François Truffaut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
François Truffaut
François Truffaut (1965).jpg
Født6. februar 1932
Paris
Død21. oktober 1984 (52 år)
Neuilly-sur-Seine
GravlagtCimetière de Montmartre
Barn Éva Truffaut
Yrke Filmregissør, manusforfatter, skuespiller, filmprodusent
NasjonalitetFrankrike
Språkfransk
LivssynKatolisisme
Utmerkelser
18 oppføringer
Best regissør, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film, Prix Louis-Delluc, National Board of Review Award for Best Foreign Language Film, National Board of Review Award for Best Director, New York Film Critics Circle Award for Best Film, National Society of Film Critics Award for Best Director, Oscar for beste fremmedspråklige film, New York Film Critics Circle Award for Best Director, British Academy Film Award for beste film, BAFTA for beste regi, National Board of Review Award for Best Foreign Language Film, César Award for Best Writing, César du meilleur film, César du meilleur réalisateur, David Luchino Visconti
IMDbIMDbRedigere på wikidata

François Truffaut (født 6. februar 1932 i Paris, død 21. oktober 1984 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk filmregissør, manusforfatter, skuespiller og filmprodusent. Som filmkunstner er Truffaut et ikon i den franske filmindustrien, og en viktig del av den nye bølgen innen fransk film.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

François Truffauts mor, Janine de Monferrand, arbeidet som sekretær i avisen L'Illustration. Hans far var ukjent. Den 9. november 1933 giftet Janine de Monferrand seg med arkitekten Roland Truffaut. Etter bryllupet valgte Roland Truffaut å adoptere François.

I 1968 engasjerte Truffaut en privatdetektiv for å finne ut av hvem som var hans biologiske far. Privatdetektiven kom frem til at faren var Roland Lévy, født i 1910 i Bayonne, som arbeidet som tannlege.[1]

Truffaut sluttet på skolen da han var fjorten år for å i 1953 å begynne å skrive filmkritikk for tidsskriftet Cahiers du cinéma, som andre størrelser som Jean-Luc Godard og Alain Resnais også skrev för.

Regissør[rediger | rediger kilde]

Senere begynte Truffaut å regissere, og slo igjennom stort med debutfilmen På vei mot livet (1959). Det er en film som ofte nevnes som en av filmhistoriens viktigste og beste filmer.[trenger referanse] Den er en usentimental, gripende og delvis selvbiografisk barndomsskildring.[trenger referanse]

I De 400 slagen fikk publikum for første gang stifte bekjentskap med Antoine Doinel, Truffauts alter ego. Denne, spilt av Jean-Pierre Léaud, dukker senere opp i ytterligere tre av Truffauts langfilmer. I Stjålne kyss (1968), Elsker – elsker ikke (1970) og Kjærlighet på flukt (1979) skildres Doinels og Christine Darbons (Claude Jade) tiltagende voksenhet og videre erfaringer i livet.

I 1962 fulgte Truffaut opp med To menn og en kvinne, med blant andre Jeanne Moreau.

I 1973 var han gjest ved Filmfestivalen i Drøbak.[2]

Han medvirket også som skuespiller i filmer, blant annet Steven Spielbergs Nærkontakt av tredje grad (1977).

François Truffauts grav.

François Truffaut døde 52 år gammel på et sykehus i Neuilly-sur-Seine. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Filmografi som regissør[rediger | rediger kilde]

  • 1959: På vei mot livet (Les quatre cents coups)
  • 1960: Skyt på pianisten (Tirez sur le pianiste)
  • 1962: To menn og en kvinne (Jules et Jim)
  • 1964: Din myke hud (La Peau douce)
  • 1966: Brennpunkt Fahrenheit 451 (Fahrenheit 451)
  • 1968: Brud i sort (La Mariée était en noir)
  • 1968: Stjålne kyss (Baisers volés)
  • 1969: Havfruen fra Mississippi (La sirene du Mississippi)
  • 1970: Ulvegutten (L'Enfant sauvage)
  • 1970: Elsker – elsker ikke (Domicile conjugal)
  • 1971: Jomfruene og franskmannen (Les deux anglaises et le continent)
  • 1972: Une belle fille comme moi
  • 1973: Natteffekt (La Nuit américaine)
  • 1975: Historien om Adele H. (L'Histoire d'Adèle H.)
  • 1976: Lommepenger (L'argent de poche)
  • 1977: Mannen som elsket kvinner (L'Homme qui aimait les femmes)
  • 1978: Det grønne rommet (La Chambre verte)
  • 1979: Kjærlighet på flukt (L'amour en fuite)
  • 1980: Siste trikk (Le dernier metro)
  • 1981: Kvinnen i nabohuset (La Femme d'à côté)
  • 1983: Endelig søndag (Vivement dimanche!)

Filmografi som skuespiller (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1970: Ulvegutten (L'Enfant sauvage)
  • 1973: Natteffekt (La Nuit américaine)
  • 1978: La Chambre verte
  • 1982: Nærkontakt av tredje grad

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L'Express. 1 juli 2001 http://www.lexpress.fr/culture/livre/francois-truffaut_804654.html. Besøkt 21. august 2014.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp); |seksjon= ignorert (hjelp)
  2. ^ Filmfestivalen i Drøbak sluttet med gyldne reker. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 22. september 1973. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

regissørstubbDenne biografien om en regissør er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.