François Truffaut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
François Truffaut
François truffaut.jpg
François Truffaut i 1967
Født 6. februar 1932
Paris
Død 21. oktober 1984 (52 år)
Neuilly-sur-Seine
Gravlagt Cimetière de Montmartre
Ektefelle Madeleine Morgenstern
Barn Éva Truffaut
Yrke Filmregissør, manusforfatter, skuespiller, filmprodusent
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Religion Katolisisme
Utmerkelser Best regissør, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Prix Louis-Delluc, National Board of Review Award for Best Foreign Language Film, National Board of Review Award for Best Director, New York Film Critics Circle Award for Best Film, National Society of Film Critics Award for Best Director, Oscar for beste fremmedspråklige film, New York Film Critics Circle Award for Best Director, British Academy Film Award for beste film, BAFTA for beste regi, National Board of Review Award for Best Foreign Language Film, César Award for Best Writing, César du meilleur film, César du meilleur réalisateur, David Luchino Visconti
IMDb IMDbRedigere på wikidata

François Truffaut (født 6. februar 1932 i Paris, død 21. oktober 1984 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk filmregissør, manusforfatter, skuespiller og filmprodusent. Som filmkunstner er Truffaut et ikon i den franske filmindustrien, og en viktig del av den nye bølgen innen fransk film.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

François Truffaut mor, Janine de Monferrand, arbeidet som sekretær i avisen L'Illustration og hans far var ukjent. Den 9. november 1933 giftet Janine de Monferrand seg med arkitekten Roland Truffaut. Etter bryllupet valgte Roland Truffaut å adoptere François.

I 1968 engasjerte François Truffaut en privatdetektiv for å finne ut av hvem som var hans biologiske pappa. Privatdetektiven kom frem til at faren var Roland Lévy, født i 1910 i Bayonne, som arbeidet som tannlege.[1]

François Truffaut sluttet på skolen ved fjorten års alder for å i 1953 å begynne å skrive filmkritikk for tidskriftet Cahiers du cinéma, som andre størrelser som Jean-Luc Godard og Alain Resnais også skrev för.

Regissør[rediger | rediger kilde]

Senere begynte Truffaut å regissere, og slo igjennom stort med debutfilmen På vei mot livet (1959). Det er en film som ofte nevnes som en av filmhistoriens viktigste og beste filmer. Den er en usentimental, gripende og delvis selvbiografisk barndomsskildring.

I De 400 slagen fikk publikum for første gången stifte bekjentskap med Antoine Doinel, Truffauts alter ego. Denne, spilt av Jean-Pierre Léaud, dukker senere opp i ytterligere tre av Truffauts langfilmer. I Stjålne kyss (1968), Elsker – elsker ikke (1970) og Kjærlighet på flukt (1979) skildres Doinels og Christine Darbons (Claude Jade) tiltagende voksenhet og videre erfaringer i livet.

I 1962 fulgte François Truffaut opp med den kritikerroste To menn og en kvinne, med blant andre Jeanne Moreau.

Han medvirket også som skuespiller i filmer og blant dem kan nevnes Steven Spielbergs Nærkontakt av tredje grad (1977).

François Truffauts grav.

François Truffaut døde 52 år gammel på et sykehus i Neuilly-sur-Seine. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Filmografi som regissør[rediger | rediger kilde]

  • 1959: På vei mot livet (Les quatre cents coups)
  • 1960: Skyt på pianisten (Tirez sur le pianiste)
  • 1962: To menn og en kvinne (Jules et Jim)
  • 1964: Din myke hud (La Peau douce)
  • 1966: Fahrenheit 451
  • 1968: Brud i sort (La Mariée était en noir)
  • 1968: Stjålne kyss (Baisers volés)
  • 1969: Havfruen fra Mississippi (La sirene du Mississippi)
  • 1970: Ulvegutten (L'Enfant sauvage)
  • 1970: Elsker – elsker ikke (Domicile conjugal)
  • 1971: Jomfruene og franskmannen (Les deux anglaises et le continent)
  • 1972: Une belle fille comme moi
  • 1973: Natteffekt (La Nuit américaine)
  • 1975: Historien om Adele H. (L'Histoire d'Adèle H.)
  • 1976: Lommepenger (L'argent de poche)
  • 1977: Mannen som elsket kvinner (L'Homme qui aimait les femmes)
  • 1978: La Chambre verte
  • 1979: Kjærlighet på flukt (L'amour en fuite)
  • 1980: Siste trikk (Le dernier metro)
  • 1981: Kvinnen i nabohuset (La Femme d'à côté)
  • 1983: Endelig søndag (Vivement dimanche!)

Filmografi som skuespiller (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1970: Ulvegutten (L'Enfant sauvage)
  • 1973: Natteffekt (La Nuit américaine)
  • 1978: La Chambre verte
  • 1982: Nærkontakt av tredje grad

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «François Truffaut». L'Express. 1 juli 2001. Besøkt 21. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

regissørstubbDenne biografien om en regissør er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.