Françoise Henry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Françoise Henry
Født16. juni 1902
Paris
Død10. februar 1982 (79 år)
Auxerre
Utdannet ved Lycée Molière, École du Louvre, Universitetet i Paris, Sorbonne
Beskjeftigelse Antropolog, arkeolog, kunsthistoriker
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Royal Irish Academy (1949–)
Utmerkelse Ridder av Æreslegionen (1947), æresdoktor (1963)

Françoise Henry (født 16. juni 1902 i Paris, død 10. februar 1982 i Auxerre)[1] var en fransk forsker med kunst og kunsthåndverk fra tidlig irsk middelalder som fagfelt. Hun arbeidet for University College Dublin i tiden fra 1934 til 1974.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henry var født i Paris men vokste opp i Limousin. Hun var eneste barn av Jeanne Henry (født Clément) og René Henry, assisterende chef de cabinet for presidenten for det franske deputertkammer, professor ved L'École des Sciences Politiques og forfatter. Faren forlot familien i Françoises barndom. Hennes bestefar, Charles Clément (1821-1887), far kunstskribent og filosof, og hans innflytelse satte et preg på henne under hennes besøk hos bestemoren nær Paris.[2]

Etternavnet var opprinnelig stavet Henri.

Hun studerte ved École du Louvre under keltologen Henri Hubert.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Henrys første betydelige utgivelse var Les Tumulus du Départment de la Côte-d’Or, en omfattende avhandling av gravanlegg i jernalderen ved Côte-d'Or i Frankrike. Hun studerte kunsten under karolingerne, og annen middelalderkunst og det var hennes interesse for kunsten under middelalderen som førte henne til Irland og University College Dublin, særlig etter et besøk på slutten av 1920-tallet hvor hun fikk studere de to Ahenny-høykorsene i sandstein fra 700-tallet i grevskapet Tipperary. I 1928 publiserte hun sin første artikkel om irsk middelalderkunst, La chapelle de Cormac à Cashel.[3]

På University College Dublin begynte hun i 1934 som utvekslingsforeleser i fransk. På 1940-tallet foreleste hun i arkeologi og europeisk kunst samtidig mens hun arbeidet med studiet av irske oldtidsgjenstander og samlet en stor samling av illustrasjoner av irsk kunst i form av trykk og fotografier. En tid senere ble hun direktør for studiet av arkeologi og kunsthistorie av europeisk maleri.

Hun utførte en betydelig med arkeologisk utgravning i Glendalough, en landsby ved ruinene av et kloster i Wicklow, ved Iniskeaøyene utenfor kysten av grevskapet Mayo, og andre steder, men var hovedsakelig kjent som forsker på irsk kunst fra tidlig irsk middelalder. I 1940 publiserte hun Irish Art, en omfattende studie som kombinerte resultatet av manuskripter, skulptur, og metallarbeid i Irland.

Under andre verdenskrig har hun involvert i evakueringene av gjenstander fra museer i Frankrike og London, som sekretær for kommisjonen for bevaringen av kunst i det okkuperte Europa. Senere under krigen arbeidet hun i krigsindustrien i England, og så som ambulansesjåfør i Frankrike fra 1944.

Høydepunktet i hennes publisering var et verk i tre bind på fransk og engelsk som kom i tiden mellom 1963 og 1970; L’Art irlandais, irsk kunst i den tidlige kristne perioden, under invasjonene fra vikingene og romansk tid.[3]

Henry ble pensjonert fra universitet i 1974, det samme året hvor den moderne utgivelsen av Kellsboken kom ut, og hvor hun selv hadde skrevet teksten for reproduksjonene. Hun var den som hadde identifiserte de ulike skriverne i det opprinnelige manuskriptet,

Hennes siste år tilbrakte hun ved sitt hjem i Lindry i Frankrike hvor hun døde i 1982.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ancient art in high crosses». Irish Times. 27. oktober 2007
  2. ^ Richardson, Hilary (2009). «Henry, Françoise». I McGuire, James; Quinn, James. Dictionary of Irish Biography. Cambridge: Cambridge University Press. 
  3. ^ a b Henry, Françoise, UCD Archives