Francisco F. Claver
| Francisco F. Claver | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1929[1][2] Bontoc | ||
| Død | 1. juli 2010[1][2][3] (81 år) Manila | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1961–), katolsk biskop (1969–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ateneo de Manila University University of Colorado | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
Francisco F. Claver S.J. (født 20. januar 1929 i Bontoc i Mountain Provinces på De filippinske øyer, død 1. juli 2010 i Manila) var en katolsk prelat og biskop på Filippinene. Han var kjent ved tilnavnet «Ikoy» blant sin egen folkegruppe, igorotene. Han ble ansett som en enestående personlighet i den asiatiske katolske kirke.[4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
Francisco Funaay Claver sluttet seg til jesuittene i Quezon City, studerte ved Baguio City Seminary, så fortsatte han med filosofistudier ved St. Berchmans College i India og teologi ved Woodstock College i USA, og tok sin doktorgrad i antropologi fra University of Colorado i Boulder i USA.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest den 18. juni 1961 i Woodstock i Maryland i USA.
Biskop og prelat for Malaybalay[rediger | rediger kilde]
I 1969 ble han utnevnt av pave Paul VI til titulærbiskop av Nationa og utnevnt til den første prelat avprelaturet Malaybalay. Han ble ordinert til biskop den 22. august 1969 i Baguio City av erkebiskop Carmine Rocco, nuntius til Filippinene; medkonsekratorer var Teofilo Camomot Bastida, koadjutor-erkebiskop av Cagayan de Oro, og William Brasseur C.I.C.M., apostolisk vikar av Mountain Provinces (Montagnosa).
Han var den første katolske biskop av den etniske gruppen igorotene.
Med opphøyelsen av prelaturet til bispedømmet Malaybalay i 1982, ble han utnevnt til den første biskopen der av pave Johannes Paul II.
Han var en myndig forsvarer av menneskerettighetene, særlig under de første årende av krigstilstanden som var blitt utropt på Filippinene av president Ferdinand Marcos. Han var en av «The Magnificent 7», en gruppe pro-aktive katolske biskoper som uten frykt tidlig lot sin kritikk av og opposisjon mot Marcos-regimet gjenlyde i samfunnet[5] ved et protestbrev de forfattet og offentliggjorde i 1972. De andre biskopene var Felix Perez, Antonio Fortich, Jesus Varela, Orlando Quevedo, Federico O. Escaler og Julio Xavier Labayen.
I 1984 trakk han seg fra stillingen som biskop av Malaybalay.
Francisco Claver var medlem av Det pavelige råd for dialog med ikke-troende i Roma fra 1973 til 1979 og leder for Den biskoppelige kommisjon for ikke-troende i Manila fra 1974 til 1978. I 1983 ble han formann for Episcopal Commission for Indigenous Filipinos.
I 1986 publiserte den filippinske bispekonferanse en tekst som sterkt kritiserte president Marcos og hans ledelse av landet. Dette dokumentet, som satte i gang People's Power Revolution-bevegelsen og førte til diktatorens fall, ble faktisk skrevet i store trekk av Francisco Claver, daværende president for bispekonferansens rettferdighets- og fredskommisjon.
Apostolisk vikar av Bontoc-Lagawe[rediger | rediger kilde]
I 1995 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Bontoc-Lagawe. I 2004 ble hans aldersbetingede avskjedssøknad innvilget.
Fra 1995 til 1999 var han formann for kommisjonen for sosiale anliggender, rettferdighet og fred innen Den filippinske katolske bispekonferanse (CBCP).
I 1984 ble han assosiert medlem av Institutt for kirke og sosiale anliggender. Han var gjesteprofessor ved East Asian Pastoral Institute (EAPI) i Quezon City, et institutt ved Ateneo de Manila. Han var også sekretær for jesuittenes apostolater i Øst-Asia og Oseania.[4]
Clavers ekklesiologi vektla betydningen av en deltakende kirke som en nødvendighet fpr å gjennomføre det aggiornamento som Andre Vatikankonsil gikk inn for. Ham var av den mening at Basic Ecclesial Communities (BECs) eller Basic Christian Communities (BCCs) er de promære og særegne rammer og mekanismer for deltakelse og kirkelig fornyelse.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Carmine Rocco (1912–1982) *1961
- Biskop Francisco Funaay Claver (1929–2010) *1969[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, oppført som Francisco F. Claver, Pontificia Università della Santa Croce ID 136791[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gmanews.tv[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Philippinen: Bischof em. Claver gestorben, Radio Vatikan, 5. juli 2010.
- ^ «Church mourns death of Bishop Labayen, ‘a strong voice of the poor’». CBCP News. Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 14. juni 2018.
- ^ Claver, Francisco (1985). «The Church in Asia: Twenty Years After Vatican II». East Asian Pastoral Institute. 22 (4): 316–323.
- ^ www.catholic-hierarchy ataviado, lest 21. oktober 2022