Anthony Ashley Cooper, 3. jarl av Shaftesbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anthony Ashley Cooper, 3. jarl av Shaftesbury
Anthony Ashley Cooper, 3. Earl of Shaftesbury.jpg
Født26. feb. 1671[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]Rediger på Wikidata
Død4. feb. 1713[1][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Napoli[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, skribent, politikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Englands parlament, Member of the 1695-98 ParliamentRediger på Wikidata
Utdannet ved Winchester CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle Jane Ewer (1709–)[7][8]Rediger på Wikidata
Far Anthony Ashley-CooperRediger på Wikidata
Mor Dorothy Ashley-Cooper, Countess of ShaftesburyRediger på Wikidata
Søsken Maurice AshleyRediger på Wikidata
Barn Anthony Ashley-CooperRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket England, Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Church of St Giles, Wimborne St GilesRediger på Wikidata

Anthony Ashley Cooper, 3. jarl av Shaftesbury, (født 26. februar 1671 i London, død 4. februar 1713 i Napoli) var en engelsk politiker, moralfilosof, forfatter og filantrop fra tidlig opplysningstid.

Liv[rediger | rediger kilde]

Shaftesburys farfar, Anthony Ashley Cooper, 1. jarl av Shaftesbury, var grunnlegger av det engelske Whig-partiet og en framstående politiker under det engelske interregnum og i Karl IIs regjeringstid. Shaftesbury fikk undervisning av farfarens venn, John Locke. Da farfaren døde, ble Shaftesbury sendt på kostskolen Winchester College.

I tråd med familietradisjonen ble Shaftesbury Whig-politiker. Han satt i Underhuset i 1695 til 1698, og da han overtok jarletittelen i 1701 fikk han plass i Overhuset. På grunn av dårlig helse avsluttet han den politiske karrieren allerede med Vilhelm IIIs død i 1702, og konsentrerte seg deretter om filosofiske og litterære sysler.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Shaftesbury beskjeftiget seg utelukkende med etikk, estetikk og religion. Han foraktet logikk, som han så på som et instrument for pedantiske spissfindigheter og et emne som fikk for mye oppmerksomhet på universitetene. Som politisk tenker gjennomsyres han av en grunnleggende tro på betydningen av frihet, avviser alle avskygninger av absolutisme og tyranni og argumenterer energisk til fordel for fri offentlig debatt og religiøs toleranse. Religiøs tro mente han burde baseres på fornuft og observasjon heller enn på skrifttrohet og åpenbaringer.

I sitt mest innflytelsesrike verk, Characteristicks of Men, Manners, Opinions, Times (1711), gir Shaftesbury klare indikasjoner på en religiøs skepsis, og han ble derfor angrepet av kristne apologeter som John Leland (1691–1766), William Warburton (1698–1779), George Berkeley og andre.

Shaftesburys tenking er grunnlagt på en forestilling om at mennesket grunnleggende sett ønsker orden og harmoni, og at en korrekt vurdering av moralitet, skjønnhet og religion må ta utgangspunkt i dette ønsket. Av Shaftesburys prinsipp følger:

  1. Evnen til å skille mellom rett og galt er et av menneskets iboende egenskaper.
  2. Moral er uavhengig av teologi, og handlingers moralske kvaliteter kan fastslås uavhengig av guds vilje.
  3. Det avgjørende kriteriet for å bedømme en handling er det bidraget den gir til den allmenne harmoni eller velbefinnende.
  4. Driftene og intellektet konkurrerer om å avgjøre en handling.
  5. Moralfilosofenes oppgave er ikke å løse problemer som fri vilje og determinisme.

Ry og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sammen med blant andre John Toland, Matthew Tindal og Anthony Collins tilhørte Shaftesbury en krets engelske «fritenkere» og tidlige deister, og fikk innflytelse på betydelige franske deister som Voltaire og Rousseau.

Shaftesbury idé om et moralsk kompass (moral sense) fikk stor innflytelse på engelsk språkfilosofi, og påvirket tenkere som Francis Hutcheson, Joseph Butler, David Hume og Adam Smith. Den tyske romantikkens idé om «kreativ fantasi» stammer fra Shaftesburys begrep om entusiasme.

I sin egen tid ble Shaftesbury regnet blant de mest betydelige filosofene. Han fikk stor innflytelse på 1700- og 1800-tallet, men på 1900-tallet ble han hovedsakelig neglisjert. Forskningen rundt ham har tatt seg opp igjen på 2000-tallet.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • An Inquiry Concerning Virtue or Merit. 1683
  • Preface to the Sermons of Dr. Whichcote. 1698
  • Concerning Enthusiasm to Lord Somers. 1708
  • Sensus Communis, an Essay on the Freedom of Wit and Humour. 1709
  • The Moralists, a Philosophical Rhapsody. 1709
  • Soliloquy, or Advice to an Author. 1709
  • Characteristics of Men, Manners, Opinions, Times. 1711
  • A Notion of the Historical Draught or Tablature of the Judgment of Hercules.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 55648, oppført som Anthony Ashley Cooper Shaftesbury[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, oppført som Shaftesbury, InPhO ID thinker/3882, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118613693, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p2719.htm#i27184, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Anthony Ashley-Cooper, 3rd Earl of Shaftesbury – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Wikisource-logo.svg (en) Wikisource: Anthony Ashley Cooper (1671–1713) – Originaltekster
Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Anthony Ashley-Cooper, 3rd Earl of Shaftesbury – sitater