxs overgrep da han forlot La Serena.[9]
I 2002, da han fikk vite at to aviser, La Nación og La Tercera, var i begrep med å rapportere omstendighetene rundt erkebiskop Cox' avgang,[8] avslørte kardinal Francisco Javier Errázuriz Ossa, erkebiskop av Santiago de Chile, at Cox hadde trukket seg frivillig på grunn av anklager om seksuelle overgrep. Han sa at «hans affektivitet og ekspressivitet hadde vekket mistanker og tolkninger rundt ham som gjorde det veldig vanskelig for ham å fortsette sitt virke i La Serena», og at han ikke hadde vært i stand til å endre sin væremåte selv etter at han var blitt oppfordret til det av venner og overordnede. Han sa at Cox uttrykte «noe sprudlende hengivenhet» overfor alle, selv om han medgav at den var «mer overraskende med hensyn til barn». Han sa at anklagene mot Cox var ikke var bevis. Han sa at rettssystemet burde få gå sin gang. Cox' etterfølger, erkebiskop Manuel Gerardo Donoso Donoso, sa at han hadde mottatt flere klager som han anså som ukontrollerbare, og at alle kunne se at Cox var «kanskje overdrevent kjærlig». Han sa: «Jeg vil gjerne fortelle folket i La Serena at noen føler seg såret, andre overrasket over, at vi slutter rekkene rundt Kristus. Pastorer er svake, vi er mennesker, og vi har mange vanskeligheter. Hvis noen har handlet feil, beklager jeg dette ydmykt, i Kirkens navn.»[12]
Fra Colombia, der han arbeidet for Consejo Episcopal Latinoamericano (CELAM), avga Cox en uttalelse: «Jeg beklager den mørke siden av meg som er i motstrid mot evangeliet»[11] (…Pido perdón por este lado oscuro que hay en mí y que se opone al Evangelio.)
I juni 2018 varslet Abel Soto til Vatikanets spesialutsendinger som granske overgrepsproblematikken innen den chilenske kirke at han var blitt utsatt for overgrep fra Cox, både som barn i Chillán og som universitetsstudent i La Serena. Han impliserte også Coxs forgjenger i La Serena, erkebiskop Bernardino Piñera Carvallo, for å ha tolerert Cox' oppførsel. Han ga sivile myndigheter samme informasjon i august, og tre andre personer fremla også sine anklager omtrent ved samme tid.[9]
Straffemessig laisering
[rediger | rediger kilde]Den 11. oktober 2018 laiserte pave Frans den da 84 år gamle erkebiskop Cox: Han var ikke lenger prest, og han kunne ikke anke avgjørelsen.[13] Han forble medlem av Schönstattbevegelsen, hvis ledere kunngjorde at de beordret en medisinsk evaluering for å avgjøre om Cox var skikket til å returnere til Chile for rettsprosesser der.[14] Han ble meldt om å lide av senil demens og i behov for sykepleie.[10]
Cox var gjenstand for en strafferettslig etterforskning i Tyskland med hensyn til misbruk av en mindreårig som var påstått å ha skjedd der i landet i 2004,[15] basert på en klage sendt til Schönstattfedrene sent i 2017, og overbragt av dem til tyske myndigheter og Kongregasjonen for troslæren.[10]
Død
[rediger | rediger kilde]Den 12. august 2020 døde Cox i Santiago de Chile av respirasjonssvikt og multisystemisk organsvikt, i en alder av 86 år.[16] På tidspunktet for sin død ventet Cox på at en eventuelt rettssak skulle berammes; og var av den grunn blitt nødsaget å returnere til Chile fra Tyskland, der han bodde mellom 2002 og 2019.[16] Cox ble også gravlagt samme dag med alle fire av sine brødre til stede[16] i en privat seremoni.[17][18][19][20]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Aloisius Muench (1889–1962) *1959
- Kardinal Opilio Rossi (1910–2004) *1953
- Kardinal Raúl Silva Henríquez (1907–1999) *1959
- Erkebiskop Francisco José Cox Huneeus P. Schönstatt (1933–2020) *1974[21] (laisert 2018)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID cox, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.24horas.cl[Hentet fra Wikidata]
- ^ A los 86 anos murió Francisco José Cox, quien fue expulsado del sacerdozio por abusos sexuales
- ^ a b Productor Tomás Cox: "Nuestra familia está muy afectada y con mucho dolor"
- ^ a b c d e Conferencia Episcopal de Chile: Episcopado Chileno: Monseñor Francisco José Cox Huneeus, lest 15. oktober 2018.
- ^ Heinrich Tenhumberg: Als Weihbischof auf dem Konzil. Tagebuchnotizen 1962–1965. Herausgegeben von Joachim Schmiedl. Aschendorff, Münster 2015, ISBN 978-3-402-13114-5, her: Aufzeichnungen aus der ersten Konzilsperiode, Tirsdag, 16. oktober 1962.
- ^ [url=http://radiodifusionnublensina.blogspot.com/2011/05/historia-de-la-radiodifusion-nublensina.html istoria de la radiodifusión ñublensina], Nettsiden til radiodifusión ñublensina, 22. mai 2011, lest 17. septembwr 2020
- ^ a b Matus, Alejandra (3. november 2002). «Los archivos secretos Cox». La Nación (på spansk).
- ^ a b c San Martín, Inés (8. oktober 2018). «Archbishop becomes latest Chilean cleric to face abuse charges». Crux. Arkivert fra originalen 28. januar 2019. Besøkt 7. juni 2023.
- ^ a b c «Comunicados sobre situación de obispo Francisco José Cox» (pressemelding) (på spansk). 5. oktober 2018. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 7. juni 2023.
- ^ a b «El ostracismo de monseñor Cox». La Nación (på spansk). 9. mai 2010. Arkivert fra originalen 13. mai 2010. Besøkt 7. juni 2023. «Pido perdón por este lado oscuro que hay en mí y que se opone al Evangelio.»
- ^ «Iglesia reconoce que recibió nueve denuncias contra Cox». La Nación (på spansk). 2. november 2002. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 7. juni 2023.
- ^ «Holy See Press Office Communiqué, 13.10.2018» (pressemelding). Holy See Press Office. 13. oktober 2018.
- ^ «Declaración de los Padres de Schoenstatt» (PDF) (pressemelding) (på spansk). 13. oktober 2018.
- ^ Knipp, Kersten; Strack, Christoph (5. oktober 2018). «Chiles Missbrauchskandal: Ein Fall für die deutsche Justiz». Deutsche Welle (på tysk).
- ^ a b c «Ex-archbishop in Chile dies before facing trial for sex abuse».
- ^ Muere ex arzobispo de La Serena Francisco Cox: Estaba acusado de abuso sexual, 24 Horas, 17. september 2020
- ^ A los 86 años murió Francisco José Cox, quien fue expulsado del sacerdocio por abusos sexuales, La Nación, 12. august 2020
- ^ Claire Lesegretain: Un ancien archevêque chilien décède avant d’avoir été jugé pour abus sexuel, La Croix, 14. august 2020, lest 17. september 2020
- ^ Missbrauch: Aus dem Klerikerstand entlassener Erzbischof Cox gestorben, katholisch.de, 13. august 2020, lest 17. desember 2020
- ^ www.catholic-hierarchy.org: cox, lest 13. februar 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografía en www.iglesia.cl
- Conferencia Episcopal de Chile - 5 de noviembre de 2002 Horas dolorosas llaman a la conversión
- Agencia Católica de Informaciones - 6 de noviembre de 2002 Noticias 06-11-02
- Reportaje La Nación Domingo - 3 de noviembre de 2002 Los archivos secretos Cox
- Cruzat, Virginia. (1992) Marcela Paz: un mundo incógnito. Editorial Universitaria. 123 páginas
- REPORTAJE TVN - CHILE https://www.24horas.cl/nacional/la-carpeta-secreta-de-francisco-jose-cox-que-relata-supuestos-abusos-y-violaciones-a-mas-de-40-ninos-3244803